Den 19. november 2019 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra prosjektet Towards a New European Prehistory – the genetic history of the Late Neolithic and Bronze Age populations of Norway ved Birgitte Skar, førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie (IAK), NTNU Vitenskapsmuseet. Prosjektet skal inngå som en del av et større prosjekt, som ledes av Eske Willerslev, professor ved Statens Naturhistoriske Museum, Københavns Universitet og Kristian Kristiansen, professor emeritus ved Göteborgs Universitet. Det norske delprosjektet involverer fire samarbeidspartnere: Kulturhistorisk museum (KHM), UiO v/ Anne Lene Melheim; Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) v/ Elise Naumann; Arkeologisk museum (AM), UiS v/ Mari Høgestøl, Sean Dexter Denham og Kristin Armstrong Oma; Universitetsmuseet (UM), UiB v/ Nils Anfinset og Anne Karin Hufthammer; IAK, NTNU Vitenskapsmuseet v/ Merete Moe Henriksen og Birgitte Skar. Prosjektet er finansiert av Lundbeck Foundation, GeoGenetics ved København Universitet (CGG), samt de fire norske samarbeidspartnerne. Henvendelsen omhandler prøvetaking av skjelettmateriale i det norske delprosjektet.  

I tillegg til skjema for henvendelse til Skjelettutvalget er det vedlagt en prøvetakingsliste over materialet som ønskes undersøkt (med museumsnummer og andre spesifikasjoner), prosjektbeskrivelse og en etisk egenevaluering.  

Henvendelsen ble behandlet av utvalget i møte 10. desember 2019. Utvalgsleder, Nils Anfinset, og utvalgsmedlemmene Birgitte Skar og Sean Denham meldte seg som inhabile i saken fordi de er deltagere i prosjektet. Disse tre har derfor ikke deltatt i behandlingen av saken. Utvalgsmedlem og representant fra NESH i utvalget, Kjetil Fretheim, opptrådte som setteleder i behandlingen. I møte 10. desember konkluderte utvalget med at det var behov for ytterligere informasjon før det kunne gi kompetente råd om forskningsetikken i prosjektet, og ba henvender per e-post 13. desember 2019 om å sende: 

  1. en mer konkret beskrivelse av det partikulære ved funnstedene og materialet, altså om enkelte funn er mer sjeldne enn andre og om man derfor bør være enda mer restriktiv. Jfr. pkt. 5. Respekt for materialets sjeldenhet og pkt. 7. Respekt for andre forskere i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger

  1. en grundigere forskningsetisk egenvurdering av materialets sjeldenhet sett opp mot prosjektets formål og potensiale. Jfr. pkt. 6. Vurdering av forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger

  1. en forskningsetisk refleksjon rundt det å sende skjelettmaterialet til lab i København for prøveuttak kontra det å utføre prøveuttak der materialet oppbevares for så å sende prøveuttakene for analyser ved lab i København, samt en redegjørelse for hvordan materialet skal sikres under transport til GeoGenetics i København. Jfr. pkt. 5. Respekt for materialets sjeldenhet i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger

  1. en konkretisering av bakgrunnen for ønsket om utvalgets innspill til prøvetaking fra otic-kapselen/pars petrosa.  

Henvender sendte utfyllende informasjon den 18. desember 2019. Henvender ba utvalget se bort ifra det uttalte ønsket om utvalgets innspill til prøvetaking fra otic-kapselen/pars petrosa. Utvalgets pkt. 4 over faller derfor bort. Henvendelsen ble videre behandlet på e-post.  

Bakgrunn 

Formålet med hovedprosjektet er å etablere en genetisk historikk for bronsealderens befolkning i Skandinavia, Europa, Middelhavsområdet og Midtøsten. Prosjektet er særlig interessert i Norge siden det tilhører utkanten av det nordiske bronsealderområdet, som tradisjonelt bygger på jordbruk og husdyrhold, men hvor jakt og fangst fortsetter å prege kysten. Hovedproblemstillingen for det norske delprosjektet er å etablere en bedre forståelse av befolkningssammensetning, samfunnsstruktur, levemåter, kår og helse i senneolitikum og bronsealderen i Norge (ca. 2800 – ca. 500 f.v.t.). Perioden fra ca. 2400/2300 er preget av store og komplekse endringer, med blant annet etablering av en jorbruksbasert økonomi. Det norske området framstår som en smeltedigel av ulike kulturimpulser og befolkningsgrupper i perioden. Prosjektet opplyser at det mangler kunnskap om hvilke konsekvenser disse endringene hadde for det norske området som helhet og for ulike grupper i området.  

Prosjektet plasseres innenfor fagområdene arkeologi og bioinformatikk. Prosjektet vil løpe over 5 år.  

Materiale og metode 

Det skal undersøkes materiale fra graver/gravfelt med skjeletter og gravgods, samt fra huler og andre funnsteder. Det norske materialet som prosjektet ønsker å forske på, er allerede innsamlet fra ulike undersøkelser gjennom de siste 100 år. Eldre analyser daterer materialet til perioden midten av neolitikum fram mot førromersk jernalder, ca. 2800 f.v.t. til ca. 500 f.v.t. Den vedlagte samplinglisten lister opp totalt 47 individer. 

Prosjektet skal 1) etablere en genetisk makrohistorikk, for så å 2) gjøre mer dyptgående sekvensering av enkelte individer fra utvalgte kontekster. Formålet med dette er å avdekke slektskap og nedarvede trekk over tid, inkludert patogener. For å oppnå dette er flere ulike analyser planlagt utført: 

  • aDNA-analyse: prøver á 500 mg fra tannrot eller pars petrosa. Formålet med aDNA-analyser er å avdekke slektskap mellom individer innenfor lokaliteter og eventuelt mellom lokaliteter og internasjonalt, og å undersøke mulig kjønnsbetinget ulik avstamming i populasjonen i bronsealderen komparativt med Europa. Ved analyse av aDNA og patogener er formålet å avdekke mulig sykdom, epidemier og disposisjoner i befolkningen komparativt med Europa. 

  • 87Sr/86Sr-analyse (strontium, mobilitetsindikator): prøver av tannemalje (evt. ørebeinet) fra tre molarer fra hvert individ, 10 mg fra hver tann. Formålet med mobilitetsindikator er å støtte opp om, og fordype aDNA-analysens indikasjoner på mobilitet. 

  • δ13C/ δ15N (kostholds-isotoper): prøver á 75-150 mg av tannemalje fra tre molarer (de samme som i strontium-analysen) og beinprøver fra hvert individ. Formålet med kostholds-isotoper er å utdype aDNA- og strontium-analyse og undersøke livshistorie og mobilitet hos individer, samt ulikheter i diett som sosial indikator. 

  • 14C/AMS-analyser for datering: prøver tas fra bein, 500 mg per prøve for hvert individ, av et utvalg av individer. Formålet er å undersøke grad av samtidighet i nedleggelser og mellom lokaliteter for å forstå lokalitetenes etablering, kulturelle kontekst, samt komparative formål.  

Prøvemengdene er godt innenfor de britiske retningslinjene. For noen få individer der det er mulig å sample tre molarer for kostholds- og mobilitetsanalyse, vil et analysesett av hvert individ utgjøre 980 mg + 500 mg bein for 14C – altså 1480 mg. Ideelt skal det tas prøve til hver type analyse fra hvert individ, dvs. at det skal tas både tann- og beinprøver fra hvert individ. Det er likevel sannsynlig at det ikke er mulig å gjennomføre hele prøvetakingsprotokollen for alle individer. Ved mindre tannmateriale på individet foreslås det at prøven tas av otic kapsel eller pars petrosa. Prosjektet oppgir at det ikke finnes alternativer til destruktiv prøvetaking for å oppnå prosjektets målsettinger.  

Isotop- og dateringsprøvene skal tas i den samlingen hvor materialet er magasinert, mens DNA-analysene vil tas i sterilt laboratorium ved CGG. Analyser vil følge «strenge DNA retningslinjer på CGGs fasiliteter». En palaeoantropolog ved CGG vil assistere ved prøvetaking. Restmateriale vil bli returnert til samlingene. 

Henvender skriver at de kan oversende den endelig prøvetakingsprotokoll til utvalget, dersom det er ønskelig. 

Universitetsmuseene ved UiO, UiS, UiB og NTNU vil bli søkt om tillatelse til prøvetaking. De Schreinerske samlingene vil bli orientert og vil i noen tilfeller være den institusjonen hvor materialet er deponert. Data deles med forskersamfunnet og prosjektpartnere vil ha delt eierskap til datasettene fra prosjektet. Det skal inngås en samarbeidsavtale som regulerer bruk og tilbakeføring av materialet ved prosjektslutt, og IPR mellom partene. 

Etisk egenevaluering 

Henvender gir en forskningsetisk refleksjon i sin etiske egenevaluering, rundt ni punkter som korresponderer med de ni punktene i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger, samt i den utfyllende informasjonen sendt 18. desember.  

Henvender fremholder at materialet ikke indikerer å tilhøre nålevende minoriteter, at materialet skal behandles likt uansett hva resultatene eventuelt vil komme til å indikere om opprinnelse, og at siden materialet er flere tusen år gammelt, er hensyn til etterkommere ikke en relevant problemstilling.  

Henvender poengterer at materialet fra den aktuelle perioden er begrenset og at ikke alle menneskelige levninger er egnet for biomolekylær analyse. Prosjektet foreslår analyse av en større del av det egnete materiale fra norsk yngre steinalder og bronsealder. Samtidig understrekes det at det skal tas hensyn til at forskningen skal være etterprøvbar, og at det skal være tilstrekkelig materiale igjen til framtidige undersøkelser på det samme materialet. Dette vil prosjektet hensynta ved å unnlate å analysere alt materiale, men gjøre et utvalg basert i at det skal være tilstrekkelig materiale igjen fra hvert individ til at det danner grunnlag for fremtidig forskning. Det vil påses at det er restmateriale igjen etter alle prøver som tas. Restmaterialet sendes tilbake til samlingene.  

Materialets sjeldenhet vurderes opp mot potensialet for å oppnå ny kunnskap. Samtidig som materialet er sjeldent, fremholdes det at best resultat oppnås ved prøvetaking av så komplette eller statistisk representative populasjoner som mulig, og betydningen av analyse av hvert individ fra hver kontekst (i den grad det er mulig) understrekes. Prosjektet vil gjøre grundige vurderinger av både størrelsen på inngrepet og potensialet for fremtidig forskning/bevaring opp imot den kunnskapen som faktisk kan hentes ut, og har en klar intensjon om at inngrepet skal kunne oppveies av forskningens utkomme. Henvender poengterer at det er med utgangspunkt i ønsket om å kunne vurdere disse ulike forholdene opp mot hverandre at prosjektet har behov for å kunne gjøre vurderinger underveis i forbindelse med selve prøvetakingen.  

Videre poengteres det at prosjektet er godt finansiert og er «meget sterkt bemannet med internasjonalt meriterte forskere både i hovedprosjektet og i det norske delprosjektet». Det understrekes at det norske delprosjektet består av en samarbeidende gruppering av norske forskere med komplementære kompetanser hvorav flere også innehar en rolle med særskilt ansvar for de berørte samlinger ved universitetsmuseene. Ved å inngå i prosjektet ønsker samarbeidspartnerne å benytte dette tidspunktet og denne anledningen til å løfte kunnskapen om yngre steinalder og bronsealder i Norge. Henvender mener at «det er stor sannsynlighet for at prosjektet vil kunne vise til resultater som bidrar til vår forståelse av genetiske sammensetninger, helse og mobilitet i den aktuelle tidsperioden i Norge og Europa».  

Henvender skriver videre at materialet har kjent proveniens, at prosjektet følger universitetsmuseenes retningslinjer og prosedyrer for prøvetaking og analyse av fredet skjelettmateriale, og at forskningen skal reguleres av en avtale mellom samarbeidspartnerne. Avtalen skal sørge for at monopolisering av materialer og ressurser unngås, at restmateriale returneres til de respektive samlinger innen gitte tidsrammer og at resultatene deles.   

Forskningsetisk vurdering 

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte veileder.  

Prosjektet er svært omfattende, og framstår dels som en bred kartlegging for å etablere et kunnskapsgrunnlag (for videre forskning). Når skjelettmaterialet som skal inngå i prosjektet er sjeldent og metodene som skal benyttes er destruktive, er det særlig viktig å gjøre en grundig vurdering av om forskningsdesignet og forventet resultat forsvarer inngrep i og uttak av materiale. For dette prosjektet oppfatter derfor utvalget pkt. 5 «Respekt for materialets sjeldenhet» og pkt. 6 «Vurdering av forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser» i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger som viktigst å vurdere.  

Basert i de opplysninger som kommer frem i henvendelse innsendt den 19. november samt utfyllende informasjon innsendt den 18. desember er henvenders etiske egenvurdering solid og de forskningsetiske problemstillingene ved prosjektet fremstår som gjennomtenkte og ivaretatt. Prosjektets etiske egenvurdering av pkt. 5 «Respekt for materialets sjeldenhet» og pkt. 6 «Vurdering av forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser» vurderes som god. Henvender anerkjenner de forskningsetiske problemstillingene knyttet til disse momentene og reflekterer godt rundt dem. Prøvetaking skal følge anerkjente retningslinjer, restmateriale og etterprøvbarheten skal sikres, og resultatene fra prøvetaking skal deles. Videre, når samarbeidspartnerne i prosjektet er forskere ved etablerte institusjoner og prosjektet er finansiert, inngår prosjektet i en solid og bred institusjonell ramme. Innenfor en slik ramme er det rimelig å anta at det er sannsynlig at prosjektet vil bidra med ny kunnskap. I lys av disse momentene mener utvalget at det er forskningsetisk forsvarlig å utføre destruktiv prøvetaking av det skjelettmaterialet som henvendelsen omfatter. 

Konklusjon 

Skjelettutvalget anbefaler prøvetaking av skjelettmateriale i prosjektet Towards a New European Prehistory – the genetic history of the Late Neolithic and Bronze Age populations of Norway.