Bakgrunn
Bryggens museum i Bergen skal, etter 30 år, fornye sine basisutstillinger. De nye utstillingene åpner i mai 2019. Tema for de nye utstillingene er middelalder og middelalderarkeologi i Bergen og Vestlandet, med et særlig fokus på middelalderens liv og hverdag og på middelalderarkeologi som fagdisiplin. Hensikten er å formidle kunnskap om både arkeologiske gjenstander og kulturhistoriske resultater, og om arkeologiske metoder. Museet redegjør for at de, i tillegg til å stille ut menneskeskapte gjenstander fra ulike perioder, også ønsker å stille ut humanosteologisk materiale, som representerer de faktiske rester etter menneskene selv. Denne delen av utstillingen vil bygge på museets tidligere humanosteologiske utstillinger, «Hvor kommer du fra?» fra 2016/2017. Under temaet «Liv og helse» ønsker museet å presentere, visualisere og diskutere informasjonspotensialet som ligger i det humanosteologiske materialet. Henvender mener at i en
slik tematisk kontekst vil utstilling av faktiske skjelettrester umiddelbart oppleves som mer
tilgjengelig og forståelig enn tekster og bildeillustrasjoner alene.


Det humanosteologiske materialet som ønskes utstilt er ett helt skjelett og fem deler av skjeletter.
Det hele skjelettet skal stilles ut i et liggende monter midt i rommet, mens enkeltbenene skal
stilles ut i vegghengte montre. De aktuelle levningene er valgt ut på grunnlag av visuelle
kvaliteter knyttet til alder, kjønn, sykdom og slitasje, og vil bli supplert med korte tekster og
figurer som forklarer funnene og hvordan de kan tolkes i en videre sammenheng. Gjennom
observasjoner av et originalt og autentisk skjelettmateriale med spor etter levd liv er den utalte
hensikten at publikum skal få en mulighet til gjøre egne erfaringer med humanosteologi og
humanosteologisk metode. Intensjonen er at slik visualisering vil gjøre det enklere å relatere seg
til fagfeltet, som representerer en komplisert forskning. Henvender fremholder at utstilling vil
legge opp til refleksjon og undring rundt materialets egenart og problematikken knyttet til bruk
av menneskelige levninger i forskning og formidling.


Forskningsetisk vurdering
I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn sine Etiske retningslinjer
for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske
retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende
rammeverket for utvalgets mer spesialiserte retningslinjer.
I sin etiske egenevaluering for utstillingsprosjektet tar Bryggens museum i Bergen opp flere
problemstillinger knyttet til innlemmelse av skjelettmaterialet og redegjør grundig og godt for
hvorfor de ønsker å stille ut humanosteologisk materiale. Henvender er oppmerksom på og
redegjør godt for at et slikt materiale representerer individer med eget menneskeverd og med
krav på respekt. De legger til grunn at det forutsetter en særskilt etisk diskusjon og begrunnelse å
inkludere denne type materiale i en utstilling.


Henvender understreker at individene verken kan identifiseres eller gjenkjennes, det er slik sett
ikke mulig å identifisere etterkommere etter individene. Henvender legger også vekt på at individene med stor sannsynlighet kommer fra en middelaldersk kristen tradisjon, hvor relikvietradisjonen viser at bruk av menneskelige levninger ikke var fremmed i denne tidsperioden.


Presentasjonen av og tilnærmingen til de humanosteologiske levningene er planlagt å være i en
verdig og neddempet form. Tematisk vil skjelettrestene dele utstillingsareal med temaet «Kirke,
tro og tankeliv» – blant annet relatert til kristendom, gravskikk og bruken av relikvier. De to
temaene formidles i et eget, avskjermet rom i utstillingslokalet. Den overordnete belysningen vil
være dempet, og egne spotter lyssetter temamontrene i bestemte tidsintervaller. Det fysiske
uttrykket og stemningen som planlegges beskrives som sakral med assosiasjoner til et kirkerom,
samtidig som bruken av scenografiske virkemidler vil være begrenset.


Videre fremholder henvender at det er relevant å stille ut skjeletter i forbindelse med en utstilling
som skal presentere osteologisk forskning og nyere metoder og resultater. De understreker at
selve presentasjonen av skjelettene vil ha en verdig og nøytral form, og at utstillingen som helhet
vil rette oppmerksomheten mot forskningspotensialet materialet representerer snarere enn
skjelettene i seg selv.


Skjelettutvalget er opptatt av at innlemmelse av menneskelige levninger i utstillinger ikke bør
gjøres som en illustrasjon eller som et selvstendig hovedfokus eller trekkplaster for utstillingen.
Dersom menneskelige levninger skal stilles ut, bør de inngå som en naturlig del av utstillingens
formål, og vise/lære/informere noe som ikke kunne vært vist uten skjelettmaterialet. Utvalget
mener at museet, med utstillingens fokus på formidling av humanosteologisk metode og
forskning, tydelig viser at skjelettene vil inngå som en helt sentral del av utstillingens
overordnede formål, og ikke kun som en illustrasjon eller trekkplaster. Det er et uttalt ønske fra
museet, både i oversendte bakgrunnsdokumenter og i selve henvendelsen til utvalget, at de nye
utstillingene skal avspeile nyere kunnskapsproduksjon og aktuell forskning. Utvalget slutter seg
til henvenders vurderinger om at det er relevant å stille ut skjeletter i en slik sammenheng som
her er tenkt. Gitt at utstillingen har en verdig form og materialet blir håndtert på en forsvarlig
måte, kan ikke utvalget se at det er etiske motforestillinger som er tilstrekkelig tungtveiende til å
fraråde utstilling av skjelettmateriale i den konteksten Bryggens museum i Bergen planlegger.


Konklusjon
Skjelettutvalget har ingen innvendinger til Bryggens museum i Bergens henvendelse, og vil
anbefale at utstillingen av det humanosteologiske materialet gjøres slik det er planlagt. Prosjektet
anses som solid og velbegrunnet, og den etiske egenevalueringen viser at henvender har gjort
grundige etiske vurderinger i planleggingen av utstillingen av det humanosteologiske materialet.