Gå til innhold Gå til søk

Vår nettside bruker cookies (informasjonskapsler) hovedsaklig for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies.

Desepsjonsforskning

Spindelvev med duggdråper

Desepsjonsforskning, eller lureforskning, er i seg selv et etisk dilemma. Desepsjon, av engelsk ”deception” (”bedrag”) går i forskningen ut på at deltakerne ikke kan være fullstendig informert om hva studien går ut på. Samtidig kan man få verdifull innsikt i forhold som aldri ville blitt avdekket hvis alle forhold og aspekter var klart for studiedeltakerne.

I sosialpsykologi har desepsjonsforskning vist oss noen av de aller mest tankevekkende og omtalte eksperimenter. Milgrams lydighetseksperimenter og konformitetsstudier har gitt innsikt i hvilke mekanismer som utløses under kommando av en autoritetsperson eller hvordan gruppepress virker. Slike studier kan gi innsikt i å forklare hvorfor ingen griper inn ved barnemishandling eller hvorfor overgrepene i Abu Ghraib-fengslet skjedde.

Samtidig kan deltakelse i studier der man ikke er informert om hva forskerne egentlig skal studere, gi alvorlige følger for dem som har deltatt. En ting er at man føler seg lurt, men man kan også oppleve mer alvorlige reaksjoner som følge av det som blir avdekket om en selv. Et eksempel er Milgrams eksperimenter, hvor deltakerne ble lurt til å tro at de ga svært smertefulle elektriske støt til en annen person (skuespiller) under ledelse av en autoritetsperson. Da studiepersonene etter eksperimentet forsto hva de kunne være i stand til, var dette en grufull erkjennelse.

Prinsippet om det frie informerte samtykket til deltakelse i forskning, er et av de aller mest sentrale etiske prinsippene i forskning, og bare i svært spesielle tilfeller kan dette fravikes. Et slikt tilfelle var da Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) våren 2009 ga sin tilslutning til at forskere kunne sende fiktive jobbsøknader for å avdekke diskriminering mot arbeidssøkere med utenlandsk bakgrunn. Resulatene av studien vakte offentlig debatt da de ble kjent i januar 2012.

Sitér denne siden slik:

Skavlid, Sigrid: "Desepsjonsforskning" (Sist oppdatert: 30. januar 2012). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/FBIB/Introduksjon/Metoder-og-tilnarminger/Desepsjonsforskning/. [Lastet 10.juli 2014].

Relaterte ressurser

Eksempler

Fra fagbladet Forskningsetikk

  • Mannlige hender i håndjern

    Forskning på menneskets sadisme – etisk uforsvarlig

    (Historie i 2003-2)

    I 1971 gjennomførte en forskergruppe ved Stanford universitetet i USA et psykologisk forskningsprosjekt, The Stanford Prison Experiment. Prosjektet gikk ut på å studere den psykologiske effekten av å være fanger og fangevoktere.

  • Illustrasjonsfoto: en myndig mann

    Milgrams lydighetseksperimenter sjokkerte verden

    (Historie i 2003-3)

    Stanley Milgrams lydighetseksperimenter viste verden at vanlige mennesker var villige til å gi dødelige elektriske støt til andre under innflytelse av autoritetspersoner. Deltakerne i disse forsøkene ble sterkt preget av studien i ettertid.

  • Illustrasjonsfoto: kvinnelig lege samtaler med mannlig pasient

    Å skille normale fra de gale

    (Historie i 2003-4)

    Psykologen David Rosenhan sendte han 8 psykisk friske deltakere til ulike psykiatriske sykehus. De ble lagt inn med diagnosen schizofreni. Sykehuspersonalet oppdaget ikke at de egentlig var friske. Det oppdaget imidlertid de som virkelig var syke.

Nyheter

  • Vibrant graph wave inspired by audio or pulse monitor on black background.

    Overvåkingsteknologi og forskningsetiske retningslinjer

    04.12.2013 Bryter forskning og utvikling av teknologi som kan brukes til militær overvåking med forskningsetiske retningslinjer? Og hvordan bør de som finansierer forskning vurdere slike søknader?

  • Mann ser bekymret på PC-skjerm

    Utenlandske arbeidstakere diskrimineres – omstridt metode

    11.01.2012 Sannsynligheten for å bli kontaktet for intervju etter jobbsøknad synker hvis man har et utenlandsk navn. Til tross for at arbeidsgiverne ble ført bak lyset i forskningsprosjektet, veier samfunnsnytten av dette prosjektet tyngre, mente NESH.

  • Kvinne med maske bak PC

    Aksepterer falske jobbsøknader

    13.07.2011 Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) aksepterer at forskere sender falske jobbsøknader for å avdekke mulig diskriminering av søkere med pakistansk, bosnisk eller somalisk opprinnelse.

  • Illustrasjonsbilde: Øye som kikker gjennom et hull

    Godtar forskning med fiktive jobbsøknader for å avdekke rasisme

    24.03.2009 Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) godtar at forskere kan undersøke diskriminering på arbeidsmarkedet ved å sende fiktive jobbsøknader.