Gå til innhold Gå til søk

Vår nettside bruker cookies (informasjonskapsler) hovedsaklig for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies.

Rusmisbrukere

Illustrasjonsfoto med abstrakte felter. Foto: Hallvard J. Fossheim

I utgangspunktet er forskning på rusmidler og rusmisbrukere underlagt nøyaktig de samme rammebetingelser, det vil si lovverk og etiske retningslinjer, som all annen forskning. Når det er grunn til å vie forskning i russektoren særlig oppmerksomhet er det fordi enkelte forskningsetiske problemstillinger blir særlig utfordrende ved denne type forskning.

Medisin eller samfunnsvitenskap?

 

”Det er et spild av den gode urin

at skylde den ud i kloakken

Tenk på alt den ku testes for

Sukker og syre, sære sykdomme, graviditet

Og hvad nu med dem jeg ku ha pisset på”

                                   Pia Juul. Fra diktsamlingen ”Sagde jeg, siger jeg”

I hovedsak drives rusforskning enten som medisinsk biologisk grunnforskning (farmakologi, toksikologi, genetikk, morfologi), som klinisk forskning (medisin, psykologi) eller som samfunnsvitenskapelig forskning (sosiologi, kriminologi) og juss. At rusforskningen er forankret både i samfunnsvitenskapelige miljøer og i medisin har en viktig praktisk implikasjon ved at det er et ulikt sett av regler som regulerer medisinsk og samfunnsvitenskapelig forskning. Om et prosjekt må legges frem for en regional komité for medisinsk forskningstikk (REK) (og derved reguleres av lov om etikk og redelighet i forskning samt helseforskningsloven) eller ikke, er i enkelte tilfelle vanskelig å gi et klart svar på. Hovedregelen er at om prosjektet innhenter taushetspliktige helseopplysninger om mennesker og/eller humant biologisk materiale skal det behandles etter reglene for medisinsk forskning, mens for eksempel samfunnsvitenskapelig forskning der det ikke samles inn slike data er forventet å følge Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. I begge tilfelle vil Forvaltningsloven og Personopplysningsloven gjelde, selv om det er gjort enkelte unntak fra Personopplysningsloven i helseforskningsloven (jf helseforskningslovens kapittel 7). (Se også Personopplysninger.) 

Dagens situasjon medfører med andre ord at om en kriminolog ønsker å gjennomføre omfattende dybdeintervju med rusmisbrukere om livet som misbruker, krever dette ingen spesifikk forhåndsgodkjenning av prosjektet, men dersom den samme kriminologen inkluderer spørsmål om misbrukerens helseforhold, er prosjektet fremleggingspliktig for en regional etikkomité for medisinsk forskningsetikk. I begge tilfelle brukes mennesker som informanter, og det kan virke underlig at de to situasjonene behandles ulikt. I Sverige har man valgt en annen løsning ved at all forskning som bruker mennesker som informanter skal underlegges særskilt forhåndsvurdering av en forskningsetisk komité uavhengig av tema for forskningen. Ut fra forskningsetiske normer er det imidlertid ingenting som tilsier at misbrukere som deltar i forskning i Norge skal behandles annerledes om man definerer det som samfunnsvitenskapelig eller medisinsk forskning.

Er rusmisbrukere svakstilte?

Er rusmiddelmisbrukere som gruppe betraktet svakstilte? Og eventuelt på en slik måte at de bør nyte godt av særskilte beskyttelsestiltak i forhold til deltakelse i forskning? Det er min erfaring og min mening at rusmisbrukere i utgangspunktet må anses som fullt ut kompetente, og ikke har behov for beskyttelse i egenskap av å være svakstilte. Det er selvsagt individuelle variasjoner basert på misbrukets omfang og type rusmiddel. Særlig ser man nedsatte kognitive evner ved langvarig bruk av sniffestoffer (løsemidler), men rusmisbrukere har som nevnt i hovedsak bevart sine intellektuelle evner og funksjoner. Unntaket er når de er under aktiv og sterk påvirkning av rusmidler der samtykkekompetansen avgjort er nedsatt. Dette er imidlertid forbigående, og det er mulig å finne situasjoner og tidspunkt der det for eksempel er fullt mulig å innhente et gyldig samtykke til deltakelse i forskning på like linje med alle andre som rekrutteres til forskning.

Rus og frivillighet

Det er i større grad grunn til å stille spørsmål ved frivilligheten ved deltakelse. (Jf Informert samtykke.) Følgende situasjoner kan være problematiske i en slik sammenheng: En potensiell forsøksperson med rusavhengighet kan være fristet av en mulighet til å få tilgang til medikamenter eller rusmidler ved å si ja til å delta. Forsøkspersonene honoreres for deltakelse. Forsøkspersoner kan få tilgang til behandling eller sosiale goder de ellers ikke ville fått. En spesiell situasjon oppstår ved at mange brukere av illegale stoffer soner i kriminalomsorgsinstitusjon der frivilligheten kan kompromitteres. Det er grunn til å være særlig oppmerksom på frivillighetsaspektet ved denne type forskning, og vurdere behovet for særlige tiltak i situasjoner der det kan stilles spørsmål ved frivilligheten, som for eksempel ta med flere personer i inklusjonsprosessen.

Bruk av mange rusmidler er ulovlig

Et annet vanskelig håndterbart problem kan dukke opp når misbrukere er informanter i forskning. Med unntak av alkohol er andre rusmidler illegale, og bruk og besittelse er belagt med til dels strenge straffereaksjoner. En ting er at  dette kan reise metodologiske problemer med påliteligheten av den informasjonen misbrukere gir om eget forbruk. Enda mer problematisk er det antakelig når det for eksempel i en intervjuundersøkelse kommer frem at informanten selger illegale stoffer i stort omfang og/eller driver aktiv rekruttering av ungdom inn i sprøytemisbruksmiljøer. Det er helt nødvendig å tenke igjennom på forhånd hvorledes slike situasjoner skal håndteres om de dukker opp. 

Denne oversikten over ulike forskningsetiske avveininger som særlig blir aktualisert ved forskning på rusmidler og rusmisbruk er ikke uttømmende. For eksempel kan misbrukeres livsstil med manglende bosted gjøre det vanskelig å få kontakt for å informere og inkludere misbrukere i forskning. Her må man vurdere utradisjonelle måter å nå forsøkspersoner på, samtdidig som det må dokumenteres at behovet for den kunnskapen man søker er så viktig at det kan legitimeres å avvike fra de vanlige rutinene for kontakt og oppfølging av forsøkspersoner.


Sitér denne siden slik:

Høyer, Georg: "Rusmisbrukere" (Sist oppdatert: 18. mai 2010). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Rusmisbrukere/. [Lastet 13.juli 2014].

Relaterte ressurser

Eksempler

Fra fagbladet Forskningsetikk

  • Hege Kornør, portrett

    Avvenning - til hvilken pris?

    (Artikkel i 2008-4)

    Skal en rusavhengig person gå på et substituttmedikament hele livet, eller skal man fortest mulig etterstrebe avvenning? Dette er et problem rusforskning søker svar på.

  • Nikolaj Kunøe, portrett

    Kan motgift oppfattes som lokkemat?

    (Artikkel i 2008-4)

    Deltakelse i forskning skal være frivillig og ikke ha i seg former for tvang eller fristelser. Men kan det å få hjelp til å bli rusfri, kalles ”lokkemat”?

  • Helge Waal, portrett

    Kritikken har vært belastende

    (Artikkel i 2008-4)

    Helge Waal har opplevd kritikken mot ham og forskningen hans som belastende.

  • Illustrasjonsfoto: Narkoman i rus

    Sterke ord om rusforskning

    (Artikkel i 2008-4)

    ”Uetisk”. ”Grove brudd på forskningsetiske prinsipper”. ”Vanvittig”. ”I strid med menneskerettighetene”. Det er brukt sterke ord i kritikken mot forskningsprosjekter som er gjennomført på stoffmisbrukere.

Nyheter

  • David Nutt

    Rusforsker fikk sparken etter upopulære råd

    19.11.2009 Den anerkjente narkotikaforskeren David Nutt har vært den britiske regjeringens rådgiver. Nå har han fått sparken etter å ha hevdet, på bakgrunn av forskning, at alkohol er farligere enn ecstasy og LSD.

  • Illustrasjonsfoto: Cannabisplanter

    Forskning på narkomane – gjennomgang av prosjekter

    17.11.2008 I hovedsak forsvarlig forskningsetisk behandling i komiteen. Dette er konklusjonen etter at Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Sør-Øst har gått gjennom en rekke forskningsprosjekter på nytt.