Gå til innhold Gå til søk

Vår nettside bruker cookies (informasjonskapsler) hovedsaklig for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies.

Internettbrukere og internettforskning

Illustrasjonsfoto av lysrefleks. Foto: Hallvard J. Fossheim

”Internettforskning” kan bety både forskning på Internett og forskning ved hjelp av Internett (Internett brukt som datakilde eller instrument på annen måte, selv om forskningens objekt ikke er Internett). Forskning på Internett kan angå aktiviteter som publisering/deling av informasjon, sosiale samspill eller konflikter, genre- eller produktutvikling, agitasjon, eller annet. Ettersom så mange av tjenestene og foraene som er sentrale for internettbrukere, også nås gjennom mobile enheter som dels baserer seg på andre nettverk, vil det normalt være hensiktsmessig å ha en bred tilnærming til hva man anser som forskning på Internett. At Internett fortsatt er et relativt ferskt fenomen og stadig i hurtig utvikling, byr også på spesielle utfordringer.

Man har som forsker plikt til å respektere menneskers verdighet, trygghet og autonomi. I likhet med forskning på andre menneskelige fenomener gjelder det naturligvis også for internettforskning å unngå å skade noen, og å forholde seg til kravene om fritt informert samtykke og om konfidensialitet der dette er relevant. Samtidig er det ikke alltid klart i hvilken grad, eller på hvilken måte, man kan overføre etiske erfaringer fra andre områder til internettforskning.

En av utfordringene er hvordan man i forskning bør forholde seg til den informasjonen som gjøres tilgjengelig. Dette gjelder ikke minst sosiale medier, som har aktiv selvpresentasjon som en hovedfunksjon. Den samlede informasjonen om den enkelte på tvers av fora og over tid kan være massiv. Det kan ofte være komplekse relasjoner mellom forskjellige presentasjoner og profiler. I tillegg kommer at den som informasjonen handler om, langt fra alltid er den som publiserer informasjonen. Alle disse utfordringene overlapper delvis med etiske spørsmål reist av såkalt ”Big Data”-forskning, forskning som baserer seg på enorme mengder informasjon som gjennom behandling tillater funn av korrespondanser man ville hatt liten eller ingen mulighet til å avsløre gjennom mer tradisjonell, hypotesedrevet metodologi.

Den korte historien og hurtige utviklingen gjør at man som forsker kan konfronteres med etiske spørsmål og problemstillinger der man i mindre grad enn for mange mer etablerte forskningsområder kan støtte seg på bred erfaring og avklarte forhold. En utfordring er for eksempel at man ikke har etablert like klare felles forståelser av grenseoppgangen mellom offentlig og privat som man har for mer tradisjonelle områder. I prinsippet er alt man finner på Internett offentlig tilgjengelig så sant det ikke er beskyttet med passord eller andre tiltak. Likevel betyr ikke dette uten videre at det er etisk forsvarlig å behandle all informasjon fra Internett som offentlig. En viktig indikator for forskeren på hvordan han eller hun bør anse et gitt internettforum, er hva man kan anse som brukernes rimelige forventninger. Dimensjoner som kan være nyttige å reflektere over for å bedømme dette forholdet, er hhv hvilket publikum/deltakere stedet har og hvilken type informasjon stedet byr på.

Internettforskning er ikke fritatt fra kravet om fritt informert samtykke der det kan reises rimelig tvil om informasjonen er å anse som offentlig. Dette prinsippet gjelder selv om det kan by på utfordringer for forskeren å finne gode løsninger. Ved uvettig fremferd risikerer forskeren å skade ikke bare enkeltindivider og forskningens eget omdømme, men også sosiale strukturer og miljøer. Uønsket eksponering av et forum kan for eksempel undergrave den tillit som ligger til grunn for deltakelsen, og kan dermed ødelegge forumet selv.

En del av de forskningsetisk relevante utfordringene som angår brukernes forventinger, kan analyseres langs to kryssende akser:

  1. Identitetsbygging/anonymitet. Enkelte former for aktivitet foregår uten at brukeren avslører sin fulle identitet, for eksempel ved at deltakere opererer med pseudonymer. Imidlertid garanterer ikke dette mot at et forskerarbeid kan komme til å medføre identifisering, i og med at forskning innebærer et organisert fokus som objektet i de fleste tilfeller ellers ikke ville vært utsatt for. Som et motstykke til slike ytringer finner vi deltakelse i sosiale medier, som brukes aktivt til selvrepresentasjon. Men også forskning som direkte eller indirekte inkluderer studier av slik selvrepresentasjon, kan møte etiske utfordringer som angår både tolkning og rekontekstualisering av de opprinnelige uttrykkene.
  2. Varighet/flyktighet. For enkelte brukere kan deltakelse på Internett fremstå som om egne og andres bidrag dukker opp og forsvinner uten å etterlate seg nevneverdige spor. I noen sammenhenger har brukeren kanskje ikke reflektert over de lange tidsperspektivene som kan prege publisering eller deling av informasjon. Et forskningsprosjekt som innebærer å ta disse uttrykkene ut av sin opprinnelige sammenheng, og kanskje lagre dem separat eller publisere dem i andre typer kanaler, kan bryte med slike forventninger.

Begge disse aksene aktualiseres i spørsmål omkring sporbarhet og aggregering av data. Våre nettbaserte handlinger spores og lagres i stor grad, og forskning som sammenstiller data fra forskjellige kilder og over lang tid vil kunne få innsikt i menneskers identitet som på mange måter er bredere og mer detaljert enn den individene selv besitter.

NESH sine Forskningsetiske retningslinjer for forskning på Internett er for tiden under revisjon, og skal etter planen publiseres innen utgangen av 2014.

Litteratur

Anbefalt videre lesning

Elgesem, Dag: ”What is special about the ethical issues in online research?” Tilgjengelig på http://www.nyu.edu/projects/nissenbaum/ethics_elgesem.html (pr 30/4/13)

Ess, Charles: "Privacy in the Electronic Global Metropolis?" Kapittel 2 i Ess, Digital Media Ethics, Polity Press, Cambridge 2009.

Nissenbaum, Helen (2010), Privacy in Context: Technology, Policy, and the Integrity of Social Life. Stanford University Press, Stanford.

Sitér denne siden slik:

Fossheim, Hallvard J.: "Internettbrukere og internettforskning" (Sist oppdatert: 27. november 2013). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Internettbrukere-og-internettforskning/. [Lastet 13.juli 2014].

Relaterte ressurser

Eksempler

Fra fagbladet Forskningsetikk

  • portrett av mann

    Big data utfordrer forskningen

    (Artikkel i 2013-1)

    Stadig mer av ditt og andres liv foregår på nettet. For forskere er det viktig å forstå dette livet. Men hvordan skal de klare det?

  • portrett av kvinne

    Blogg og private tekster på Internett - ikke til fri bruk for forsker

    (Artikkel i 2013-1)

    Respekt for informantene og ivaretakelse av etiske verdier er forskers ansvar gjennom hele prosjektet; en godkjenning fra Norsk vitenskapelig datatjeneste (NSD) er ikke nok, sier Marika Lüders, forsker ved SINTEF.

  • portrett av mann

    Et annet privatliv

    (Artikkel i 2013-1)

    Internett har endret privatlivet vårt. Få er i tvil om det. Men hvordan foregår endringen, og hvor langt kan forskere gå for å finne svar?

  • portrett av kvinne

    Forskning på barns nettvaner - etisk utfordrende

    (Artikkel i 2013-1)

    Forskning på Internettadferd stiller forskeren overfor flere dilemma; spesielt når mange av informantene er barn mellom 9 og 16 år. Det kommer klart fram i det store prosjektet EU Kids Online.

  • portrett av mann

    Hva er Big data?

    (Artikkel i 2013-1)

    Begrepet «Big data» brukes om mye og betydningen er vag.

  • foto av en mann og en kvinne

    Nettdebatten etter 22. juli

    (Artikkel i 2012-4)

    Nettdebatten forandret seg etter 22. juli. Men på hvilken måte? Det har forskere ved Institutt for medier og kommunikasjon prøvd å finne ut av. På veien har de møtt på flere utfordringer som kjennetegner internettforskning.

  • portett av kvinne

    Nytt på Nytt

    (Leder i 2013-1)

    Neida, dette er ingen reklame for ukens populære fredagsprogram på NRK 1. Ordene er mer et uttrykk for at det har skjedd nye ting med De nasjonale
    forskningsetiske komiteer.

  • portrett av mann

    Regelverket for Internett-forskning: Ikke akkurat krystallklart

    (Artikkel i 2013-1)

    Enorme datamengder blir en utfordring for flere enn forskere. Datatilsynet er forberedt på at det snart kommer en strøm av henvendelser om reglene for Internett-forskning. Et regelverk å vise til har de. Men det er ikke akkurat krystallklart.

Nyheter

  • Portrett, Hallvard Fossheim

    Kronikk: Store data, store spørsmål

    05.11.2013 Big Data: Blir informasjon sammenkoblet på rett måte, kan man får større oversikt over den enkelte enn den enkelte selv har.

  • Menneskestrømmer i Geneve

    Det er ikke størrelsen det kommer an på

    11.10.2013 - Størrelsen på datasettene er ikke det vesentlige, men om vi kan bearbeide dem, sier Anders Olof Larsson. Han innledet på et seminar om Big Data og etikk på Det Norske Videnskaps-akademi 7. oktober.

  • Mareile Kaufman. Foto: Lise Ekern

    Nettforskning og 22. juli - hovedpunkter fra frokostmøte

    21.12.2012 Hvordan ivareta anonymitet og personvern når det går et uklart skille mellom offentlig og privat? Dette var ett av spørsmålene som ble diskutert på frokostmøtet ”Nettforskning og 22. juli” på Litteraturhuset 19. desember.

  • Mareile Kaufman. Foto: Lise Ekern

    Nettforskning og 22. juli

    21.12.2012 Hvordan ivareta anonymitet og personvern når det går et uklart skille mellom offentlig og privat? Dette var ett av spørsmålene som ble diskutert på frokostmøtet ”Nettforskning og 22. juli” på Litteraturhuset 19. desember.

  • Seminar om Internettforskning: Etikk – Juss - Forskererfaringer

    03.12.2012 Tid og sted: 7. februar 2013, klokken 10.00 – 16.30 ved Radisson Blu Hotell Norge, Bergen