Den 20. november 2019 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Åshild Vågene, forsker ved The GLOBE Institute, University of Copenhagen og partner i forskningsprosjektet MedHeal600 ved NTNU Vitenskapsmuseet. Samarbeidspartnere er oppgitt å være prof. Axel Cristophersen (NTNU Vitenskapsmuseet), leder for MedHeal600, og Dr. Sean Denham (Arkeologisk museum i Stavanger). Henvendelsen omhandler prøvetaking av skjelettmateriale i forbindelse med Vågenes forskningsprosjekt innen biomolekulær arkeologi «Bacterial genomic characterisation of Mycobacterium leprae (leprosy) and Treponema pallidum (syphilis) circulating in Trondheim from 1100-1897 AD». Prosjektet er en del av MedHeal600-prosjektet. 

I tillegg til skjema for henvendelse til Skjelettutvalget er det vedlagt prosjektbeskrivelse og en etisk egenevaluering. Henvendelsen inneholder også en oversikt over det humanosteologiske materialet som ønskes undersøkt (med museumsnummer og andre spesifikasjoner). 

Henvendelsen ble behandlet av utvalget i møte 10. desember 2019. 

Bakgrunn 

Formålet med prosjektet er å undersøke utviklingshistorien til de to patogenene Mycobacterium leprae (lepra/spedalskhet) og Treponema pallidum (syfilis) i Trondheims befolkning i senmiddelalder og nyere tid. Vågene skriver at begge sykdommer vedvarte lenger i større deler av befolkningen i Norge enn i andre europeiske land. Sykdommenes samfunnsmessige konsekvenser er utgangspunktet for opprettelsen av flere tidlig og også moderne offentlige helsetiltak. Prosjektet ønsker å karakterisere genomene til gammelt M. Leprae og T. pallidum fra skjelettmateriale fra Trondheim og sammenlikne det med tilsvarende gamle og moderne genomer for bedre å kunne forstå hvorfor disse vedvarte så lenge i Trondheim. Prosjektet ønsker spesielt å undersøke om det kan påvises genetiske endringer som gjør at patogenene trives spesielt godt under de klimatiske, fysiske og økologiske forhold i og omkring Trondheim eller om de vedvarte så lenge pga. praksis innen folkehelse og hygiene. Et spørsmål som reises er om noen varianter er mer suksessfulle enn andre. Disse undersøkelsene vil kunne være med på å besvare problemstillinger tatt opp i MedHeal600 og bidra til å belyse hvordan helse og velferd ble et offentlig anliggende, hvorfor og når. 

Materiale og metode 

Individene som skal inngå i undersøkelsen er valgt ut på bakgrunn av synlige infeksjonsspor på skjelettet etter enten M. leprae eller T. pallidum påvist ved tidligere undersøkelse og kontrollert av henvender og Sean D. Denham i september 2019. Formålet med denne kontrollen var også å avgjøre hvilke individer som er velbevart nok til prøvetaking, hvilke deler av skjelettet som har infeksjonsspor og hvilket sted på skjelettet som var mest velegnet for prøvetaking. Alle områder det ønskes prøvetaking fra er fotodokumentert.  

Seks individer skal analyseres for M. leprae. Prøvene skal tas fra bein med synlige infeksjonsspor, hvilket er en velprøvd metode. Det er imidlertid også mulighet for å gjøre analyse på tenner. Vågene er medforfatter på en nylig studie hvor det lyktes forskerne å få ut et helt M. leprae genom fra mineralisert tannplakk. Vågene ønsker å gjøre et tilsvarende forsøk på to individer (av de seks) som har bevart tannstein. Hensikten er å kunne få et bedre materiale for sammenlikning av de to metodene for analyse av patogen fra M. Leprae. På ett individ er det i tillegg påvist en forkalket knute i nesen. Forkalkede områder har ofte vist seg å inneholde aDNA av høy kvalitet, og Vågene ønsker å analysere den forkalkede knuten for patogenet M. leprae eller andre patogener som kan påvises. 

Prøver for analyse av T. pallidum skal tas fra jeksler fra fem voksne individer, bein fra to voksne individer og bein fra to nyfødte individer. Utvelgelsen av de to nyfødte henger sammen med valg av analysemetoder. Det har vist seg at T. pallidum er et vanskelig patogen å få ut av aDNA fra voksne individer, noe som har sammenheng med sykdomsutviklingen for syfilis. Syfilis er en blodbåren sykdom og infeksjonssporene i beinmaterialet forekommer først i sykdommens sluttfase. Det ser også ut til at patogenet ikke blir lagret i beinmaterialet over tid. Det har imidlertid vist seg mulig å utskille patogenet fra beinmaterialet til nyfødte, som har vært smittet av mor under graviditeten. Babyene har ennå ikke utviklet tenner, hvilket antas å være årsaken til at patogent bedre spores her enn i voksne individer. Fra voksne individer antas det at det er størst mulighet for å finne T. pallidum i områder hvor det kan ligge igjen blodrester; i pulpa i jekslene. 

Det skal brukes forskjellige metoder til prøvetaking. To metoder foreslås brukt på beinmaterialet og størrelsen på beinet avgjør metoden. For større bein skjæres en bit på 2 cm x 4 cm ut. For mindre bein vil mindre stykker skjæres ut eller det bores ut beinmel (200mg). Tennene vil bli delt og materialet boret ut av pulpa (20-50mg). Det påpekes at det er en risiko for at kronen kan sprekke, men søker mener de utvalgte tennene er robuste og velegnede. Det vil kun bli tatt prøve av tannrøttene hvis 1) det er påvist patogen i prøven fra pulpa og det er behov for mer materiale til utvinning for å øke mengden av patogen DNA 2) det er høy prosentandel av endogent menneskelig DNA, som betyr at individet vil kunne inkluderes i andre deler av forskningen i MedHeal600-prosjektet og 3) positivt patogen er påvist i pulpa, hvilket betyr at materiale fra roten kan brukes til C-14-datering.  

Tannstein vil bli skrapt av tannen (2-60mg) uten å skade tannen. Den forkalkede knuten vil bli plukket ut. Dersom det er tatt prøver av en tann i et annet prosjekt, ønsker prosjektet å ta nye prøver fra samme tann. Unntak for individ SK111, hvor det ønskes prøvetaking fra en ny tann for å utvinne mer Yesinia pestis DNA, som oppfølging av tidligere funn. Vågene ønsker også å gjennomføre C-14-dateringer av individer hvor patogen DNA er positivt påvist. I utgangspunktet skal det være nok materiale i prøvene som tas ut til å gjennomføre dette, men når det ikke er tilfellet, må nytt materiale til datering tas fra individet. 

Totalt ønsker Vågene å ta prøver fra 18 individer fordelt på ti bein, sju tenner, to tannstein og en forkalket knute. 

Etisk egenevaluering 

Vågene tar opp ni temaer i den etiske egenevalueringen: 1. «Respect for remains and descendants», 2. «Respect for groups», 3. «The material’s origins», 4. «Destruction of the material», 5. «Rarity of the material», 6. «Feasibility and success of the project», 7. «Wider relevance to society», 8. «Respect for other Researchers», 9. «Compliance».  

Vågene skriver at det under planleggingen av prosjektet er lagt vekt på at utvelgelse av prøver og prøvetakingsmetoder for de forskjellige analyser skal resultere i minimum av skade/tap av materiale, og at hun forholder seg til alle relevante lover og retningslinjer. Vågene anerkjenner at materialet som skal brukes til analysene er en begrenset og ikke fornybar ressurs. Samtidig er ikke skjelettsamlingen i Trondheim særlig unik (foruten at rester etter ethvert individ i seg selv er unikt) og at den er svært godt bevart pga. gode konserveringsforhold. Prosjektet har finansiering og sammensetningen av prosjektets samarbeidspartnere tilsier at det er rimelig mulighet for at prosjektet skal lykkes og at det vil gi verdifull ny kunnskap. Materialet inngår i en planlagt forskningsprosess hvor teori- og metodeutvikling bidrar til at de negative effektene av å destruere materiale vil oppveies positivt av ny innsikt som kan styrke de langsiktige forvaltningsstrategier for denne materialekategorien.   

Materialet som skal brukes i forskningsprosjektet er datert rundt til AD 1100-AD 1600 og inneholder ingen data som gjør at individer kan identifiseres med nålevende personer. Materialet er følgelig 100 % anonymt. Vågene anerkjenner at noen kulturelle, etniske eller religiøse grupper er knyttet til spesielle etiske hensyn. Videre skriver hun at foreløpig har ikke aDNA-analyser av individer fra Trondheims middelalderbefolkning vist genetisk resultat som kan tyde på samisk opprinnelse, og: «If during analyses of ancient human DNA an individual should be revealed to be of Saami descent, ongoing analysis would cease and the appropriate institutions consulted for permission before any further analysis be conducted. Unfortunately, it is not possible to assign ancestry to skeletal remains prior to conducting genetic analyses». 

Forskningsetisk vurdering 

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn Forskningsetisk  veileder for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte veileder.  

Henvendelsen er veldokumentert med flere vedlegg. Utvalget mener at Vågene redegjør godt for etiske problemstillinger som reises av prosjektet. Metodene som skal brukes til 

analysene er velprøvde og egnet til å kunne gi svar på spørsmålene som stilles. I tillegg vil noen av analyseresultatene kunne bidra til videre metodeutvikling. Det er godt redegjort for hvordan prosjektets resultater kan bidra til å besvare spørsmål reist av MedHeal600-prosjektet.  Fremdriften som er skissert virker også realistisk. 

Utvalget mener at Vågene bør reflektere over to momenter. Det første momentet omhandler muligheten for negative funn. Prosjektet ønsker altså å ta destruktive prøver for å se etter de to bakteriene M. leprae og T. pallidum i skjelettmaterialet som viser tegn til endringer forenlig med disse bakteriene. Prosjektet vet imidlertid ikke hvilke svar prøvene kan gi; det er ikke sikkert at prøvene vil vise tilstedeværelse av bakteriene. Basert på muligheten for negative funn ved destruktive prøver, mener utvalget at det er viktig at henvender reflekterer over 1) balansen mellom destruksjon av materialet og risiko for negative funn, og 2) hva muligheten for negative funn vil bety for prosjektutviklingen. Dersom det ikke oppnås treff på M. leprae og T. pallidum ut ifra prøvene, betyr ikke dette at individene ikke var syke.  

Det andre momentet omhandler det som skrives i den etiske egenevalueringen om hensyn til andre grupper. Henvender skriver (se over) at det vil bli tatt hensyn til eventuelle funn av samisk opprinnelse for skjelettrestene. Utvalget stiller spørsmålstegn ved hvorfor etnisk identitet tas opp når prosjektet omhandler å hente ut DNA til bakterier og ikke DNA til mennesker. Siden samisk identitet ikke kan påvises via bakterie-DNA, synes ikke dette å være en relevant problemstilling for dette prosjektet. 

Konklusjon 

Henvendelsen fra Vågene om prøvetaking av skjelettmateriale i forbindelse med prosjektet «Bacterial genomic characterisation of Mycobacterium leprae (leprosy) and Treponema pallidum (syphilis) circulating in Trondheim from 1100-1897 AD» anbefales av utvalget, med de to merknadene skissert over.