Gå til innhold Gå til søk

Vår nettside bruker cookies (informasjonskapsler) hovedsaklig for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies.

Fagbladet forskningsetikk. 2011-3

Tittelblad 2011-3

I redaksjonen:

Ansvarlig redaktør: Lise Ekern, tlf. 23 31 83 11
Journalist Sigrid Skavlid, tlf. 23 31 83 07
Journalist Siw Ellen Jakobsen, tlf. 99 73 31 41

Bladet redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem av Den norske fagpresses forening. Bestill gratis abonnement

PDFLast ned bladet som PDF-fil (3 MB)

  • portrett av kvinne

    22. juli

    Denne datoen sitter som spikret i folks bevissthet. Spørsmålet: «Hvor var du da det smalt?» har vært viktigere spørsmål enn: «Hvordan hadde du det i ferien?»

  • portrett av mann

    Vi trenger svar

    Etter 22. juli vil vi ha svar. Hvordan kunne det forferdelige skje? Hallvard J. Fossheim tror forskningen framover vil bli tydelig påvirket av 22. juli. Det reiser igjen flere forskningsetiske spørsmål.

  • portrett av kvinne

    Etter 22. juli

    Mye forskning etter 22. juli vil endre fokus. Forskningsrådet vil måtte kanalisere midler gjennom nye program etter kunnskap som etterspørres, sier politiker Marianne Aasen.

  • portrett av mann

    Høyreekstreme hater forskere –

    – Vi samfunnsforskere må legge til side våre egne meninger og stille oss mer åpne og nysgjerrige til høyreekstreme miljøer, mener Anders Ravik Jupskås.

  • portrett av kvinne

    Empati, men ikke sympati

    Laila Bokhari har reist rundt i de farlige grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan. Der har hun intervjuet sinte menn som tilhører ekstreme og fundamentalistiske miljøer.

  • portrett av kvinne

    Moralsk mediepanikk

    I dagene etter 22. juli ble forskere nedringt av medier som ville ha raske svar på en mengde spørsmål. Medieforsker Anne Gjelsvik var en av dem journalistene ringte til. Hun svarte ikke.

  • portrett av mann

    Hjerneforskning kan ikke forklare

    Etter terroren 22. juli har flere hevdet at en slik ekstrem ugjerning ikke alene kan forklares med ideologi, men at også medisinske forklaringer må inn. Men kan hjerneforskning forklare gjerningsmannen?

  • portrett av Anne Husebekk

    Medisinske forskere får et nytt verktøy

    I løpet av høsten vil et nytt e-læringsprogram bli tilgjengelig. Forskere skal ved hjelp av få tastetrykk kunne tilegne seg nødvendig kunnskap om helseforskningsloven.

  • foto av åpen bok

    Historieforskning og taushetsbelagte opplysninger

    En biograf har et moralsk ansvar. Taushetsbelagte opplysninger må behandles med varsomhet. Grenseoppgangen mot forskning kan være uklar. REK har behandlet to slike saker.

  • Historieforskning: REKs vurdering av de to prosjektene

    De to søknadene om innsyn hadde i utgangspunktet flere likhetstrekk som talte for likebehandling. Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) kom imidlertid til et annet resultat.

  • Historieforskning: To prosjekter

    To prosjekter: Alfred Hagn og Paal Bergs biografier

  • portrett av Solveig Botnen Eide

    Uklare roller: Medforsker og informant på samme tid

    Forskningsarbeidet og kunnskapsutviklingen i HUSK er komplekst. Ulike aktører samarbeider i valg av prosjekter. Samtidig forskes det på hvordan selve samarbeidet utvikler seg. Slik kan det oppstå uklare og til dels overlappende roller.

  • portrett av afrikansk gutt

    430 millioner i erstatning etter medisink forsøk

    I 1996 døde 11 nigerianske barn i forbindelse med utprøving av et nytt legemiddel mot smittsom hjernehinnebetennelse. Etter flere års kamp får nå pårørende og deltakere erstatning fra det farmasøytiske selskapet Pfizer som sto for utprøvingen.