Gå til innhold Gå til søk

Vår nettside bruker cookies (informasjonskapsler) hovedsaklig for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies.

Kjønn

Illustrasjonsfoto med to linjer. Foto: Hallvard J. Fossheim

Hva kjønn betyr i forskningsetikk må ses i sammenheng med spørsmålet om hva kjønn betyr i produksjonen av kunnskap. Tradisjonelt har kjønn og kropp vært stengt ute fra seriøs forskning. Det avgjørende krav var objektivitet, i den forstand at forskningens resultat skulle kunne ha vært gjort av hvem som helst. Dette betydde at forskeren som subjekt måtte - og kunne - tre i bakgrunnen. I dag vet vi at dette ikke er mulig, og at subjekter er kjønnede, kulturelle og komplekse vesener, hvilket har betydning for hva vi ser og erkjenner. En objektiv sannhet er det ikke mulig å oppnå. Kunnskap er situert, kontekstuell, og kjønnet. Denne teksten vil fortelle om hvordan kjønn farger produksjonen av kunnskap og hvor avgjørende en del av forskningsetikken det er å gjøre oppmerksom på dette.

Innledning

Hva er kjønn? Biologi eller sosial konstruksjon? Er det statisk i betydningen likt i alle sammenhenger livet igjennom, eller er det foranderlig i betydningen gjenstand for forhandling? Hvordan vi forholder oss til disse spørsmålene har betydning for vår forståelse av erkjennelse – av hvordan vi ser, hører og forsker.

Kunnskapens former – måten å forske på – og kunnskapens innhold – tema og resultat – er preget av kjønn og kjønnsrelasjoner (Widerberg, 1993). Det som ses avhenger av øynene som ser. ”Hva vi ser, vil avhenge av hva vi er interessert i, hva vi er opplært til å se og hva vi er opplært til ikke å se” (Jacobsen, (2000, 33). Å se godt er ikke kun et spørsmål om å ha et godt syn; det er en lokalisert aktivitet, som innebærer at man er bevisst sin partikularitet og sin ansvarlighet for å lære å se. (Se også Kvalitativ metode.)

Vitenskapens oppgave

Å oppnå bedre beretninger om verden er ifølge Donna Haraway (1997) vitenskapens oppgave. Feministisk teori er tett forbundet med kritisk teori idet den inntar et kritisk standpunkt for å kunne dekonstruere etablerte former for kunnskap. I følge Lorraine Code begynner feministisk teori med ”a realization that epistemologies, in their trickle-down effects in the everyday world, play a part in sustaining patriarchal and other hierarchical social structures, both in academy and throughout Western societies” (Code, 1993).

Alternativet til relativisme er verken å oppfatte det hele eller en mindre del: Alternativet er partiell, lokal og kritisk kunnskap. Haraway forkaster således enhver form for oppdeling i subjekt/objekt innen kunnskapsproduksjon. ”Feminist objectivity is about limited location and situated knowledge, not about transcendence and splitting of subject and object. It allows us to become answerable for what we learn to see” (Haraway, 1997, 285).

Forutinntatthet

I 1982 kritiserte Carol Gilligan forskningen til Laurence Kohlberg for å være forutinntatt (engelsk ”biased”). Når Kohlberg konkluderte at kvinner ikke er i stand til å utvikle sin moralske kompetanse så mye som menn, skyldes det ifølge Gilligan at så vel utformingen av de eksempler som Kohlbergs informanter drøftet, som Kohlbergs analyse av sine funn, var preget av hans måte å se verden på, av hans mannlige konstruksjon. Gilligans bok utløste en årelang og omfangsrik debatt om kjønn, etikk og representasjon som det fortsatt er viktig å forholde seg til.

Som mennesker, som forskere og som informanter, er vår erkjennelse preget av kjønn - eller det tegn som vi bærer på vår kropp, for å hente inn et uttrykk anvendt av Dorte Marie Søndergaard (1996). At menn er kjønnet, betyr ifølge Kjell Solheim (1996) at de (og dermed han) ikke kan representere menneskeheten som helhet men ’kun’ som mann. Hanne Haavind (2000) taler om jakten på de kjønnede betydninger. Hensikten er å avdekke betydningssystemer knyttet til kjønn i stedet for å ta dem for gitt.

Kjønn, kunnskapsproduksjon og forskningsetikk

Forskeren utgår fra og inngår i den verden som hun/han på samme tid oppdager og undersøker. Ofte er funn ikke umiddelbart tilgjengelige for forskerne. Det skyldes at makt og ulikhet er subtile fenomener, som preger forskningen på måter som ikke alltid blir sett og vektlagt. Enhver vitenskapelig undersøkelse tar farge ikke alene av forskeren men også av hennes eller hans informanter. Deres interaksjon er og blir preget av komplekse og flytende uttrykk av makt, kjønn, kultur, religion, alder mv, som det krever en betydelig etisk bestrebelse å tydeliggjøre. Det forutsetter igjen en kritisk bevissthet om den forskjell som forskjell i kjønn og kropp kan gi, både i det felt man forsker på, og hva angår det kjønnede subjekt forskeren selv er. (Skærbæk, 2007).

De følgende eksempler viser hver på sin måte hvor avgjørende det er å være oppmerksom på hva kjønn - og makt - betyr i produksjon av kunnskap, og dermed også hvilke forskningsetiske implikasjoner det har å ignorere dette.

To historiske tilfeller

I sin bok Forgive and Remember (1979) reflekterer Charles L. Bosk over sin intense opptatthet av sine data. Hadde han forstått det eller det feil? Selv hans informanters vennlige ord tok han som uttrykk for at han hadde sviktet sin oppgave som forsker og glemt at godt forskningsarbeid krever å komme med ting som informantene helst hadde ønsket oversett. Til sist trøster han seg med at han i det minste har fortalt en god historie, brukbar til å tenke videre med. Tyve år senere er Bosk ikke lenger så bekymret over den historie han fortalte, som over det han valgte ikke å fortelle. I et appendix med tittelen: ”An ethnographer’s Apology, a Bioethicist’s Lament – The surgeon and the Sociologist Revisited” (Bosk, 2003) innrømmer Bosk at hans utelatelser som den gang syntes fornuftige og nødvendige, i tilbakeblikk ikke bare overtrer etiske normer for forskning, men også gjør historien mindre god å tenke med. Hans utelatelser hadde teoretiske konsekvenser for historien idet de langt på vei ødela fortolkning, analyse og kritikk av det han forsket på.

Bosks utelatelser skyldes hensyn til sjefskirurgen, som var avgjørende for premisser og betingelser for Bosks tilstedværelse. ’Jones’ ble vurdert til å ha vanskeligheter med å kommunisere med kolleger så vel som med pasienter; han var ikke troverdig, og ble kalt psykisk syk av sjefskirurgen. Følgelig ble Jones ikke tilbudt en stilling, faktisk ble han kun tillatt å vende tilbake til sitt arbeid på betingelse av at han lot seg undersøke av noen på den nevropsykiatriske avdelingen! I virkelighetens verden var Jones imidlertid ikke en mann men en kvinne. Grunnen til endringen av kjønnet var at Bosk hadde lovet sine informanter anonymitet, men det var ikke den eneste grunnen. I tilbakeblikket så Bosk både at den kvinnelige informanten var gjenstand for seksuell trakassering fra sjefskirurgens side, og at han selv var blitt en del av gutteklubben av kirurger.

I prosjektet Kjønnsnøytral parterapi – den umulige oppgaven forteller de to psykologene Aud Johanne Lindvåg og Siri Thoresen (1994) om hvordan viten og erfaring om en kjønnsoppdelt verden har fått dem til å undersøke om den systemiske forståelse av terapi som nøytral og herredømmefri kan ha sin riktighet. Gjennom video-opptak av fjorten pars første samtale med to erfarne terapeuter, en kvinne og en mann, kommer de frem til at terapeutene evnet å komme begge parter i møte på en måte som underkjente deres hypotese om makt og kjønn i terapirommet. Først da de tok i bruk et registreringssystem ved navn Family Therapist Coding System, skjedde det noe. Da så forskerne hva de ikke hadde sett tidligere:

  • Terapeutene henvendte seg hyppigere til kvinner med intervensjoner om relasjoner til andre familiemedlemmer, og hyppigere til menn med intervensjoner som omhandler mennene selv
  • Terapeutene hadde en tendens til å høre bedre etter når en mann snakket enn når en kvinne snakket
  • Menn ble tatt på ordet, kvinner ble underkjent eller fortolket
  • Menns tema som fokus i samtalen ble opprettholdt på bekostning av kvinnens
  • Et bilde av mannen som individuell og atskilt og kvinnen som mer opptatt av relasjoner ble opprettholdt eller forsterket
  • Overhyppighet av positive beskrivelse av mannen atferd og grad av struktur overfor kvinnen bidro til at mannen fremsto som mer positiv enn kvinnen

Litteratur

Referanser

Bosk, Charles L. (1979, 2003): Forgive and Remember. Managing Medical Failure. The University of Chicago Press

Code, Lorraine (1993): "Taking Subjectivity into Account". I Linda Alcoff og Elizabeth Potter (red.), Feminist Epistemologies. New York: Routledge

Gilligan, Carol (1982): In a Different Voice: Psychological Theory and Women’s Development. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press

Haraway, Donna (1997): "The Persistence of Vision". I Conboy et al (red.), Writings on the Body. New York: Columbia University Press

Haavind Hanne (2000): Kjønn og fortolkende metode: metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Oslo: Gyldendal akademisk

Jacobsen, Dag Ingvar (2000): Hvordan gjennomføre undersøkelse? Oslo: Høyskoleforlaget

Lindvåg og Thoresen (1994): "Kjønnsneutral parterapi – den umulige oppgaven". I Tidskrift for Norsk Psykologforening, Vol. 3, No. 9.

Skærbæk, Eva (2007): "Who’s afraid of … Ethical Dilemma’s in Qualitative Research". Nordic Journal of Women's Studies Vol. 15, No. 1. London: Routledge

Solheim, Kjell (1996): "I doubt: I am a Man". I Inger Nygaard Preus (red.): Feminism, Epistemology, and Ethics. Oslo: Universitetet i Oslo

Søndergaard, D.M (1996): Tegnet på kroppen. København, Museum Tusculanum

Widerberg, Karin (1993): Kunnskapens kjønn. Oslo: Pax Forlag

Sitér denne siden slik:

Skærbæk, Eva: "Kjønn" (Sist oppdatert: 07. januar 2010). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/Spesielle-problemomrader/Kjonn/. [Lastet 11.juli 2014].

Relaterte ressurser

Fra fagbladet Forskningsetikk

  • Ung mann med fargerik paraply

    Queer theory

    (Artikkel i 2010-2)

    QUEER THEORY – eller «skeiv teori» som den kalles på norsk – har hatt en god del tilhengere blant norske kjønnsforskere.

  • Øystein Rian, portrett

    Queer-theory: Teori eller dogme?

    (Artikkel i 2010-2)

    Allerede som liten gutt svermet Øystein Rian for menn. Han bestrider at man selv kan velge fritt hvem man vil bli tiltrukket av, slik flere kjønnsforskere hevder.