Gå til innhold Gå til søk

Vår nettside bruker cookies (informasjonskapsler) hovedsaklig for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies.

Open Access-publisering

Sivblader i vann. Foto: Shutterstock

Bør vitenskapelige tidsskriftsartikler være åpent og fritt tilgjengelige på internett? Hvilke dilemmaer reises, og hvilke interesser berøres av spørsmålet om åpen tilgang til forskningen? Dette er spørsmål som drøftes i denne artikkelen. Det er offentlig finansiert forskning som er temaet – ikke den forskning som private firma gjør for egen regning.

 Motsetning mellom forskerens frihet og samfunnets nytte?
 Fri tilgang – effektivt og nyttig for samfunnet
Ingen gratis lunsj – hvem tar regningen, og hvem setter prisen?

 

Internett gir muligheter for meget effektiv spredning av forskning og forskningsresultater. Denne spredningseffekten begrenses imidlertid kraftig, dersom det kreves abonnement eller annen form for betaling for adgang. Siden vi her snakker om offentlig finansiert forskning, bør det stilles krav om at vitenskapelige artikler (og bøker) skal være åpent tilgjengelige på internett?

Med internett har det vokst frem en rekke tidsskrifter som gir fri adgang til artiklene, såkalte Open Access-tidsskrifter (forkortet OA). Disse må da finansieres på annen måte enn gjennom abonnement (lisensavtaler) og salg av enkeltartikler. Det kan være at institusjonen som gir ut tidsskriftet dekker alle kostnader. De kan vurdere det slik at det ikke er verdt bryet å etablere en administrasjon rundt betalingsinnkrevingen, eller de kan ha et ønske om at institusjonens tidsskrift skal være lettest mulig tilgjengelig for alle. Tidsskriftet kan ha en sponsor i ryggen (eksempelvis en offentlig forskningsfinansieringskilde), som dekker hele eller deler av kostnadene. En annen vanlig modell er at tidsskriftet krever betaling fra forfatter (eller forfatters forskningsfinansieringskilde) for å publisere artikkelen, og på den måten får finansiert sin publiseringsaktivitet.

Prinsipielt er det ikke noe i veien for at fagbøker kan være fritt tilgjengelige på nettet. Det gjøres imidlertid i liten grad, men det er ikke utenkelig at dette endrer seg etter hvert som e-bøker og lesebrett blir mer utbredt. Jeg velger likevel å drøfte temaet OA som utelukkende å gjelde vitenskapelige tidsskriftsartikler.

Motsetning mellom forskerens frihet og samfunnets nytte?

Flere organer som forvalter offentlige forskningsmidler har stilt krav (mer eller mindre strenge – noen begrenset til oppfordring) om at artikler som produseres på grunnlag av midlene de deler ut, skal gjøres åpent tilgjengelige, enten ved å publiseres i OA-tidsskrifter, eller ved at en fagfellevurdert og kvalitetssikret versjon skal gjøres tilgjengelig i et åpent vitenarkiv, senest 6 eller 12 måneder etter publisering. (Åpne vitenarkiver er etablert ved de aller fleste institusjoner i UH-sektoren og helsesektoren og også hos en del frittstående forskningsinstitutter.) Og likeså har et voksende antall UH- og forskninginstitusjoner stilt lignende krav til egne forskere. Begrunnelsen er at offentlig finansiert forskning bør komme flest mulig til gode, både fagfeller, studenter og andre grupper i samfunnet som har nytte av tilgang til forskning og forskningsresultater.

Krav om OA-publisering eller tilgjengeliggjøring i åpne arkiv kan imidlertid bety en innskrenking av forskerens frihet. Å stå fritt til å velge publiseringskanal er en del av denne friheten. Valg av publiseringskanal er jo en viktig del av den vitenskapelige diskurs, og denne kan bli begrenset dersom forskeren ikke står fritt til å velge den som han/hun vurderer som optimal. Eksempelvis vil et krav om at en kvalitetssikret versjon av artiklene skal gjøres tilgjengelig i et åpent vitenarkiv, bety at forskerne ikke kan sende sine manuskripter til tidsskrifter som ikke godtar dette. Forskerens frihet til å velge publiseringskanal kan således stå i konflikt med friheten eller muligheten for andre til å nyttiggjøre seg forskningsartiklene.

Om alle forskningsinstitusjoner og alle som forvalter offentlige forskningsmidler i samlet flokk krevde at de vitenskapelige artiklene skulle være åpent tilgjengelige etter visse kriterier, eksempelvis at de skal finnes i et åpent arkiv senest 12 måneder etter publisering, da måtte alle tidsskrifter innrette seg og akseptere dette. Hvis ikke ville de ikke lenger motta noen artikkelmanus. Institusjonene og finansieringskildene har ikke opptrådt så synkront. Men stadig flere stiller slike krav, og dermed blir det stadig vanskeligere for tidsskriftene å ikke tillate dette.

Hvorfor er det et motsetningsforhold mellom samfunnets ønske om best mulig spredning av forskningen, og forskernes frihet til selv å velge tidsskrift å publisere i? Er det ikke også i forskerens interesse at hans/hennes artikler får best mulig spredning? Best mulig spredning må jo bety at ens forskning får best mulig betydning for videre forskning, og bør på den måten sikre forskerens status i fagmiljøet. Imidlertid, valg av tidsskrift er viktig med tanke på god spredning. Det er nok langt flere som leser Nature enn et ukjent OA-tidsskrift, selv om Nature kun er tilgjengelig for de som betaler for adgang. Forskere har knapphet på tid, og publiseringskanalen har i seg selv tradisjonelt vært et skillekriterium for hva de skal bruke tid på å lese. Men her er det nok endringer på gang. Elektroniske nyhets- og “bli oppmerksom på”-tjenester (herunder RSS og blogger) gjør at forskerne kan holde seg orientert innen sitt fag, mer eller mindre uavhengig av hvilke tidsskrift artiklene publiseres i. Slike tjenester er nok langt bedre egnet for artikler i OA-tidsskrifter enn abonnementstidsskrifter, ved at de førstnevnte alltid bare er et klikk unna.

Videre er publiseringskanalens status også en drivkraft. Det tar seg godt ut på CV-en å ha en artikkel i Nature eller et annet høyt ranket tidsskrift, en CV som er grunnlag for evaluering og bedømmelse for ansettelse og opprykk, og for søknader om finansiering av forskningsprosjekter. Tidsskriftenes status er selvsagt ikke bare en fasadefaktor. Statusen er opparbeidet ved at tidsskriftene sikrer høy kvalitet på artiklene de publiserer. Alt i alt kan nok status være en drivkraft som vektlegges sterkere av forskeren som ønsker å publisere sin forskning, enn hvor godt artikkelen spres til interesserte lesere.

Fri tilgang – effektivt og nyttig for samfunnet

Det er etablert et sett av standardlisenser som presiserer hva brukeren har tillatelse til å gjøre med dokumenter som er åpent tilgjengelige, såkalte Creative Commons-lisenser (CC-lisenser). Den som har opphavsretten kan velge å gjøre dokumentet tilgjengelig med en CC-lisens. Fordelen med dette er at brukerne lett kan se hva de har lov til å gjøre med dokumentet, i form av videreformidling og gjenbruk. CC-lisensen er internasjonal og også maskinlesbar. Dermed muliggjør den en effektiv gjenbruk, til fordel for undervisning og videre forskning, og annen gjenbruk til nytte for samfunnet. Og det er vel dette som er poenget med offentlig finansiert forskning.

Vitenskapelige tidsskrifter som finansieres gjennom salg av abonnementer og salg av enkeltartikler, må være restriktive med å tillate distribusjon og gjenbruk, for å sikre sine salgsinntekter. Dermed hindres også spredningen av forskningen og de vitenskapelige funn, og følgelig nytten for samfunnet. For samfunnet er det en klar fordel om alle vitenskapelige dokumenter var åpent og fritt tilgjengelige. (Nytten av åpen tilgang og fri gjenbruk av forskning er dokumentert eksempelvis av Houghton et. al., 2009)

Ingen gratis lunsj – hvem tar regningen, og hvem setter prisen?

Som nevnt over er det normalt at OA-tidsskrifter finansieres enten ved at utgivende institusjon sponser hele utgivelsen, eller at tidsskriftene og utgiverne henter inn betaling fra forfattersiden. Finansiering av publiseringen blir da mer direkte knyttet til de som står for forskningen, og ikke til de som gjør bruk av forskningen. Dermed flyttes belastningen. De forskningsinstitusjoner som er produktive, og finansieringskildene som finansierer forskningen får belastningen med å finansiere publiseringen, til besparelse for de ulike litteraturkjøpsbudsjetter. Dermed blir det et spørsmål om vinnere og tapere sammenlignet med den tradisjonelle modellen. Herunder kommer også hensynet til den fattige verden. Fri adgang til vitenskapelige artikler er selvsagt en fordel for de med svært begrenset kjøpekraft. På den annen side vil forskerne i den fattige verden ha tilsvarende problem med å finansiere publiseringen av den forskning de gjør, dersom de skal publisere OA med forfatterbetaling. Som for andre behov – de med svak kjøpekraft trenger gjerne støtteordninger.
 
Når tidsskrifter tar betalt for å publisere en artikkel (og dette omfatter også en del abonnementstidsskrifter), skaper det uheldige insentiver? Vil slike tidsskrifter være tilbøyelige til å akseptere artikkelmanuskripter som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene? Eller er tidsskriftenes behov for å bli ansett som seriøse med godt kvalitetssikret innhold nok til å ugyldiggjøre denne kritikken?

De vitenskapelige tidsskriftene tilstreber å kvalitetssikre artiklene de publiserer. Dette gjøres normalt ved at redaksjonen først gjør en utsiling, og dernest at artiklene som passerer dette første nåløyet vurderes av et panel av fagfeller. Disse går kritisk gjennom artiklene i en såkalt fagfellevurdering (peer review på engelsk), og de foreslår ofte at forfatteren (forfatterne) gjør forbedringer før en artikkel anbefales publisert. Mulige forskjeller i utvelgelses- og kvalitetssikringsprosessen mellom OA-tidsskrifter og tradisjonelle abonnementstidsskrifter ble drøftet i Uwe Thomas Müllers doktoravhandling fra Humbolt Universität i Berlin (Müller 2008). Müller fant ikke belegg for at det er noe svakere kvalitetssikring hos OA-tidsskriftene. Ulikheter finnes, med hensyn til hvordan kvalitetssikringen utføres, men skillene går i hovedsak mellom fag (med ulike tradisjoner), og ikke mellom finansieringsmodellene.

Den tradisjonelle modellen der tidsskriftene selger adgang til de vitenskapelige artiklene, har skapt en stor kommersiell industri av publiseringen. Prisene for å kjøpe adgang til tidsskriftene har på samme tid steget kraftig. Det er ulike forklaringsmodeller til denne prisutviklingen. Men det er nærliggende å trekke inn den kraftige konsolideringen på utgiversiden som en faktor. Publisering av internasjonale vitenskapelige tidsskrifter har i dag noen få store forlag som dominerer markedet. Tidsskriftene selges i form av lisensavtaler for store pakker fra utgiverne, gjerne hele porteføljen i en pakke. Det er vanskelig for institusjonene å si opp pakkene, fordi de inneholder helt sentrale tidsskrifter for forskerne. Er denne markedsmakten og prissettingen til utgiverne noe forskerne bør ta hensyn til når de velger publiseringskanal? Igjen, her ser vi en mulig konflikt mellom forskerens frihet til å velge publiseringskanal og friheten eller muligheten for andre til å nyttiggjøre seg artiklene og forskningsresultatene.

 

Litteratur

Referanser

Houghton, John et.al. (2009), “Economic Implications of Alternative Scholarly Publishing Models : Exploring the costs and benefits”, A report to the Joint Information Systems Committee (JISC), Loughborough University (http://www.jisc.ac.uk/media/documents/publications/rpteconomicoapublishing.pdf).

Müller, Uwe Thomas (2008), “Peer-Review-Verfahren zur Qualitätssicherung von Open-Access-Zeitschriften – Systematische Klassifikation und empirische Untersuchung”, dr. phil. thesis: Humboldt-Universität zu Berlin, Philosophische Fakultät I.
(http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:kobv:11-10096430)

Anbefalt videre lesning

Bailey, Charles W. Jr: “Scholarly Electronic Publishing Bibliography”,
http://www.digital-scholarship.org/sepb/sepb.html  Version 77: 12/15/2009

Frandsen, Tove Faber: “Scholarly communication changing: The implication of open access”, PhD thesis from the Research Programme of Knowledge Culture and Knowledge Media, Royal School of Library and Information Science, Denmark, 2009
 (http://www.db.dk/binaries/TFF%20ph.d.-afhandling.pdf_3308.pdf)

Greco, Albert N. (editor): “The state of scholarly publishing”, Transaction Publishers, 2009

Willinsky, John: “The access principle : the case for open access to research and scholarship”, MIT Press 2006 http://mitpress.mit.edu/catalog/item/default.asp?tid=10611&ttype=2

Sitér denne siden slik:

Longva, Leif: "Open Access-publisering " (Sist oppdatert: 25. april 2010). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/Forholdet-forskningsamfunn/Open-Access-publisering-/. [Lastet 13.juli 2014].

Relaterte ressurser

Fra fagbladet Forskningsetikk

  • Jørn Hurum, portrett og dinosaur

    Dinosaurene som forsvant

    (Artikkel i 2007-3)

    For 65 millioner år siden traff en meteor jorden. Da forsvant de svære dinosaurene. Det samme kan skje med de store forlagene som tjener seg rike på vitenskapelig publisering i vår tid.

  • Illustrasjonsfoto: Åpen bok

    Fakta om Open access

    (Artikkel i 2007-3)

Nyheter