Gå til innhold Gå til søk

Vår nettside bruker cookies (informasjonskapsler) hovedsaklig for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies.

Fusk og plagiering

Illustrasjonsfoto av hjørne. Foto: Hallvard J. Fossheim

Det kan være fristende å benytte seg av lånte fjær (plagiere uten kildehenvisning), pynte litt på ens forskningsresultater (forfalske) eller slett og rett selv oppfinne (fabrikkere) data uansett om dette strider mot grunnleggende og internasjonalt aksepterte regler for god vitenskapelig praksis.

Innledning

De fleste kjenner til Sudbø-saken om cancerforskeren ved Radiumhospitalet-Rikshospitalet i Oslo. I korthet erklærte en nedsatt granskingskommisjon at Jon Sudbø hadde fabrikkert data (oppdiktet pasientmateriale) og dermed begått uredelig forskning. Til sammen 13 vitenskapelige artikler måtte trekkes tilbake. Universitet i Oslo fratok i tillegg Sudbø hans doktorgrad. Med denne saken var vitenskapelig uredelighet forsidestoff ikke bare i norske, men også i internasjonale medier. Ingen god situasjon for norsk forskning, hvis omdømme både på den hjemlige og den internasjonale arena fikk et tilbakeslag da saken først ble kjent. Rett før denne skandalen hadde verden vært vitne til avsløringen av den sørkoreanske kloningsforsker Woo Suk Hwang som vitenskapelig uredelig. Fra å være nærmest et ikon ble Hwang kjent som en storstilet fusker som fikk fengselsstraff. (Kaiser 2006)

Det finnes mange andre store og kjente saker eldre som nyere. Plassen tillater ikke å komme inn på disse, men via henvisningene kan man kort lese og få ytterligere informasjon om enkelte saker; dels opplagte uredelighetssaker; dels saker hvor skyldspørsmålet er mer tvilsomt. (Lundsgaard Hansen 2005)

Definisjon

Fusk i forskning eller vitenskapelig uredelighet, som det kalles mer offisielt, kan kort defineres som fabrikkering, forfalskning og plagiering (FFP). Det amerikanske Office of Science and Technology (OSTP) gjorde i 2000 denne korte definisjon til offisiell US-policy på føderalt nivå, mens eksempelvis universiteter i amerikanske delstater i mange tilfeller anvender en bredere definisjon.

Det finnes heller ikke i Europa noen allmenn akseptert definisjon. En del synes således at ovennevnte FFP-definisjon er for snever, eller med andre ord: Man fanger ikke opp all vitenskapelig uredelighet. Andre vil hevde at gråsonen blir for stor, og at det derfor blir for vanskelig praktisk å håndtere hva som er vitenskapelig uredelighet med en utvidet definisjon. I stedet bør man konsentrere seg om de tilfeller som helt sikkert faller innen for en snever definisjon.

I Norge ble Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning – forskningsetikkloven – vedtatt i juni 2006 med ikrafttreden juli 2007. Loven førte bl.a. til lovhjemling av det nasjonale forskningsetiske komitésystem og til opprettelse av et nasjonalt utvalg vedrørende redelighet i forskning (Granskingsutvalget). Loven hadde for øvrig lenge vært på vei, men ble først en realitet i det umiddelbare kjølvann av Sudbø-saken. Forskjellige holdninger til spørsmål om omfang og selvregulering kontra nasjonale regler osv. har nok medvirket til utsettelsen. (Noen syntes ikke problemet er stort. Derfor skal det ikke oppstilles store apparater til å løse dette. Det løser forskersamfunnet selv.)

I forbindelse med det forberedende arbeid til loven var der en omfattende diskusjon om definisjonen skulle være snever eller bred. Med lovens ikrafttreden finnes nå en offisiell norsk definisjon. Denne lyder:

”Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått fortsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning” (vår kursivering).

Man anvender altså en bredere definisjon enn FFP og avgrenser samtidig i forhold til mindre god vitenskaplig praksis, som ofte benevnes diskutabel forskning eller på engelsk QRP (Questionable Research Practice).

God vitenskapelig praksis. Hva er så det? Heller ikke her finnes noen entydig definisjon—knapt nok innen for de enkelte fag, og slett ikke mellom ulike fag. Tradisjoner og fagkulturer er forskjellige.

Omfanget av fusk

Man kan skille mellom fusk på den ene side og snusk og sjusk på den andre siden eller mellom diskutabel forskning; rett og slett dårlig eller sjusket håndverk. (Kalleberg 2003)

Hvor stort er omfanget av egentlig fusk eller egentlig uredelighet (forutsatt man er enig om en definisjon)? Ingen vet det med sikkerhet. Også her er det delte meninger. Noen mener at det er ganske få tilfeller av alvorlige saker, og at det nettopp er de alvorlige sakene som kommer frem. Andre mener man kun ser toppen av isfjellet og at en del saker (inklusive alvorlige) feies under teppet fordi det nå en gang er mest behagelig. En sak kan skade eksempelvis et universitets omdømme. Med stigende konkurranse om økonomiske midler er et dårlig rykte ikke akkurat det man trenger.  Saker kan være juridisk kompliserte, arbeids- og tidkrevende, og ikke minst ubehagelige å håndtere fordi de ofte involverer kolleger. Mange beskyldninger om fusk dekker over forskjellige faginteresser eller kanskje desiderte personkonflikter.

Fire nordiske uredelighetsutvalg for helsefaglig forskning (altså ikke alle forskningsområder) undersøkte 47 påstander om uredelighet på 1990-tallet. Av 37 ferdig utredete saker ble det påvist uredelighet i 9 eller ca. 25 %. (Nylenna et al 1999) (Reelt dekker dette ikke hele 1990-tallet, men for Danmark 1992-99, for Norge og Finland 1994-99 og for Sverige 1997-99; så i snitt er det tale om ca. en femårsperiode).

På bakgrunn av amerikanske erfaringer samt forskjellige vitenskapelige undersøkelser er det estimert at mellom 1 promille og 1 prosent av forskerne i USA begår alvorlig vitenskapelig uredelighet (FFP). Med andre ord, et sted mellom 1 ut av 100 eller 1000 fusker. Usikkerhetsmarginen skyldes bl.a. spørsmålet om definisjon.

Snusk og sjusk eller diskutabel forskning

I en større undersøkelse utført av tre amerikanske forskere konkluderes at det innen for en treårsperiode hadde vært tale om vitenskapelig uredelighet i 0,3 % av tilfellene og konstatert diskutabel forskning (QRP) i 5-15 % av tilfellene eller kanskje enda flere. Det konkluderes for øvrig at det store omfang av diskutabel forskning kan være mer skadelig for forskningens integritet enn de relativt få riktig store saker om FFP som kommer frem i offentligheten. (Martinsson et al 2005)

I 1996 gjennomførte de forskningsetiske komiteer i Norge et empirisk studie som indikerte en tilsvarende situasjon for norsk forskning, idet forskere i mange selvrapporteringer vedgikk å ha begått uredelige eller diskutable handlinger. (Elgesem et al 1997)

QPR eller diskutabel forskningspraksis kan være utelatelse av data eller motsigende observasjoner, anvendelse av de samme data eller resultater i to eller flere publikasjoner, oppdeling av sammenhengende vitenskapelige artikler i små deler (såkalt ”salamisering”), inndragelse av mange forfattere i publikasjoner hvor ikke alle de facto har bidratt til publikasjonen osv.

Spesielt spørsmålet om medforfatterskap synes å være et viktig diskusjonsemne ikke bare i forhold til tvilsom forskningspraksis, men også i forhold til noen av de større uredelighetssakene, som Sudbø- og Hwang-sakene. Dette er ikke bare et problem som volder kvaler for universiteter, høyskoler, granskingsutvalg osv., men også for anerkjente vitenskapelige tidsskrifter som legger spalter til forskning som i forhold til forfatterskap kan være diskutabel. Den som vil ha del av æren, kan ikke unndra seg et medansvar for innholdet. Man har derfor strammet opp på reglene (revidering av Vancouverkonvensjonen) for forfatterskap som innebærer at man skal ha bidratt aktivt til en publikasjon. For øvrig er det stor forskjell mellom fagområder. På det medisinske området – som en ytterlighet – er det vanlig med mange medforfattere; på det humanistiske er det vanlig med kun én forfatter.

Hvorfor er vitenskapelig uredelighet skadelig?

Fusk skader tiltroen til publiserte forskningsresultater. Dermed blir forskningen mindre effektiv. Men det skader også forskersamfunnets omdømme. Tilliten hos dem som finansierer forskning, kan bli svekket. Forsøkspersoner som stiller opp for forskningens skyld kan miste sin tiltro til den. Offentlighetens tro på at man kan stole på forskningen kan også bli svekket.

Fusk kan ha direkte skadelige eller fatale virkninger, hvis forskningen for eksempel vedrører behandlingsmetoder for pasienter, sikkerhet i forbindelse med anleggsprosjekter, miljøproblemer osv. (Gustafsson 2005)

Endelig vil vitenskapelig uredelighet i mange tilfeller være desidert ukollegialt: tyveri av kollegers ideer, plagiering av andres forskningsresultater uten å angi kilde osv.

Plagiering

Men hva så med litt klipp og lim? Det kan vel være ikke være fusk eller juks? Bruker man begrepene ”kopiere” eller ”låne” så lyder det jo ikke så ille.

I følge Store Norske Leksikon kommer ordet plagiat fra latin: ”røve mennesker” og beskrives for øvrig som ”utilbørlig utnyttelse av annens åndsprodukt, idet man utgir dennes ideer som sine egne, eller som forfatter utnytter andres verker uten å oppgi denne som kilde”  Med andre ord: Først stjeler man andres arbeid, og så lyver man om det. Det er altså tale om tyveri og bedrageri. Når man bruker disse termene, så klinger det straks annerledes. I vitenskapelig sammenheng er dette oftest ubetinget uredelig. I mildere former kan det nærme seg snusk eller juks. Men det skal ikke mye til før det er tale om fusk. Selv om man omskriver noen setninger (for å få dem til å se ut som sine egne) eller bare har hentet informasjon fra nettet, utgjør det ikke i seg selv noen unnskyldning for manglende kildehenvisning.

Å følge god henvisningsskikk i henhold til anerkjente normer og praksis innenfor sitt fagområde, er derfor et absolutt krav enten man studerer eller forsker.

I Norge var det i 2008 flere tilfeller hvor plagiering ble avslørt i forbindelse med universitetseksamener. Studentene stilte seg uforstående over til at det var tale om et (større) problem. Og hva verre er: De ansvarlige institusjonene iverksatte ikke umiddelbare sanksjoner. Plagiering synes i det hele tatt å være et stigende problem ikke bare i Norge, men i mange land. De fleste er enige om at lett tilgang til informasjon på nettet, og kanskje også oppfordring fra lærere til uten kildehenvisning å hente opplysninger fra nettet gjennom grunnskoleforløpet, kan være en viktig årsak.

Det finnes undersøkelser om utbredelsen, men reelt vet vi ikke hva internett betyr for omfanget av plagiering. Er antallet tilfeller plagiering steget markant? Vi vet at det ”alltid” blir plagiert. Men vi kjenner ikke det tidligere historiske omfang eller med andre ord: Hvor mye ble det kopiert før internett? Det finnes mange myter og udokumenterte påstander om internettets rolle her, men få vitenskapelige fakta. Med andre ord er det behov for forskningsbasert viten ikke minst når det gjelder plagiering i forbindelse med undervisning. Hvis dette er stigende, vil det så på sikt smitte av på omfanget av plagiering innenfor forskning?

Forebygging

Da fusk, snusk og juks er skadelig på mange punkter er det god grunn for å prøve å gripe inn innen ulykken skjer. Problemene omkring eksempelvis plagiering kan utvilsom begrenses med målrettede utdannings- og forebyggingstiltak, men også gjennom anvendelse av elektroniske ”plagieringsdetektorer”.

Med forskningsetikkloven slås det fast at ansvaret for forebygging primært ligger på det lokale nivå dvs. hos universiteter, høgskoler, forskningsinstitusjoner og private virksomheter som driver med forskning. En viktig del av den forebyggende virksomhet bør skje i forbindelse med utdanning og veiledning slik at studenter blir kjent med hva som er god vitenskapelig praksis. Det hviler således et stort ansvar på den lokale ledelse. Mange lokale institusjoner (universiteter osv.) har nedsatt forskningsetiske utvalg og utarbeidet (forsknings-)etiske retningslinjer. På et nasjonalt nivå er ansvaret for det forebyggende arbeidet lagt til de tre Nasjonale forskningsetiske komiteer i samarbeid med Granskingsutvalget.

Der henvises til hovedsidene til De nasjonale forskningsetiske komiteer og deres forskningsetiske retningslinjer inkl. Helsinkideklarasjonen.

Mistanke og varsling

Men hva gjør en når først skaden er skjedd eller man har mistanke om at fusk finner sted? Pressen spiller en viktig rolle i avdekningen av mulig fusk. Men mistanke kommer også frem via varsling. Spørsmålet om varsling er ikke helt lett. Hvordan varsler man? Kan man varsle uten selv å bli uglesett? Hva er risikoen ved å varsle spesielt som yngre forsker eller forskerrekrutt? Blir man tatt alvorlig som varsler? Finnes det et system for varsling? Hvem kan man snakke med om en mulig sak? Spørsmålene er mange. (Jf også Varselsfunksjoner.)

I flere land har man regler for beskyttelse av varsleren eller ”whistleblower”. NENTs forskningsetiske retningslinjer kommer inn på dette (og beskriver samtidig plikten til å varsle). En rekke universiteter og forskningsinstitusjoner har retningslinjer for hvordan man beskytter varslere, som for øvrig vil være omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling. Uansett arbeidsmiljølov og lokale retningslinjer osv. viser erfaringen dessverre at det ikke er ukomplisert å varsle, og da slett ikke for en yngre forsker eller PhD-student, men at det kan ha langvarige negative konsekvenser. Ledelsen bærer et stort ansvar for å motvirke dette. Enkelte steder har man oppnevnt en uavhengig ombudsmann hvor en varsler fortrolig kan henvende seg i stedet for å være tvunget til å gå til institusjonens ledelse eller sin egen overordnede. Da dette er forholdsvis nytt skal det bli spennende å se hvilke erfaringer man høster. En annen mulighet er (eventuelt i fortrolighet) å henvende seg til Granskingsutvalget for å få råd og veiledning.

Med forskningsetikklovens ikrafttreden er det lovregulert at den lokale institusjon har hovedansvaret for å behandle konkrete mistanker om vitenskapelig uredelighet uansett hvordan man har fått kjennskap til saken. Institusjonen kan velge selv å behandle saken eller la den overgå til det nasjonale granskingsutvalget, hvis man eksempelvis mener at saken er for tett på (spørsmål om inhabilitet) eller på annen måte for vanskelig å håndtere for den enkelte institusjon. Institusjonen kan også – om ikke annet så i første omgang – la seg bistå av Granskingsutvalget som en nasjonal ressurs. For øvrig forutsettes det at Granskingsutvalget orienteres når institusjoner behandler konkrete mistanker.

Beskyttelse av varsleren og ansvarsfull behandling av den varsledes sak er en ting. En annen ting er rettssikkerheten for den anklagede. I en del tilfeller dekker en varsling kanskje snarere over faglig uenighet, personlige kontroverser eller kanskje langvarig fiendskap.

En anklage om å ha begått vitenskapelig uredelighet er i seg selv alvorlig. En påtale om at fusk rent faktisk er konstatert, vil ha vidtgående og kanskje livsvarige konsekvenser for den eller de berørte forskere. Derfor må beviskravet nødvendigvis være stort. Man bør være svært restriktiv med å slå fast uredelighet i tilfeller der det kan være tvil. I henhold til forskningsetikkloven kreves det i tillegg at de alvorlige brudd det er snakk om, skal være begått fortsettlig eller grovt uaktsomt.

Som nevnt kan anklager eller mistanke om vitenskapelig uredelighet være svært hemmende eller direkte skadelig for en forsker. Derfor inneholder forskningsetikkloven bestemmelser som gir forskere som urettmessig har fått sitt navn knyttet til en påstand om uredelighet, mulighet for å legge sin sak frem for det nasjonale granskingsutvalg for på denne måten å bli renvasket. Det gjelder også eksempelvis medforfattere, kolleger eller andre som er berørt av påstandene.

Sanksjoner

Den konkrete behandlingen av saker om uredelighet kan som nevnt overdras til det nasjonale granskingsutvalg. Men når det dreier seg om sanksjoner i kjølvannet av konstatert uredelighet, vil ansvaret alltid være lokalt. Det vil alltid være arbeidsgiver (og/eller det universitetet som eksempelvis har utstedt en doktorgrad) som har sanksjonsmyndighet hvis det ikke er tale om en egentlig kriminell handling. Sanksjonering behandles ofte som en personalsak. Derfor vet vi ikke så mye om hvor det sanksjoneres – eller, i et gitt fall, hvordan. I praksis kan sanksjoner være vanskelige å gjennomføre. Saker om vitenskapelig uredelighet kan gå langt tilbake i tid, og selve saken kan ta lang tid å finne ut av. Derfor kan en forsker som er funnet skyldig i forhold til vitenskapelig uredelighet, være ”over alle fjell” enten her i landet eller i utlandet.

Dette aktualiserer for øvrig et spørsmål som drøftes i flere land og på tvers av land. Bør det være offentlig hvem som er ”dømt” for uredelighet, og bør slik informasjon registreres i en offentlig (internasjonal) database? Skal det i så fall være en tidsgrense på informasjonen? Andre spørsmål kan reises uten at det her skal gis svar. Men en kan selv overveie hva man mener og eventuelle konsekvenser av svaret.

Selvregulering og internasjonal utvikling

Vitenskapelig uredelighet har alltid funnet sted. Men fusk og ikke minst håndtering av dette har fått stigende oppmerksomhet i en lang rekke land. Store, medieomtalte saker fra 80-tallet og fram til i dag har utvilsomt bidratt til dette. Informasjon om konstatert uredelighet i et land spres raskt til andre land. Med stigende forskningsbudsjetter (eksempelvis som følge av EU’s målsetning om anvendelse av 3 % av BNP til forskning) settes forskning mer på den politiske dagsorden, noe som også gir mer fokus på uredelig forskning. Forsker eller fusker de for offentlige midler?

Gjennom årene har det i mange land foregått en debatt om vitenskapelig uredelighet de facto er et stort problem, og mange har tvilt på om det er behov for annet enn selvregulering eller vitenskapelige kontrollmekanismer. Denne holdning synes nå å være på vikende front.

Det synes som om det å fremme god forskningsskikk, og bekjempe fusk på nasjonalt nivå, har fått større oppmerksomhet internasjonalt og i en lang rekke land. Således ble den første Verdenskonferanse om forskningsetikk og uredelighet avholdt i 2007 og en ny er planlagt i 2010. Samtidig har bl.a. European Science Foundation og OECD de senere år satt fokus på internasjonalt samarbeid om god forskningsskikk og håndtering av vitenskapelig uredelighet.

Foruten USA har de nordiske land vært blant de første til å etablere nasjonale ordninger for håndtering av mistanker om vitenskapelig uredelighet, primært innenfor helsefag, men senere innenfor alle fagområder. For øyeblikket finnes det nasjonale organer for håndtering av mistanke om vitenskapelig uredelighet i ca. 10 europeiske land, men liknende ordninger synes å være på vei flere steder. I omkring 20 europeiske land finnes organisasjoner som har utarbeidet retningslinjer for god vitenskapelig praksis.

Litteratur

Referanser

Elgesem, Dag; Jåsund Kjetil og Kaiser Matthias: ”Fusk i forskning”. De nasjonale forskningsetiske komiteer. Skriftserie nr. 8. 1997

Gustafsson Bengt; Hermerén Göran og Petterson Bo: Vad är god forskningssed. Vetenskapsrådets Rapportserie. Rapport 2005

Kaiser, Matthias (2006): ”Vitenskapelig uredelighet og forskningsetikk i Norge”. UVVU’s Årsberetning 2006 s. 18-21. Tilgjengelig på http://fi.dk/publikationer/2007/aarsberetning-2006-udvalgene-vedroerende-videnskabelig-ure/UVVU2006.pdf

Lundsgaard Hansen, Vagn (2005): God adfærd i Videnskaberne. UVVU årsberetning 2005 s. 20-33. Tilgjengelig på http://fi.dk/publikationer/2006/aarsberetning-2005-udvalgene-videnskabelig-uredelighed/aarsberetning-2005-udvalgene-vedrorende-videnskabelig-u.pdf

Martinson BC, Anderson MS, deVries R. Scientists behaving badly. Nature 2005; 435:737-738

Nylenna M, Andersen D, Dahlquist G et al. Handling of scientific dishonesty in the Nordic countries. Lancet 1999; 354:57-61

Sitér denne siden slik:

Vinther, Torkild: "Fusk og plagiering" (Sist oppdatert: 19. august 2011). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/Redelighet-og-kollegialitet/Fusk-og-plagiering/. [Lastet 12.juli 2014].

Relaterte ressurser

Eksempler

Fra fagbladet Forskningsetikk

  • Intuition

    (Bokomtale i 2009-3-4)

    INTUITION
    FORFATTER: Allegra Goodman
    FORLAG: Atlantic books
    ANTALL sider: 344
    ISBN: 978-1-84354-841-6

  • Gregor Mendel -portrett

    Erteblomstens hemmelighet

    (Historie i 2007-4)

    Gregor Johann Mendel blir kalt genetikkens far etter sine studier om arvemessige trekk ved erteblomster. 90 år senere ble hans forskningsmetoder trukket i tvil. Hadde han jukset? Det statistiske materialet stemte jo så altfor godt.

  • bilde av en kvinne, tre menn

    Fire stemmer om forskningsetikk

    (Artikkel i 2012-2)

    Kurs i forskningsetikk gir knagger for god forståelse, men det er først gjennom egen forskning - i møte med etiske dilemma - at vi virkelig forstår. Læringen pågår gjennom hele prosjektet, og veileder spiller en sentral rolle.

  • Illustrasjonsfoto: Databrikke

    For godt til å være sant?

    (Historie i 2007-1)

    Han var ung og lovende. Han var i ferd med å revolusjonere databrikkeindustrien. Mange trodde han hadde en nobelpris i vente. Så oppdaget noen at de samme grafene dukket opp i artikler som representerte ulike forsøk.

  • Paul Kammerer, portrett

    Forskning med døden til følge

    (Historie i 2006-2)

    Dette er et lite utdrag fra historien om den berømte, men kontroversielle østerriske forskeren Paul Kammerer (1880–1926). Han var en sterk tilhenger av Lamarckismen og mente han kunne motbevise Darwins evolusjonsteori.

  • arm med utslett

    Forskningsjuks om meslingevaksine

    (Historie i 2010-2)

    Er det en årsakssammenheng mellom MMR-vaksine (meslingevaksine) og utvikling av autisme hos barn? Svaret på dette spørsmålet har vært gjenstand for heftige diskusjoner blant medisinske eksperter de siste tolv årene.

  • Portrett av mann

    Forskningsplagiat – hvorfor så kritikkverdig?

    (Debatt i 2013-2)

    Plagiat er å kopiere tanker og tekst fra andre og utgi det som sitt eget. Det er bred enighet blant forskere og forskningsetikere, nasjonalt og internasjonalt, om en slik generell forståelse, inklusive at plagiering er svært kritikkverdig.

  • heimlich-manøveren

    Fra medisinsk helt til juksemaker

    (Historie i 2013-3)

    Mannen bak Heimlich-manøveren har reddet svært mange menneskeliv, blir ofte betegnet som en medisinsk helt. Men hans oppførsel de senere år tenderte mot mer uetiske og uansvarlige handlinger. Hvor heltemodig var egentlig Henry Heimlich?

  • Illustrasjonsfoto: mammografi

    Gjennombrudd i brystkreftforskning var svindel

    (Historie i 2004-2)

    Werner Bezwodas forskning som viste god overlevelsesprosent ved bruk av en spesiell behandlingsform påfremskreden brystkreft. Men det viste seg å være svindel.

  • Juksemakeren tar med varsleren og 8 millioner dollar i fallet

    (Historie i 2014-1)

    Etter ti år med forskningsjuks ved Universitetet i Kentucky ble Eric J. Smart funnet skyldig i å ha manipulert data. Ti artikler, som er blitt sitert over 100 ganger, ble trukket tilbake.

  • Illustrasjonsfoto: Tastatur og magasiner

    Jukset i eget tidsskrift

    (Historie i 2006-4)

    Fødselslegen Dr. Malcolm Pearce publiserte i 1994 to artikler som var ren løgn. Kvinnen, som skulle ha født en vellykket viste seg å være 84 år gammel og død på det gitte tidspunktet! Han var selv en av redaktørene i tidskriftet.

  • Tore Lunde

    Jussen kryper inn i etikken

    (Artikkel i 2014-2)

    «Student tar fuskesak til lagmannsretten». Nyheten kunne vi nylig lese i norske medier. Går vi i retning av hvordan amerikanerne behandler forskningsfusk, hvor jussen kryper seg innpå etikken?

  • Dag Slotfeldt-Ellingsen, portrett

    Konflikt og forskningsetikk

    (Debatt i 2011-2)

    DEFINISJONEN AV hva som er god vitenskapelig praksis, har endret seg lite de siste tiår.

  • Foto av kvinne

    Milena Penkowa - fra berømt til beryktet

    (Artikkel i 2014-1)

    Historien om Milena Penkowa er en fortelling om storstilt forskningsfusk, løgn og underslag. Men den viser også hvor viktig det er å ha gode systemer for å fange opp uredelighet ved forskningsinstitusjonene.

  • portrett av kvinne

    Painting the mice - forskningssvindel

    (Historie i 2013-1)

    Museskinnet skulle vært svart hvis forsøket hadde vært vellykket. Dr. Summerlin løste saken ved å male over det grå området på de hvite forsøksmusene med svart tusj. Slik ble «Painting the mice» synonymt med forskningssvindel.

  • hodeskalle

    Piltdown-mennesket

    (Historie i 2010-3)

    ”The Missing Link” var funnet! Dette var avisoverskriftene i 1912. Flere tiår senere ble hodeskallen avslørt som sammensatt av menneske og orangutang og behandlet med kjemikalier for å se gammelt ut.

  • portrett av kvinne

    Plagiat igjen

    (Leder i 2012-2)

    Ordet plagiat begynner å bli en gjenganger i det akademiske miljø.

  • portrett av mann

    Plagiering – det dummeste du kan gjøre som forsker?

    (Debatt i 2012-2)

    Har du hørt om Ephorus? Ikke det? Da bør du snarest ta inn over deg hva dette og tilsvarende programmer er i stand til. Vi snakker selvsagt om plagiering, kanskje det dummeste du kan gjøre som forsker.

  • Plagiering og anden videnskabelig uredelighet - fra etikk til jura

    (Bokomtale i 2009-2)

    Forfattere: David Favrholdt, Anders Smith & Ellen Margrete Basse, redaksjon Henrik Balslev og Volker Loeschcke
    Forlag: Husets forlag
    Antall sider: 190
    ISBN: 978-87-7483-631-5

  • Forstørrelsesglass og tastatur

    Sett og hørt: Hvordan straffe forskningsfusk?

    (Artikkel i 2013-4)

    Spørsmålet diskuteres i Sverige. Slik ordningen er der i dag, kan en forsker bli «dømt» av selve utdanningsinstitusjonen. Den anklagede forsker har ingen rett til å forsvare seg verken juridisk eller overfor rektoren på institusjonen eller universitetet.

  • Portrett av Alan Sokal

    Sokals bløff

    (Historie i 2013-4)

    Fysikeren Alan Sokal publiserte bløffe-artikkel i anerkjent tidsskrift for å teste tidsskriftets integritet.

  • Johan Giertsen, portrett

    Vil prosedere rettssikkerhetens sak

    (Artikkel i 2008-1)

    Hvis du blir tatt for å fuske i forskningen, får du en livstidsdom. Ikke formelt, men reelt. Derfor bør det legges særdeles stor vekt på rettssikkerheten i en gransking.

  • Lise Ekern, portrett

    Vår, fusk og fanteri

    (Leder i 2008-2)

    Redaktøren av Forskningsetikk har ordet

Nyheter

  • Gutt med skolesekk

    Forskningsetikk i uken som gikk - uke 14

    04.04.2014 Kan man hente inn samtykke med lapp i ranselen? Bør komiteenes møter være åpne? Oljeforskningsdebatten: Bruker ministeren hersketeknikker? Hver uke gir vi deg utvalgte nyheter om forskningsetikk fra inn- og utland.

  • Portrett av Tore Lunde

    Debattinnlegg: Fusk og åpenhet

    02.04.2014 Er det for lite åpenhet omkring fusk og plagiering? Tore Lunde, leder, og Torkild Vinther, sekretariatsleder i Granskingsutvalget, svarer Nina Kristiansen i et innlegg i Aftenposten 2.4.

  • Forsøksmus

    FForskningsetikk i uken som gikk - uke 13

    28.03.2014 Krav om mer åpenhet rundt uredelighet. Japan innfører obligatorisk etikktrening av forskere. Ny metode kan erstatte dyreforsøk. Dansk forsker i ny fuskeskandale. Hver uke gir vi deg utvalgte presseklipp om forskningsetikk fra inn- og utland.

  • Stamcelleforskning

    Forskningsetikk i uken som gikk - uke 11

    14.03.2014 Stans i borrelioseforskning, kritikk av svensk etikknemnd og fusk i stamcelleforskning. Hver uke gir vi deg utvalgte presseklipp om forskningsetikk.

  • Portrett av Torkild Vinther

    Nye retningslinjer for internasjonalt forskningssamarbeid

    20.11.2013 - En svært nyttig sjekkliste for alle typer samarbeidsprosjekter, sier Torkild Vinther, sekretariatsleder for Granskingsutvalget, om The Montreal Statement on Research Integrity in Cross-Boundary Research Collaborations.

  • Hvorfor øker antallet vitenskapelige tilbaketrekninger?

    Hvorfor øker antallet vitenskapelige tilbaketrekninger?

    02.08.2013 Stadig flere vitenskapelige artikler må trekkes tilbake fordi det er feil i dem. En fersk studie publisert i PLoS One forsøker å forklare hvorfor.

  • Foto: Retraction Watch

    Vokter tilbaketrekningene

    29.05.2013 Stadig flere publiserte artikler trekkes tilbake fra vitenskapelige tidsskrifter. Men hva er grunnene, og hvorfor får ikke leserne vite om dem, spør bloggerne i Retraction Watch.

  • - Stapels fusk bør være en vekker for hele vitenskapen

    - Stapels fusk bør være en vekker for hele vitenskapen

    04.12.2012 - Hele systemet har feilet. Ingen har varslet om omfattende fusk og fabrikkasjon av data, konkluderer de nederlandske granskingsutvalgene som nå har avgitt sin sluttrapport i saken mot sosialpsykologen Diederik Stapel.

  • Demonstrasjon til støtte for zu Guttenberg i 2010

    Politiske plagieringsskandaler

    16.04.2012 I forrige uke gikk Ungarns president Pal Schmitt av etter at det ble påvist plagiering i doktoravhandlingen hans. Dette er den siste i rekken av plagieringssaker som involverer høytstående politikere de senere årene.

  • Tastatur og forstørrelsesglass

    Plagiering i doktoravhandling

    22.03.2012 Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget) konkluderer med at det er snakk om vitenskapelig uredelighet i en doktoravhandling levert ved Handelshøyskolen BI i 2004.

  • person som skriver

    Plagiering eller ”bare” tvilsom praksis

    03.03.2011 Plagiering av andres arbeid er galt og defineres som uredelighet. Men hvor går grensen mellom plagiat og tvilsom praksis? En som har arbeidet mye med temaet, er Nicholas H. Steneck. Han besøkte i denne uken Seminaret i vitenskapsteori ved UiO.

  • Flyfoto av Norges Idrettshøgskole

    Fuskesaken ved Idrettshøgskolen- forbilledlig håndtert

    15.02.2011 - Et mønster for håndtering av uredelighetspåstander. Dette sier Johan Giertsen, leder av det nasjonale utvalget for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget) , om saken ved Idrettshøgskolen i fjor høst.

  • Illustrasjonsfoto: Mennsker som mørke skygger i avgangshall

    Uredelighet i forskning - guide for internasjonal håndtering

    19.05.2009 Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har publisert en rapport som blant annet inneholder en guide for håndtering av påstander om uredelighet i forskning.

  • Jukselapp

    Jukselapp er ikke juks

    08.05.2009 Dette mener en student som studentavisen Universitas har snakket med. Hun mener at det blir vanligere å bruke ”huskelapp”. Samtidig tas stadig flere studenter for juks på eksamen.

  • Portrett av Ola Dale

    - Sannsynligvis liten betydning for behandling

    13.03.2009 Det sier professor Ola Dale, NTNU og St. Olavs Hospital, om fuskesaken som er avslørt i USA innen anestesi. Til det inkluderer studiene sannsynligvis for få personer.

  • Operasjonssal

    Fuskeskandale i USA

    12.03.2009 En kjent forsker innen anestesi tilstår å ha forfalsket sin forskning gjennom 13 år. 21 ulike artikler blir nå trukket tilbake.

Film