Gå til innhold Gå til søk

Vår nettside bruker cookies (informasjonskapsler) hovedsaklig for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies.

EU-domstol sier nei til å ta patent på humane embryonale stamceller

Celledeling illustert

Illustrasjon: Shutterstock

Teknologier som gjør bruk av embryonale stamceller, kan man ikke ta patent på. Det sier dommen fra EU i forrige uke. Forskere sier at en konsekvens av dette kan bli at viktig forskning nå vil bli flyttet fra Europa til USA og Asia.

Bakgrunnen for saken er at Greenpeace i 1997 ville utfordre EU på lovligheten av at den tyske vitenskabsmannen Oliver Brüstle hadde fått patent på behandling av parkinsonpasienter ved å gjøre bruk av embryonale stamceller. Organisasjonen ønsker ikke at man skal kunne tjene penger på den menneskelige kroppen ved at slike behandlingsteknikker er patenterbare.

Dommen forbyr ikke forskning på embryonale stamceller, men forbyr mulighet til å ta ut patent. I forbindelse med dommen har EU definert en embryonal stamcelle slik:

” hver menneskelige eggcellefra den er befruktet, enhver ubefruktet eggcelle som har fått transplantert inn kjernen fra en moden eggcelle, enhver ubefruktet eggcelle som ved hjelp av kjemiske prosesser har utviklet seg videre.”

Dommen har blitt tatt imot forskjellig i ulike land. Professor i medisinsk etikk i Sverige, Göran Hermeren, konstanterer at EU har definert et embryo strengt og sier i et debattinnlegg til Världen at  det er vanskelig å forstå at de land som har den mest restriktive lovgivningen, skal bestemme for alle de andre landene i Europa. – Konsekvensen blir at europeiske oppfinnelser vil bli patentert på annen måte, for eksempel i USA. Så vil patentet bli solgt på lisens tilbake til Europa. Slik vil europeiske forskningsinstitusjoner, sykehus og pasienter bli skadelidende på sikt.

Hermeren får støtte fra Jonas Frisén, stamcelleforsker ved Karolinska institutet. Han noterer seg at EU dommen går imot intensjonen med svensk lovgivning. Debatten blir rotet til ved at man ikke fokuserer på at de embryonale stamcellene er blitt til ved å gjøre bruk av overtallige egg fra prøverørsbefruktning. – Disse eggene ville ellers bare blitt kastet, sier han.

Et firma i Sverige, Cellartis, utvikler og selger hjertemuskel – og leverceller fra cellelinjer utviklet fra overtallige embryonale stamceller. – Vi har levd med denne situasjonen i fem år nå, sier Johan Hyllner, og henviser til at firmaet har flere patentsøknader liggende på vent.

”Dommen er en viktig markering riktig retning. Den understreker at man ikke må anvende menneskeligt liv til kommersielle formål,” sier Christope Then fra Greenpeace sin tyske avdeling.

Lektor Thomas Ploug, medlem av Det Etiske Råd i Danmark, fester seg ved at at dommen først og fremst  er et oppgjør mot kommersialisering av menneskelig liv. - Den er et utvetydigt signal om at livet fra dets spede begynnelse – også i reagensglasset – har en verdi som gjør det urimelig å tjene penger på det, sier han.

Oliver Brüstle som var årsak til hele saken, sier til en rekke europeiske medier at års forskning blant de europeiske stamcelleforskere nå er bortkastet.

Alex Denton fra advokatfirmaet Lawford Davies Denoon i London, som har spesialisert seg i regulering av stamceller, tror ikke dommen vil få avgjørende betydning. - Jeg tror at forskere og patentadvokater vil finne en måte å løse noen av problemene på,” sier han til den britiske avisen The Guardian.


EU-domstolens avgjørelse omfatter alle medlemsland i EU. Både i Norge, Danmark og Sverige er det i dag tillatt å forske på overtallige embryonale stamceller, så lenge de er mindre enn 14 dager gamle og forskningen har til formål å behandle alvorlige sykdommer. Denne forskningen endrer dommen ikke ved.

Norge  implementerte bestemmelsene i EU-direktivet for bioteknologiske oppfinnelser i februar 2004.

Patenstyret i Norge forklarer at punkt 1 i dommen er i overenstemmelse med nåværende praksis, men at den angitte definisjonen i punktet kan føre til en presisering i våre retningslinjer med hensyn til hva som menes med et humant embryo. Punkt 2 påvirker forskning og er utenfor Patentstyrets virksomhetsområde. Når det gjelder punkt 3 i dommen opplyser Patentstyret at konklusjonen i dette punktet er i samsvar med Patentstyrets gjeldene retningslinjer. Patentstyrets praksis er at teknikker som innebærer at et humant embryo vil gå til grunne, ikke er patenterbare. Patentstyret har mottatt søknader rettet på humane embryonale stamcellelinjer, men foreløpig har ingen av disse søknadene oppfyllt andre vilkår for patentering. Patentstyret vil følge med på om denne dommen medfører noen endring i EPOs regelverk og/eller behandlingspraksis.

Patentnemnda som er tilknyttet Den nasjonal forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknologi, har ikke mottatt spørsmål om å gi råd i forhold til patentering ved bruk av humane embryonale stamceller eller stamcellelinjer. Nemnda har som oppgave å gi råd til Patentstyret.

Dommen kan leses her:

http://www.eurostemcell.org/story/european-court-bans-stem-cell-patents

----------------------------------

Kilder:

http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=3993&artikel=4759898

http://www.varldenidag.se/nyhet/2011/10/24/Dom-ger-skydd-mot-manskligt-embryo/

http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/437194:Udland--EU-domstol--Graense-for-brug-af-stamceller

 Patentstyret: Elen Margrethe Brendeford, saksbehandler

Sitér denne siden slik:

Ekern, Lise: "EU-domstol sier nei til å ta patent på humane embryonale stamceller" (Sist oppdatert: 11. april 2013). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/Aktuelt/Aktuelt/Nyheter/2011/EU-domstol-sier-nei-til-a-ta-patent-pa-humane-embryonale-stamceller/. [Lastet 12.juli 2014].