Bakgrunn

Utstillingen springer ut av det Forskningsrådsstøttede prosjektet «From Racial typology to DNA sequencing», som ledes av vitenskapshistorikerne Dr. Jon Røyne Kyllingstad og Dr. Ageliki Lefkaditou, og skal åpnes i tilknytning til dette prosjektets sluttkonferanse i mars 2018.

Utstillingsprosjektet beskrives som vitenskapshistorisk og samtidsorientert og omhandler hvordan fysiske antropologer og populasjonsgenetikere gjennom det siste århundret har studert og begrepsfestet biologisk likhet og ulikhet mellom befolkningsgrupper. Hensikten med prosjektet er å legge til rette for debatt, refleksjon og kunnskap om hvordan og i hvilken grad slik forskning har påvirket og blitt påvirket av forestillinger om identitet, opphav, etnisitet og rase og å synliggjøre hva slags implikasjoner dette har og har hatt for politikk, samfunn og enkeltmennesker.

Prosjektet er et samarbeid med Institutt for medisinske basalfag og Kulturhistorisk Museum, UiO, og Centre for Geogenetics, Københavns Universitet, hvor formidlingsprosjektet skal videodokumentere analysevirksomheten knyttet til prosjektet «Population Genetics of the Vikings».

Prosjektet har et omfattende formidlingsprogram og inkluderer et ungdomsprogram som utvikles i samarbeid med ungdommer fra Grorud Fritidsklubb i Oslo. Det planlegges også museologisk forskning gjennom en PhD-stipendiat og en masterstudent i tilknytning til denne delen av prosjektet.

Den direkte foranledning for henvendelsen er ønsket om å stille ut 3 kranier som befinner seg i de Schreinerske Samlinger, IMB, UiO med museumsnummer A352, A146 og A1516. Ingen av de omsøkte hodeskallene er samiske. De tre omsøkte hodeskallene er:

  • A 146 stammer fra Sørenga, nær Mariakirken utgravd på 1870-tallet og omtales i den første omfattende publikasjonen basert på anatomisk Institutts kraniesamling, som den såkalte «Vikingtypen»- grunntypen i det norske folk og identisk med «germansk» eller nordisk rase.
  • A 352 stammer fra Sola kirkegård antagelig datert til 1300-tallet. Denne hodeskallen skulle i samtidens forståelse (Barth 1894) utgjøre et eksempel på en blandingsform mellom to raser og avfødte i sin tid omfattende debatter om rasebegrepet.
  • A 1516 er ett av de kranier som er benyttet av prosjektet «Populaton Genomics of the Vikings» og var en del av samlingen i Schreiners bestyrertid. Den er beskrevet i Crania Norvegica II og gir mulighet til å knytte utstillingens historiske og samtidsrettede del.

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn sine Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte retningslinjer. Utvalget har ingen innvendinger til det overordnede prosjektet. Prosjektet anses som solid og velbegrunnet. Den etiske egenevalueringen viser at henvender er godt kjent med etiske retningslinjer for forskning på og utstilling av menneskelige levninger.

Bruken av hodeskaller i utstillingen skal inngå i utstillingen som en illustrasjon til vitenskapshistorien og ikke som et selvstendig hovedfokus eller trekkplaster for utstillingen. Henvender poengterer at: «[e]t viktig premiss for å inkludere hodeskaller i utstillingen er at dette ikke gjøres på en spekulativ måte som spiller på det spektakulære og oppsiktsvekkende». Skjelettutvalget er enig i denne vurderingen og forventer at henvender fastholder denne vurderingen gjennom alle de ulike prosessene i arbeidet med utstillingen, inkludert i markedsføringen av den.

Ingen av de omsøkte hodeskallene er av samisk opprinnelse. Videre kan ingen av de tre individene identifiseres. Henvenders etiske vurdering redegjør også for den bevaringsrelaterte dimensjonen ved utstillingen av hodeskallene i forhold til klimatisering, monterbruk og belysning. Prosjektet er klar over at berørte museer med forvaltningsansvar for skjelettene må kontaktes og at det må søkes om tillatelse til utlån til utstilling.

Konklusjon

Skjelettutvalget har altså ingen motforestillinger til prosjektet. Vi vil anbefale den planlagte utstillingen av de tre hodeskallene så lenge prosjektet fastholder de forskningsetiske vurderingene som er gjort.