Gå til innhold Gå til søk

Vår nettside bruker cookies (informasjonskapsler) hovedsaklig for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies.

Fagbladet forskningsetikk. 2010-4

Tittelblad Forskningsetikk nr 4 - 2010

I redaksjonen:

Ansvarlig redaktør: Lise Ekern, tlf. 23 31 83 11
Journalist Sigrid Skavlid, tlf. 23 31 83 07
Journalist Siw Ellen Jakobsen, tlf. 99 73 31 41

Bladet redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem av Den norske fagpresses forening. Bestill gratis abonnement

PDF Last ned PDF-versjon ( 2 MB).

  • Bjørn Myskja, portrett

    Hvordan kan mistillit utvikle tillit?

    Medisinsk forskning er kun mulig hvis forskningen har tillit i samfunnet. Derfor høres det ut som et paradoks at REK vurderer prosjektene gjennom en godt systematisert mistillit.

  • Tora Aasland, portrett

    Mange stemmer i etikkdiskusjonen

    Både etikere og forskere har mye sunt folkevett. Men når man skal diskutere etikk, er det viktig å få flere ulike stemmer inn i samtalen. Alle kan ha noe å bidra med, mener Tora Aasland, minister for forskning- og høyere utdanning.

  • William Johnsen, portrett

    Komiteene beskytter enkeltindivider

    Folk flest er ikke oppmerksomme på hvor godt beskyttet de er i forskningen. – Om de hadde visst hvor bra de forskningsetiske komiteene jobber, tror jeg befolkningen hadde følt seg sikker på at forskningen ivaretar deres interesser, mener William Johnsen.

  • Einar Spurkeland, portrett

    Komiteene bør bli mer synlige!

    Komiteene bør bli mer synlige! Hvorfor kan ikke De nasjonale forskningsetiske komiteer være like synlig i offentligheten som Pressens faglige utvalg? spør Einar Spurkeland, lekrepresentant i NESH.

  • Hanne-Guro Abelvik, portrett

    Vil gjerne bidra med noe

    Hanne-Guro Aabelvik er grunnleggende opptatt av etiske problemstillinger. Derfor søkte hun om å bli lekrepresen-tant i NENT. Forskningsetikken ble hun kjent med på ex.phil-studiet.

  • Magne Stendal, portrett

    "Respekt for de døde" hindrer ikke forskning

    Magne Stendal tar utgangspunkt i følgende påstand: Det er en sammenheng mellom vårt menneskesyn, og hvordan vi tar hånd om og forholder oss til døde kropper og levninger.

  • Sjur Isaksen, portrett

    Har et lik rettigheter?

    Den norske kirke har stor oppmerksomhet omkring døden, at mennesket skal bli til jord og at mennesket er forgjengelig. Forskning på menneskelige levninger har sjelden vært diskutert.

  • Heidi Eng, portrett

    En forskers erfaring

    Seksualitet, kjønn og toppidrett et følsomt tema å forske på

  • Merete M- Andersen, portrtett

    Er forskningsetikk et "fy-ord"?

    Vi leser nesten hver dag i avisene: "Nyere forskning viser at …". Akkurat de ordene brukes ofte når nye vitenskapelige resultater skal presenteres.

  • Tegnet illustrasjon av kvinnelig slave med legene

    Brukte slaver til kirurgiske eksperiment

    Dr. J. Marion Sims (1813-1883) har blitt kalt gynekologiens far. Han utviklet nye metoder for gynekologisk behandling og skader som følge av fødsler. Kvinnene han eksperimenterte på var slaver.

  • Oddbjørn Sørmoen, portrett

    Levningenes verdi

    HAR IKKE DØDE MENNESKER krav på gravfred og respekt? Er døde mennesker bare å betrakte som et renovasjonsproblem, eller har de fortsatt en integritet? Hvilken vitenskapelig kildeverdi har levningene?

  • Deltagende observasjon

    DELTAGENDE OBSERVASJON Forfatter: Katrine Fangen Forlag: Fagbokforlaget, 2. utgave Antall sider: 299 ISBN: 978-82-450-1001-5