Fra: Forskningsetiske komiteer

Til: Bård Jørgen Bårdsen

Saken inneholder flere interessante etiske spørsmål (så som eiendomsrett til data og kontraktsbrudd), men vi vil primært kommentere spørsmålet om uberettiget forfatterskap, samt gi noen generelle innspill om inngåelse av prosjektavtaler.

Komiteene mener at Bård Jørgen Bårdsen og Marius Varg Næss reiser betimelige spørsmål om hva som kvalifiserer til forfatterskap. Etter komiteenes mening finnes det i dag en praksis innenfor ulike fagområder hvor ulike typer medvirkning utløser forfatterskap på uberettiget grunnlag.

Grunnlag for å vurdere forfatterskap

Komiteene har tatt stilling til spørsmål om forfatterskap i rapporten om oppdragsforskning, i de nylig reviderte retningslinjene for samfunnsvitenskap, m.m. Der står det at ”bare de som faktisk har bidratt til dokumentasjon, analyse og skriving av et vitenskapelig arbeid, skal være oppført som medforfattere eller takket for sitt bidrag. I tråd med Vancouver-reglene kan det være aktuelt å skille mellom forfattere og andre bidragsytere” (nr. 32). I komiteenes veiledning til forskere vises til Vancouver-reglene, som et minimum av krav som må oppfylles for forfatterskap. I tillegg er komiteen kjent med at den britiske sosiologiforeningen har utgitt ”authorship guidelines for academic papers”.

Av saksmaterialet fremkommer også at det eksisterer forskjeller mellom fagmiljøer når det gjelder forfatterskap. I denne saken ligger forskjellen tydeligst i at det innen naturvitenskapelige forskningsmiljøer synes å være praksis for at veiledere (prosjektledere, instituttsjefer) også kan stå som (siste)forfattere, mens det innen samfunnsvitenskap og humaniora er uvanlig. Fra naturvitenskapelige forskningsmiljøer har det vært en viss praksis for at sjefer, prosjektledere og veiledere oppføres som forfattere. Selv om dette er uvanlig i humaniora, utelukker heller ikke veilederstatus fra forfatterskap. Det er imidlertid kun reell vitenskapelig innsats som berettiger til forfatterskap. Spørsmålet er om det er tilfellet i denne saken.

Vi gjør oppmerksom på at komiteene vurderer saken på grunnlag av den dokumentasjon som er innsendt. Den inneholder redegjørelser fra veileder og prosjektleder, samt fra ledelsen ved institusjonene og fra rektor.

Den viktigste lærdommen man kan ta med seg fra en sak som denne – og mange andre – er at det er av stor viktighet å inngå avtaler før prosjekter settes i gang. Mange konflikter kan dermed unngås. En stipendiat skal ha kontraktsfestet veilederforhold. Dette synes enda mer påkrevet når man gjennomfører forskning som benytter samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder på et naturvitenskapelig felt, slik det er i dette tilfellet. Svakheten med slike kontrakter i dag er at de stort sett ikke sier noe om forfatterskap og heller ikke inneholder bestemmelser om hvordan uenighet og konflikter skal løses.

Påstander om at det er tilstrekkelig at økonomisk støtte eller status som veileder eller prosjektleder gir rett til medforfatterskap, er det enkelt å avvise. Det oppfyller i seg selv ingen av kriteriene for forfatterskap. Vi kan heller ikke se at Vancouver-reglene er så vage at deres bruk er begrenset.

Vancouver-reglene

Vancouver-reglene har satt opp klare kriterier for hva som berettiger til forfatterskap:

For det første kreves et “substansielt bidrag til konsept og idé, ELLER innsamling av data, ELLER analyse og fortolkning av data” (substantial contribution to conception and design, OR aquisition of data, OR analysis and interpretation of data). Vi har uthevet ordet ELLER for å understreke at det er tilstrekkelig at det gis et substansielt bidrag på ett av disse områdene. Det er selvfølgelig tolkningsrom for hvor listen skal ligge på ”substansielt” bidrag, men det utelukker i hvert fall at man berettiger til forfatterskap utelukkende i kraft å være veileder, prosjektleder eller oppdragsgiver.

For det andre kreves det at forfattere skal ha deltatt i utformingen av artikkelen (drafting the article) ELLER i en kritisk revisjon av viktig intellektuelt innhold (revising it critically for important intellectual content). Også her kan man legge merke til ordet ELLER. Det innebærer i klartekst at en forfatter i og for seg ikke behøver å ha skrevet noe (som strider mot en alminnelig forståelse av forfatterskap!), men må ha deltatt i en kritisk revisjon av vesentlig innhold. Det siste kriteriet utelukker altså redaksjonell revisjon og korrekturlesing.

For det tredje settes krav til at alle forfattere skal ha godkjent den versjonen som sendes inn for publisering.

Vancouver-reglene understreker at alle tre kravene må være oppfylt. I tillegg anbefaler Vancouver-reglene at alle forfattere må ta ansvar for innholdet av arbeidet i offentligheten eller at det spesifiseres hvilke deler hver enkelt forfatter kan stå inne for. Alle andre bidragsytere, som ikke oppfyller krav til forfatterskap, kan nevnes i ”acknowledgment”. Det skal også måtte redegjøres for forfatterrekkefølgen. I merittering av vitenskapelig arbeid er det førsteforfatter og sisteforfatter som gir uttelling.

Retningslinjer for forfatterskap i vitenskapelige arbeider fra den britiske sosiologiforeningen

Disse retningslinjene er todelt. De understreker først betydningen av at det inngås avtaler før prosjekter igangsettes. Det betones at dette er særlig viktig i forhold til juniorforskere og i tverrfaglige prosjekter. Dernest behandles kriterier for forfatterskap.

Når det gjelder forhåndsavtale oppfordres det til at det inngås avtale mellom forskere i felles prosjekter. Det bør være enighet om hvilke artikler som skal være skrevet sammen (inkludert rekkefølgen av forfattere) og hvilke som kan skrives på egen hånd eller i mindre grupper. Avtaler bør nedfelles skriftlig og undertegnes av samtlige.

Retningslinjer fastholder at studenter og junior forskere skal være førsteforfatter på artikler bygget på mastergradsoppgaver eller dissertasjoner. Det vektlegges at studenter skal være kjent med sin rett til å publisere artikler uavhengig av sine veiledere. Når studenter er delaktige i større prosjekter, eller hvor felles publikasjoner mellom studenter og veiledere er foreslått, må man på forhånd nøye ha gjennomgått spørsmål knyttet til rettigheter, inkludert publikasjonsrettigheter.

Når det gjelder kriterier for forfatterskap sies at forfatterskap skal reserveres for de forskere som har gitt substansielt intellektuelt bidrag til forskningen. Deltakelse i planlegging, ledelse, finansiering av prosjektet eller generell veiledning av forskningsgruppen er ikke tilstrekkelig for forfatterskap. Æresforfatterskap er uakseptabelt.

Deretter settes opp tre kriterier:

For det første: Alle skal ha gitt et betydelig direkte akademisk bidrag (significant direct academic contribution) til i det minste to av de fire komponenter i et typisk forskningsprosjekt:

  • Konsept ELLER design
  • Data innsamling OG bearbeidelse av data
  • Analyse OG tolkning av data
  • Skriftlig utforming av substansielle deler av arbeidet

For det andre skal alle kritisk ha gjennomgått ulike utkast og godkjenne den siste versjonen.

For det tredje skal alle være i stand til å forsvare arbeidet i sin helhet (om enn ikke nødvendigvis alle tekniske detaljer).

Publication Manual of the American Psychological Association

I den femte utgaven av manualen understrekes at forfatterskap skal reserveres for dem som gir primære bidrag til (primary contribution) og tar ansvar (primary responsibility) for data, konsept og tolkning av publiserte resultatene. Det klargjøres at forfatterskap også kan omfatte personer som ikke har skrevet noe, så fremt det er gitt et substansielt vitenskapelig bidrag (substantial scientific contribution). Det anbefales at det inngå forhåndsavtaler for å avklare bidragsytere, forfatterrekkefølge.

Manualen gir kriterier for hva som skal gjelde som substansielt: formulering av problem eller hypotese, strukturering av eksperimentelt design, organisering og gjennomføring av statistisk analyse, fortolkning av resultater eller skriving av en stor del av artikkelen. Mindre bidrag kan listes i ”acknowledgements”.

Vurdering av regler og retningslinjer for å bestemme berettiget forfatterskap Det er stor overensstemmelse mellom Vancouver-reglene, den britiske sosiologiforeningens retningslinjer og manualen fra den amerikanske psykologiforeningen. Til forskjell fra NESH’s retningslinjer forutsetter ingen av disse reglene at en akademisk forfatter nødvendigvis må ha skrevet noe.

Vi er uenig i at disse reglene er vage og ubestemmelige.

Det kan imidlertid være vanskelig å bestemme nøyaktig hvor stor innsats som kreves for forfatterskap. Intensjonen er imidlertid tydelig: bidraget må være substansielt, det må forholde seg direkte til det bestemte prosjektet og en forfatter må ha deltatt i hele prossessen med kritisk refleksjon. En forfatter må også kunne innestå for helheten i prosjektet, hvis ikke annet er anført.

Vancouver reglene utelukker at det er tilstrekkelig i seg selv å ha stått for prosjektledelse, sørget for finansiering, inngått kontrakter osv.

Studentenes vurdering

Bårdsen og Varg Næss sitt prinsipale standpunkt er at prosjektleder ikke oppfyller krav til forfatterskap. Dette er begrunnet i flere saksfremlegg.

Vurdering av universitets standpunkt

I saksbehandling ved Universitetet i Tromsø har alle nivåer gått inn for at studentene aksepterer at veileder føres opp som forfatter. Det gjelder instituttnivå (biologi og sosialantropologi), dekanatene for samfunnsvitenskap og for mat-nat og til sist også rektor.

I brevet fra rektor (29.06.2006) siteres Vancouver-reglene, men det gis ingen vurdering av sakens konkrete forhold. Det henges kun på en setning hvor det fremføres at det ”ikke er uvanlig at forskere, med grunnlag i disse forskningsetiske reglene, som for eksempel har bistått med analyse av data, eller som har gitt dem som skriver artikkelen grunnleggende ideer om sammenhengen mellom fenomenene som beskrives, føres opp som medforfattere.” Svaret er problematisk. Det gir støtte til rådende praksis – og gir derved også indirekte støtte til veiledere og prosjektledere. Studentene får ikke svar på spørsmålet om hva som berettiger til forfatterskap. Når svaret utdypes, på grunnlag av Vancouver-reglene, gis en fortolkning som er svært mye videre. Enhver veileder vil kunne hevde at han eller hun har bidratt med grunnleggende ideer – og derfor også berettige til forfatterskap. Men det må slås fast at det er ikke det som står i Vancouver-reglene.

Dekanene gikk inn for at studentene tilbyr prosjektleder forfatterskap, men det gis ingen begrunnelse. Instituttledelsene gir heller ingen begrunnelse, men maner til ”ro for videre arbeid.”

Alle nivåer på universitetet har derfor gitt sin støtte til prosjektleder uten å ha vurdert de faktiske forhold og om prosjektleder for eksempel oppfyller kriteriene i Vancouver-reglene.

Vurdering av prosjektleders redegjørelse

Komiteene har sett redegjørelse fra prosjektleder til rektor (datert 22.05.2006). I brevet tar prosjektleder utgangspunkt i at alle instanser på universitetet har konkludert med at han har rett til forfatterskap. Det kan neppe sies å være dekkende for uttalelsene. Prosjektleder vurderer sin rett til forfatterskap på grunnlag av Vancouverreglene og hevder at han oppfyller kravene, eller i hvert fall vil oppfylle kravene hvis hans innspill inkluderes. Han henviser til aktiv ledelse i ”conception and design” og til tolkning av resultatene i forhold til prosjektets kontraktsmessige ansvar for å utarbeide ”management recommendations”. Det fremgår at prosjektleder har valgt forskningsområde, innhentet tillatelse til å gjennomføre forskningen og har samlet ”betydelige data” og gjennomført uttallige intervjuer om tema. Han har også rekruttert studentene til prosjektet for å bidra til datainnsamling, innen overlappende områder, hvor det samlet sett ville frembringe de resultater som syntes viktige for prosjektet som helhet. Det hevdes at prosjektleder sitter på data som burde ha vært innarbeidet i artikkelen, men som ikke er blitt det.

Prosjektleder argumenterer videre for at Bårdsens artikkel er for trang i sin tilnærming til at den presenterer den best tilgjengelige informasjon som prosjektet forutsetter. (I det materialet vi har for hånden er det for oss ikke alltid klart hvilke artikler studentene og prosjektleder viser til). Artikkelen burde derfor innarbeide data fra prosjektleder. Til slutt påpeker prosjektleder at studentforfatterne ikke har rett til å fremsette anbefalinger alene. Prosjektleder har rett til at hans innspill skal inkluderes i det som sies om implikasjoner for ”management”, siden denne typen utsagn er en del av det kontraktsfestede ansvaret for prosjektledelsen.

I siste avsnitt tar prosjektleder opp vanskelighetene for utenlandske forskere med å få tillatelse til å forske i Tibet, og hvor viktig det er at forskerne oppfyller kontraktene som er inngått. Det understrekes at studentene ikke har tillatelse til å publisere noe av originalmaterialet fra prosjektet på egen hånd uten godkjenning fra prosjektleder både i Norge og Tibet.

Komiteenes vurdering

Når det gjelder forfatterskap, kan komiteene ikke se at prosjektleder har godtgjort at han oppfyller kriteriene for forfatterskap til den aktuelle artikkelen. Det ser ut til å være grunn til å tro at han har gitt et betydelig bidrag til ”conception og design”. Fra redegjørelsen fremkommer det imidlertid at han ikke har bidratt til å oppfylle de øvrige kriteriene. Han mener at han burde ha blitt inkludert med data og kritisk refleksjon. I dette ligger det en faglig og administrativ kritikk av artikkelen, men dette er irrelevant for rett til forfatterskap. Slik vi leser denne redegjørelsen innebærer den en innrømmelse av at prosjektleder ikke berettiger til forfatterskap, men at han mener at han burde ha vært inkludert med data og analyse.

Etter prosjektleders egen innrømmelse har han ikke bidratt med data til artikkelen og heller ikke til noen analyse eller kritisk gjennomgang av artikkelutkast, annet enn som ”referee”. Ut fra rektoratets kommentar til Vancouverreglene er da det eneste han kan påberope seg at han har bidratt med ”grunnleggende ideer” for konsept og design. Ingen av retningslinjene anser dette som tilstrekkelig for forfatterskap.

Det vises i prosjektleders redegjørelse til kontrakten for forskningssamarbeidet med Tibet. Rektor la også vekt på de rettslige sidene ved kontrakten men uten å ta stilling til saken i motsetning til dekanatene og instituttlederne. Partene blir oppfordret til å komme fram til en minnelig løsning. Det er uheldig at rektoratet ikke foretar noen reell vurdering av kontraktsforholdet i forhold til forfatterskap.

I rapporten om Oppdragsforskning. Åpenhet, etterrettelighet og kvalitet LINKEPROBLEM har komiteene understreket betydningen av at forskere (og forskningsinstitusjoner) ikke bør inngå kontrakter som inneholder bindinger i forhold til publikasjon av forskningsresultater. Oppdragsgivere eller kontraktspartnere kan ikke gjøre krav på kontroll, sensur, godkjenning eller lignende av forskningsresultater. Det er imidlertid gitt en tidsfrist for å kunne kommentere evt faktiske feil osv. For å styrke forskeres frihet og rett til å publisere sine resultater har komiteene utarbeidet en mal for standardkontrakt. Kunnskapsdepartementet har nå anbefalt at den legges til grunn for kontrakter som også inngås av myndigheter og forskningsinstitusjoner. På grunnlag av redegjørelsene fra prosjektleder kan det se ut til at kontrakten mellom UiTø og Tibet Autonomous Region Forestry Bureau inneholder for mange bindinger til at den kan ivareta forskernes rett til å publisere sine data. Komiteene vil imidlertid understreke at vi ikke kjenner det konkrete innholdet i denne kontrakten. Komiteene er åpne for at kontrakter kan inneholde klausuler knyttet til politisk sensitive forskningsområder, for eksempel prosjektleders rett til faglig vurdering av artikler før publisering, så fremt alle deltakende forskere på forhånd er informert om og har samtykket til kontraktens innhold. I foreliggende sak hevder prosjektleder at studentene har kjent til publikasjonsbetingelsene i flere år, mens studentene hevder at de først ble gjort kjent med kontrakten etter at uenighet oppsto.

Komiteene mener at det er spesielt viktig at universitet ivaretar studenters og juniorforskeres rettigheter og muligheter til å publisere. Dette forsterkes selvfølgelig av at studenter og juniorforskere står i et avhengighetsforhold til seniorforskere, veiledere og ledelse. Retningslinjene fra den britiske sosiologiforeningen legger særlig vekt på skjevheten i maktforholdet mellom studenter og veiledere og understreker at man må forvente at det vil være ulike forventninger og vektlegging av bidrag til akademiske arbeider. Man må derfor også forvente uenighet, og hvis de ikke løses, konflikter. Den beste måten å forebygge denne typen konflikter er at det inngås avtaler om forfatterskap. Dette synes spesielt viktig i forskningsprosjekter som er tverrfaglige, flernasjonale og med mange forskere.

Komiteene vil anbefale at Universitetet i Tromsø benytter mal for standardkontrakt og den britiske sosiologiforeningens retningslinjer for å utarbeide avtaler for tverrfaglig samarbeid, kriterier for forfatterskap og prosedyrer for å løse uenighet og konflikt.

Konklusjon

Basert på det materialet komiteen har hatt tilgang til, gir de studentene rett i at prosjektleder ikke har bidratt på en måte som berettiger til forfatterskap til den aktuelle artikkelen. Brevene fra prosjektleder indikerer imidlertid at konflikten også dreier seg om hvorvidt artikkelen i sin nåværende utgave tilfredsstiller kravene til den typen publikasjoner som i følge prosjektleder bør utgå fra prosjektets datamateriale.

Vi vil derfor også understreke betydningen av at alle forskere skal være informert om helheten i de kontrakter som inngås, spesielt med tanke på publikasjonsrettigheter. Det er i denne forbindelsen av vesentlig betydning ikke å svekke forskeres frihet til å publisere ved uberettigete krav til kontroll og godkjenning av forskningsresultater.

Vi vil også anbefale at Universitetet ivaretar studenter og juniorforskeres rettigheter gjennom avtaler for tverrfaglig samarbeid, kriterier for forfatterskap og prosedyrer for å løse uenighet og konflikt.

Dag Helland
Leder NENT 

Anne-Hilde Nagel
Leder NESH

Beate I. Hovland
Leder NEM

Knut W. Ruyter, Sekretariatsleder NEM
Saksbehandler

Kopi:
Marius Varg Næss, stipendiat, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Rektor, Universitetet i Tromsø
Dekan, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Dekan, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Instituttleder, Institutt for sosialantropologi
Insituttleder, Institutt for biologi