«Open Science»/Åpen vitenskap

«Open Science»/Åpen vitenskap betegner i vid forstand et mål om å gjøre forskning, inkludert data fra den og formidlingen av den, åpen og tilgjengelig for alle. «Open Access»/Åpen tilgang utgjør ett av flere virkemidler i så måte. Internasjonalt og nasjonalt har finansiører (EU, Forskningsrådet) og tidsskrift begynt å stille krav om åpen tilgang.

Åpenhet i forskning er en helt grunnleggende forskningsetisk verdi. Åpenhet er vesentlig for kvalitetssikring av forskning; for å avdekke mulig uredelighet; for å sikre uavhengighet; for at forskningen skal komme individer, grupper og samfunn til nytte, og for å bidra til en opplyst og demokratisk debatt om forskning og teknologi. Det er en kjensgjerning at full åpenhet ikke alltid foreligger i forskning, for eksempel for å beskytte nasjonale forsvarsinteresser eller for å fremme konkurransefortrinn i næringslivet. Moderne patenteringspraksis medfører som regel en tidvis begrenset hemmeligholdelse.

Full åpenhet om f.eks. resultater kan også medføre risiko for misbruk av forskningen (jf. debatt i 2011 i Nature om manglende publisering og bekymring for at forskningen kunne brukes til å utvikle biologiske våpen).

Avveininger mellom åpenhet og (legitim) hemmeligholdelse/tilbakeholdelse vil trolig settes på spissen i økende grad fremover som følge av mer samarbeid med næringslivet og økte forventninger om kommersialisering av resultatene av forskning og teknologi (jf. Langtidsmeldingen for forskning og høyere utdanning 2015-2024). Det aktualiserer spørsmål som:  

• Hva bør åpenhet i forskning omfatte?
• Når er det legitimt å hemmeligholde forskning?
• Hvilke utfordringer følger med Open Science, og hvordan kan de best møtes?

FEK vil sette temaet på dagsorden gjennom ulike aktiviteter, blant annet årskonferanse og Forskningsetisk forum.

Personvern

Implementeringen av EU-parlamentets personvernforordning ble vedtatt i 2016, og skal iverksettes i Norge og resten av Europa i 2018. Målet med forordningen var å innføre felleseuropeiske regler for personvern. For forskning ble målet ikke nådd, og forordningen lar det være opp til nasjonalstatene å fastsette egen regulering av personvern i forskning.

Det er uklart hvordan forskere skal forholde seg til de nye systemene som etableres i Europa. Forholdet mellom forskningsetikk og personvern fremgår ikke av forordningen, og ble i liten grad omtalt i høringsnotatet til den nye personopplysningsloven. Dette reiser spørsmål om hvilken plass forskningsetikk skal ha innenfor personvernet.

Teknologisk utvikling utfordrer personvernet ved at det stadig er enklere å finne, lagre og analysere informasjon om enkeltpersoner, også i forskning. Teknologi kan brukes på en måte som svekker individers selvbestemmelse, menneskeverd og demokratiske rettigheter, for eksempel dersom det foretas registering av atferd uten at det informeres om dette på forhånd, og dersom opptakene lagres og brukes av ulike aktører uten samtykke fra dem det gjelder.

Teknologisk utvikling som muliggjør detaljert informasjon på individnivå uten deres viten eller samtykke, reiser imidlertid også forskningsetiske spørsmål utover respekt for den enkelte, knyttet til forskningens samfunnsansvar. Ved utviklingen av for eksempel overvåkningsteknologi og biometri, reises også bredere spørsmål om tillit til forskning og teknologi på sikt og forskerens ansvar for samfunnsutviklingen. Altså er det behov for en bred forskningsetisk bevissthet når forskningen kommer i berøring med personopplysninger. Denne bevisstheten vil FEK bidra til å øke.

• Hvilke konsekvenser får forordningen for håndteringen av personvern i Norge, og hvilket ansvar får forskningsinstitusjoner og forskere spesielt?
• Hvordan forstå og anvende forskningsetiske normer om fritt og informert samtykke og konfidensialitet i den nye situasjonen?
• Hvilke konsekvenser får forordningen for internasjonale forskningssamarbeid?
• Hvordan sikre personvernhensyn ved «Open Science»?

FEK (NESH, NENT) vil sette temaet på dagsorden blant annet på et åpent møte i samarbeid med NSD.

Internasjonalt samarbeid

FEK skal i henhold til sin strategi ha oversikt over den internasjonale utviklingen innen forskningsetikk. Vi skal styrke deltakelse og representasjon i internasjonale fora og koordinere norsk deltakelse. Overordnet skal vi bidra til den globale utviklingen av forskingsetikk. Det gjør vi blant annet gjennom deltakelse i en rekke fora som ENRIO, EUREC, SATORI, WCRI, EUA etc. Slik får vi også kunnskap om større utfordringer knyttet til internasjonalt samarbeid.

Samarbeid på tvers av nasjoner, institusjoner og disipliner kan by på særlige utfordringer knyttet til integritet i forskning, og reiser spørsmål om bl.a. medforfatterskap, eierskap til data, varsling og håndtering av anklager om uredelighet: 

• Hvilke tiltak kan fremme integritet på tvers?
• Er det ønskelig og mulig med et felles rammeverk for integritet i forskning på tvers av disipliner, institusjoner og nasjoner?
• Hvordan håndtere uenighet og anklager om uredelighet ved internasjonalt samarbeid?

FEK vil oversette European Code of Conduct for Research Integrity, som utgjør det relevante felles rammeverket i Europa fremover.