Den 5. september 2016 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra professor Jan Bill tilknyttet Kulturhistorisk museum (KHM) ved Universitetet i Oslo (UiO) om PhD-prosjektet til Ashot Margaryan, som er tilknyttet Centre for GeoGenetics (CGG) ved Statens naturhistoriske museum i København. Søknaden omhandler et samarbeid mellom KHM-prosjektet «Society and Individuals in the Viking Age» (SIVA) og prosjektet «Population Genomic of the Vikings» som er ledet av professor Eske Willerslev ved senteret i København. Søknaden omfatter materiale fra vikingtiden som er deponert i samlingene til Anatomisk institutt ved UiO, og i tillegg til KHMs eget materiale inngår også skjelettmateriale fra de andre universitetsmuseene i henholdsvis Stavanger, Tromsø og Trondheim. Totalt 47 av disse befinner seg i De Schreinerske samlinger ved Institutt for medisinske basalfag, UiO, mens to skjelett ligger i Stavanger.

KHM har etterspurt en uttalelse fra Skjelettutvalget, og ifølge henvender forventes det at også de andre museene vil innhente liknende uttalelser. Derfor oversendes prosjektene først til en etisk vurdering i Skjelettutvalget. Henvendelsen ble behandlet av i møte 14. september 2016.

Bakgrunn

I tillegg til utfylt skjema til Skjelettutvalget, inneholder henvendelsen følgende dokumenter: kontrakt mellom KHM og CGG (signert 7. april 2016), korte skisser av det norske SIVA-prosjektet og det danske vikingprosjektet (appendiks 1), en beskrivelse av PhD-prosjektet (appendiks 2), KHM-skjema for søknad inngrep (ikke utfylt), oversikt over det aktuelle skjelettmaterialet (appendiks 3), samt en etisk egenevaluering (appendiks 4). Her drøfter henvender prosjektet i lys av de ni punktene i Skjelettutvalgets etiske retningslinjer, og det relevante forskningsetiske spørsmålet er knyttet til destruksjonen av materialet: «the major ethical questions relate to the amount of destruction of material weighted against the benefits to society and research. It is on this point that we especially want the Committee's advice.»

Når det gjelder materialbruk og prøvetaking er det altså snakk om prøver fra 49 kranier. Ikke alle skjelettene har tilstrekkelig med tenner, totalt er det snakk om å bruke tenner fra 28 individer, så prosjektet vil supplere med prøver av pars petrosa, en del av tinningbeinet, fra totalt 21 individer. I disse prøvene er det snakk om å ta ut ca. 500 mg beinsubstans, og alt overflødig prøvemateriale vil bli returnert til museet innen prosjektet avsluttes. Overflødig ekstrahert DNA vil bli forvaltet sammen av CGG og KHM med tanke på framtidige undersøkelser. Data skal deles med resten av forskersamfunnet etter publisering, oppbevart i egne databaser.

Av henvendelsen framgår det at arbeidet skal utføres av en PhD-student i et laboratorium ved CGG i København, og professor Eske Willerslev er oppført som veileder. I følge kontrakten skal alle kostnadene for prøvetaking, ekstraksjon og sekvensering dekkes av CGG. Avtalen regulerer også at CGG skal stå som førsteforfatter av alle publikasjonene med resultater fra aDNA-forskningen, mens forskere fra KHM skal stå som medforfattere, og likeledes at forskere fra KHM kan initiere og skal stå som førsteforfatter på artikler med kulturhistoriske analyser, da med henvisning til de originale publikasjonene fra forskerne ved CGG.

Etisk vurdering

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn sine Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESH' Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte retningslinjer.

Utvalget har ingen innvendinger til de overordnede prosjektene som sådan. Begge anses som solide og velbegrunnete. Den etiske egenevalueringen er grundig og detaljert, og mange relevante momenter er drøftet på en balansert måte.

Utvalget mener imidlertid det er noe uklart hvordan prosjektet er organisert og hvordan samarbeidet er regulert, jf. Skjelettutvalget retningslinjer punkt 5, merknad (5): «Prosjektet er ikke tilstrekkelig koordinert i forhold til andre pågående prosjekter eller planlagte prosjekter.» Dette knytter videre an til det overordnete forskningsetiske rammeverket i NESHs retningslinjer, og ikke minst til forskningsetikkloven, som regulerer både forskeres og forskningsinstitusjoners ansvar for å sikre at forskningens skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Utvalget vil derfor tilføye noen merknader til prosjektets organisering, som med fordel kan tydeliggjøres og presiseres.

  • Gitt at både PhD-stipendiaten og veilederen er tilknyttet CSS, og at prøvetakingen inngår i PhD-studentens prosjekt, er det relevant å spørre om hvorfor henvendelsen til Skjelettutvalget ikke kommer fra disse (jf. SKJ 2015/274). Både forskningsetikken og forskningsetikkloven handler om å ansvarliggjøre involverte forskere og forskningsinstitusjoner. Dersom KHM står som ansvarlig institusjon, er det uklart hvordan dette ansvaret eventuelt kan ivaretas ovenfor både stipendiaten og den andre institusjonen. Kanskje burde også det forskningsetiske ansvaret være regulert i kontrakten mellom de to partene?
  • Avtalen mellom KHM og CSS er allerede signert, og henvender ønsker nå å utvide sin deltakelse med materiale også fra andre norske museer – under samme avtale. Det skal riktignok innhentes tillatelser til å bruke dette materialet fra alle de involverte museene etter at Skjelettutvalget har gitt sin uttalelse, og det er en forutsetning at slik tillatelse er på plass før materialet inkluderes. Det synes imidlertid relevant å spørre om ikke de andre museene bør gis anledning til å inngå samme eller andre avtaler med CGG, eventuelt avslå et samarbeid hvis de ikke synes avtalen er god nok? Slik avtalen nå foreligger, gir den f.eks. KHM retten til publisering av resultatene uten å nevne de andre museene.
  • Det bør videre avklares hvorvidt noe av materialet kan ha samisk opprinnelse. I henvendelsen står det at potensielt samisk materiale er utelatt, og at utvalget antas å ha norsk etnisk opprinnelse. KHM bør likevel påse at Sametinget blir involvert dersom det er usikkerhet knyttet til materialets opprinnelse (jf. punkt 2 og punkt 5).
  • Det er uklart hvorvidt selve kraniene, og ikke bare prøvene, skal sendes fra KHM til CSS. I beskrivelsen av det danske prosjektet står det følgende: «The removal of dense and DNA reach part (i.e. otic capsule) of the petrous bone will be carried out in the special lab of the Centre of GeoGenetics in Copenhagen.» Dersom også kranier skal utføres, må det innhentes nødvendig tillatelse for dette, jf. kulturminneloven § 23 (punkt 9).
  • I søknaden blir det vektlagt at overflødig ekstrahert DNA skal bevares med tanke på framtidig forskning. Det legges altså opp til å ta så store prøver at det i praksis vil bli ekstrahert DNA-materiale til overs, noe som vel innebærer at det bygges opp en biobank med tanke på framtidig forskning (jf. SKJ 2011/73). Utvalget kan ikke se at dette er nærmere vurdert eller kommentert, men forutsetter at dette eventuelt vil skje i henhold til alminnelige prinsipper for god biobanking.

Konklusjon

Utvalget har altså ingen innvendinger til selve prosjektene, ut over de momenter og spørsmål som er reist ovenfor. Disse omhandler i hovedsak bruken av andre museers materiale i Anatomisk institutt og hvorvidt dette skal inngå i KHMs avtale med CGG, eller om de andre museene bør gis anledning til å inngå egne avtaler eller avslå å delta. I tillegg etterspørres en reell vurdering av materialets etnisitet, samt etableringen av en biobank.

Med vennlig hilsen

Nils Anfinset
Utvalgsleder

Vidar Enebakk
Sekretariatsleder