Institusjonenes ansvar

I Norge er ansvaret for forskningsetikk fordelt på flere institusjoner. De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) skal være en sentral kunnskapsformidler og rådgiver for forskere og forskningsinstitusjoner, men hvilket ansvar har institusjonene selv? Forskningsetikkloven §5 legger til grunn at de skal «sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.» Hvordan gjør de det?

Mange institusjoner er i gang med å innfri lovens eksplisitte krav om nødvendig opplæring og etablering av redelighetsutvalg. Men den forskningsetiske forpliktelsen omfatter mye mer. Hvordan håndteres spørsmål som ikke dreier seg om uredelighet? Hvilket ansvar har prosjektledere og veiledere? Hvordan gis opplæring til andre ansatte enn stipendiater, jf. resultatene fra RINO? Finnes det rom for å drøfte forskningsetikk i forbindelse med søknader? Har de rutiner for å vurdere og godkjenne artikler før publisering? Hvordan sikrer institusjonene at forskningsetikk er ivaretatt i bredere forstand?

I 2020 vil FEK rette fokus mot institusjonenes ansvar. Her er det stort behov for veiledning og erfaringsutveksling. Årskonferansen, Forskningsetisk forum og Lederforum er aktuelle arenaer for dialog mellom forskere og forskningsinstitusjoner. Det kan også være snakk om å samarbeide med relevante aktører som NSD og REK, for å tydeliggjøre forskjellen mellom etikk og juss. Hvilket ansvar har forskningsfinansierende institusjoner? Og hva med forskning ved institusjoner, som ikke er underlagt forpliktelsene i forskningsetikkloven?

Stordata

I forskningssammenhenger kan god utnyttelse av stordata bidra til å gi oss innsikter som ellers ikke er mulige å oppnå, blant annet fordi man kan finne strukturer og mønstre i enorme datasett som ikke kan ses på andre måter. Samtidig oppstår en rekke forskningsetiske utfordringer. Mange er knyttet til muligheten for reelt informert samtykke til bruk av data om oss selv i forskning og muligheten for reell anonymisering. Men det oppstå også spørsmål som er knyttet til ivaretakelsen av grunnleggende forskningsetiske normer knyttet til sannhetsforpliktelsen, kvalitetssikring og rett kreditering. I tillegg gjør spørsmål om rettferdig tilgang til data seg gjeldende, blant annet fordi håndteringen av stordata krever særlige ressurser. Videre kan det reises spørsmål som handler om forskningens nytteverdi og mulig risiko for enkeltindivider, miljø og samfunn, særlig når utnyttelsen av stordata kobles til kunstig intelligens-teknologi.

I tidsrommet 2019-2020 arbeider FEK med en rapport om stordata der alle disse utfordringene belyses, og rapporten vil munne ut i anbefalinger om hvordan forskere og andre sentrale aktører kan fremme god og ansvarlig stordataforskning. FEK vil presentere rapporten på aktuelle møteplasser, f.eks, på Forskningsetisk forum 2020, ev. også årskonferansen 2020.

Se også: 

Faglig prioriterte områder i 2018: Open science/åpen vitenskap, personvern og internasjonalt samarbeid

Faglig prioriterte områder i 2016: Interessekonflikter og vitenskapelig integritet