Hopp til innhold

Meny

  1. Trakassering må på dagsorden

    Trakassering må på dagsorden Biolog Nils Christian Stenseth har gjort intellektuell trakassering i veilederforholdet til et tema. Det er han nokså alene om. Stenseth har stort sett fått ros for dette, men også noen sure kommentarer.

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2012-2/Trakassering må på dagsorden/

  2. Fire stemmer om forskningsetikk

    Fire stemmer om forskningsetikk Kurs i forskningsetikk gir knagger for god forståelse, men det er først gjennom egen forskning - i møte med etiske dilemma - at vi virkelig forstår. Læringen pågår gjennom hele prosjektet, og veileder spiller en

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2012-2/Fire stemmer om forskningsetikk/

  3. Forskeren i forskningsprosessen

    Forskeren i forskningsprosessen Forskeren i forskningsprosessen: En metodebok om situering* Forfattere: Cecilie B. Neumann og Iver B. Neumann Antall sider: 119 Forlag: Cappelen Damm Akademisk, 2012 To forfattere står bak  en liten bok

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2012-2/Forskeren i forskningsprosessen/

  4. Nytt nettverk: Forskningsetisk forum

    Nytt nettverk: Forskningsetisk forum Erfaringsutveksling på tvers av fag og institusjoner skal fremme forskningsetisk refleksjon på institusjonene. Det er målet med samarbeidet i det nye nettverket.  Vår kartlegging viser at det allerede

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2012-2/Nytt nettverk: Forskningsetisk forum /

  5. Tvil som våpen

    Tvil som våpen Tvilen er vitenskapens kronjuvel. Det er den som driver vitenskapen framover. Men hvor går grensen mellom sunn skepsis og å bruke tvil som bevisst våpen for å diskreditere andre forskere?  Tvil kan skjerpe forskningens

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2012-2/Tvil som våpen/

  6. 22. juli - forskning

    22. juli - forskning Det er med ydmykhet og respekt jeg går på en slik oppgave. En så stor tragisk hendelse berører hele samfunnet. Forskningen som følger, vil møte på mange og nye etiske utfordringer, sier den nye sekretariatslederen. Nils

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2012-2/22. juli - forskning /

  7. politikultur

    Stig O. Johannessen: Politikultur - Identitet, makt og forandring i politiet Analyse av kulturen i politiet, med politiets aksjon 22. juli, og etterspillet etter 22. juli-kommisjonens rapport som case Omtale fra forlaget Etter 22. juli 2011 ble

    /Vårt arbeid/Om oss/Koordinering av 22.juli-forskning/Publikasjoner/Bøker og antalogier/politikultur/

  8. Deling av data og 22. juli-forskning

    Deling av data og 22. juli-forskning Nils Olav Refsdal i De nasjonale forskningsetiske komiteene leder arbeidet med å koordinere 22. juli-forskningen. Han forteller at datadeling nå er et tema i koordineringsgruppa. Nils Olav Refsdal i De

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-2/Deling av data og 22. juli-forskning/

  9. Forsker: Ikke en selvfølge å dele

    Forsker: Ikke en selvfølge å dele Forskere som har gjort en kjempejobb med en studie, kan føle seg «overkjørt» hvis det bare blir bestemt av andre at de må dele dataene sine, mener Øivind Ekeberg. Han har lagt ned mye tid og engasjement

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-2/Forsker: Ikke en selvfølge å dele/

  10. Noe forskningsslitasje

    Noe forskningsslitasje l tross for koordinering av forskningen etter terroren 22. juli, er det en viss forskningsslitasje blant de berørte, mener psykiater Øivind Ekeberg ved Oslo Universitetssykehus. Dette viser at koordinering var svært viktig.

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-2/Noe forskningsslitasje/

  11. Datadeling krever erfaring

    Datadeling krever erfaring Datadeling blir først en ressurs når premissene for flerbruk er lagt i forkant. Forskere og institusjoner har mye å hente i utvikling av slik kompetanse. – Vi har bred erfaring med empirisk forskning; derfor kom vi

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-2/Datadeling krever erfaring/

  12. Vil endre insentivstrukturen

    Vil endre insentivstrukturen Det er noe grunnleggende galt med dagens forskningssystem, hevder Elizabeth Iorns, som står bak The Reproducibility Initiative. Hun mener nøkkelen til bedre forskning er systemer for å belønne reproduserbare

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-2/Vil endre insentivstrukturen/

  13. Den barmhjertige samaritan

    "Den barmhjertige samaritan" Eksperimentet «Den barmhjertige samaritan» er et eksempel på en type forskning der deltakerne blir holdt for narr, og der det sentrale forskningsetiske kravet om informert samtykke dermed ikke oppfylles.  

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-2/Den barmhjertige samaritan/

  14. Forskningsplagiat – hvorfor så kritikkverdig?

    Forskningsplagiat – hvorfor så kritikkverdig? Plagiat er å kopiere tanker og tekst fra andre og utgi det som sitt eget. Det er bred enighet blant forskere og forskningsetikere, nasjonalt og internasjonalt, om en slik generell forståelse, inklusive

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-2/Forskningsplagiat – hvorfor så kritikkverdig?/

  15. Takk for din påmelding!

    Takk for din påmelding! Påmeldingen er registrert. Velkommen til frokostseminar 14. juni på Litteraturhuset. Tilbake til programmet for seminaret Ønsker du info om flere arrangementer og nyheter fra De nasjonale forskningsetiske komiteene? Meld

    /Aktuelt/Nyheter/Påmelding til frokostseminar/Takk for din påmelding!/

  16. Are self-narratives strategic or determined, unified or fragmented

    Are self-narratives strategic or determined, unified or fragmented? Reading Breivik’s Manifesto in light of narrative criminology Sveinung Sandberg, institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo i Acta

    /Vårt arbeid/Om oss/Koordinering av 22.juli-forskning/Publikasjoner/Vitenskaplige publikasjoner/Are self-narratives strategic or determined, unified or fragmented/

  17. Psychosocial functioning

    Post traumatic stress symptoms, psychosocial functioning, quality of life and their relationship to physical injury in adolescents and their relatives after the act of terrorism 22. July 2011. Oslo universitetssykehus ved Trond Diseth og Ingrid

    /Vårt arbeid/Om oss/Koordinering av 22.juli-forskning/Pågående prosjekter/Prosjekter som er i kontakt med de berørte/Psychosocial functioning/

  18. kronisk smerte

    Forekomst av kronisk smerte blant de som ble rammet av 22.juli-handlingene Ved Oslo universitetssykehus, prosjektleder er Johan Ræder Prosjektet ser på forekomst og årsaker til kronisk smerte blant de som ble skadet i Regjeringskvartalet og på

    /Vårt arbeid/Om oss/Koordinering av 22.juli-forskning/Pågående prosjekter/Prosjekter som er i kontakt med de berørte/kronisk smerte/

  19. Ungdomsvalget 2011

    Ungdomsvalget 2011 Johannes Bergh og Guro Ødegård, Institutt for samfunnsforskning i Norsk statsvitenskaplig tidsskrift Sammendrag In the Norwegian Local Elections of 2011, 64.5 percent of eligible voters turned out to vote; an increase of less

    /Vårt arbeid/Om oss/Koordinering av 22.juli-forskning/Publikasjoner/Vitenskaplige publikasjoner/Ungdomsvalget 2011/

  20. Voldspotensialet i høyreekstreme miljø

    Voldspotensialet i høyreekstreme miljø Forsvarets forskningsinstitutt, ved Jacob Ravndal Jacob Ravndal skal i sin doktorgrad studere høyreekstremistisk vold og terrorisme i Europa siden 1990 og frem til i dag. I første del av prosjektet vil han

    /Vårt arbeid/Om oss/Koordinering av 22.juli-forskning/Pågående prosjekter/Andre prosjekter/Voldspotensialet i høyreekstreme miljø/

  21. Nytt på Nytt

    Nytt på Nytt Neida, dette er ingen reklame for ukens populære fredagsprogram på NRK 1. Ordene er mer et uttrykk for at det har skjedd nye ting med De nasjonale forskningsetiske komiteer. Fra januar 2013 er vi blitt en ny organisasjon – med det

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-1/Nytt på Nytt/

  22. Hva er Big data?

    Hva er Big data? Begrepet «Big data» brukes om mye og betydningen er vag. Even Westvang er et kjent navn i deler av Norges Internett-verden. Han er formgiver og utvikler og har siden 1995 stått bak tjenester som underskog.no og origo.no. På

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-1/Hva er Big data?/

  23. Regelverket for Internett-forskning

    Regelverket for Internett-forskning: Ikke akkurat krystallklart Enorme datamengder blir en utfordring for flere enn forskere. Datatilsynet er forberedt på at det snart kommer en strøm av henvendelser om reglene for Internett-forskning. Et

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-1/Regelverket for Internett-forskning/

  24. Blogg og private tekster på Internett

    Blogg og private tekster på Internett - ikke til fri bruk for forsker Respekt for informantene og ivaretakelse av etiske verdier er forskers ansvar gjennom hele prosjektet; en godkjenning fra Norsk vitenskapelig datatjeneste (NSD) er ikke nok,

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-1/Blogg og private tekster på Internett/

  25. Ethics and Burial Archaeology

    Ethics and Burial Archaeology Forfatter: Duncan Sayer En bok i serien: Duckworth Debates in Archaelogy London, 2010 Antall sider: 156 ISBN: 978-0-7156-3893-4 De døde er verken objekter eller materiell kultur. De var mennesker som oss selv.

    /Aktuelt/Fagbladet Forskningsetikk/Arkiv/2013-1/Ethics and Burial Archaeology/