Bakgrunn

Universitetsmuseet i Bergen planlegger å stille ut menneskelige levninger i tre av de totalt 16 nye utstillingene som nå forberedes som del av en større rehabilitering av universitetsmuseets naturhistoriske museum.

Utstillingene har en naturvitenskapelig tematikk og formålet er å gi publikum økt forståelse av hvordan vitenskap produserer kunnskap og hva slags kunnskap dette utgjør. På denne måten går utstillingene inn i en pågående samfunnsdebatt om temaer som vitenskap, sannhet, «fake news». Prosjektet har som ambisjon å gi «samfunnet bedre forståelse for og innsikt i forskerens arbeid, forskningsresultat, forskningsprosessen og for forskningsbasert kunnskap». I tillegg vil prosjektet framheve et kritisk blikk på egen virksomhet, utfordre og stimulere til nye spørsmål. Målgruppen er «det nysgjerrige mennesket» som er undrende, spørrende, studerende og vitebegjærlig. De menneskelige levningene som skal stilles ut har ulik proveniens, er del av museets samlinger, og vil i etterkant bli overført til magasin.

Utstillingen Verdensbilder tar for seg kunnskapsproduksjon gjennom tidene og konsekvensene dette har hatt for klassifikasjon av gjenstander/fenomen, fagforståelse og verdensbilder. Gjenstandene i utstillingen vil vise de mange måtene mennesker forstår verden på og ulike (vitenskapelige) paradigmer. I denne sammenhengen planlegges det å stille ut to hele skjeletter (u. museumsnummer) som har vært del av museets utstillinger siden 1915 og tidligere utstilt. Formålet er å vise «hvordan stadig nye metoder gir ny kunnskap om museets samlinger»: arkiv, morfologi og isotopanalyse (av de samme kildene).

I tillegg planlegges det å stille ut en tsantsa, «krympehode», fra Jivaro (museumsnummer E_004174, ca. 1941) for å utfordre forståelsen av «hva et menneske er, og hvordan vi forstår og behandler liv og død og menneskelig materiale». Jivaro er en fellesbetegnelse på urbefolkningsgrupper i Amazonas/Ecuador, som er særlig assosiert med tsantsa. Tsantsa er menneskehoder som har fått kraniet og hjernen fjernet og videre blitt formet ved hjelp av varmt vann og sand.

Utstillingen Pollen og bein fokuserer på hvordan forskere arbeider med kildene og hvordan kunnskap produseres med utgangspunkt i disse. I denne utstillingen planlegges det å stille ut to menneskekranier, begge 8500 år gamle (museumsnummer JS316 og JS1714). Disse hodene utgjør det eldste menneskelige materialet funnet på Vestlandet, og kommer fra to ulike innvandringsgrupper. Ifølge henvender er hensikten å «utfordre publikum til å reflektere over de vitenskapelige kildene og metodene».

Utstillingen Pattedyr tar for seg pattedyrs tilpasninger. Her planlegges det å stille ut et kranium med underkjeve (u. museumsnummer) som del av en installasjon med flere pattedyr som omhandler tenner og tilpasning. Kraniet ble donert til Universitetsmuseet fra Institutt for biologi på 90-tallet. I denne utstillingen skal det menneskelige materialet settes i sammenheng med materiale fra andre pattedyr.

Etisk egenevaluering

Den etiske egenevalueringen problematiserer flere etiske momenter ved utstilling av de menneskelige levningene. Henvender viser til at de har tatt utgangspunkt i De forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, Veileder ved funn av menneskelige levninger, Veileder for forskning på menneskelige levninger og ICOMs museumsetiske regelverk i arbeidet med utstillingene.

De to hele skjelettene som planlegges utstilt i Verdensbilder er ikke identifiserbare til enkeltindivider eller etterkommere, og de skal stilles ut i et egnet og separat monter. Tidligere har skjelettene stått utstilt på museet løsrevet fra formål og kontekst. Når de nå skal fungere som et utgangspunkt for å se på hvordan nye forskningsmetoder gir ny kunnskap om museets samlinger, vil de bli plassert innen en kontekst. Det er også planlagt å ta prøver av skjelettene for å kunne oppnå mer kunnskap om de individene skjelettene var en del av. Formålet er å vise «hvordan stadig nye metoder gir ny kunnskap om museets samlinger»: arkiv, morfologi og isotopanalyse (av de samme kildene).

Henvender oppfatter selv tsantsahodet i Verdensbilder som det mest etisk problematiske å stille ut. Det er kjent at urbefolkningsgrupper (Jivaro) i Amazonas brukte tsantsahoder i ritualer. Tsantsahoder ble ofte ervervet gjennom drap av personer fra fiendestammer. Ved å bruke hodet i ritualer skulle den dødes ånd (ifølge Jivaroenes eldre, tradisjonelle verdensbilde) bli tatt opp i og kontrollert av slekten som utførte ritualet. I etterkant av ritualene kunne man kvitte seg med selve hodet, og det er blitt drevet handel, delvis av urbefolkningsgruppene selv, med denne typen gjenstander. Det regnes som sannsynlig at hodet er samlet inn i Latin-Amerika i mellomkrigsårene, men hvordan det ble ervervet, er uvisst. Hodet ble samlet inn i en tid da handelen med slike gjenstander var lovlig og delvis drevet av Jivaro-grupper. Samtidig poengterer henvender at man ikke kan regne med at noen har samtykket til å ha sine organer donert til forskning og utstilling.

Videre reflekterer henvender over hvordan et utstilt tsantsahode kan leses av publikum og at utstillingen av hodet kan bidra til å forsterke en «hodejeger-klisje» om folkegrupper i Amazonas. Samtidig er det nettopp slike problemstillinger utstillingen adresserer. Det utstilte hodet er også tenkt å fungere som en inngang til diskusjon om Universitetsmuseets egen innsamlingspraksis og som «en metautstilling, som peker tilbake på tidligere tiders innsamlingshistorie og forskning sett ut i fra dagens endrede holdninger til etnografisk innsamlingspraksis og endret forståelse for andre kulturers tradisjoner, verdier og objekter». Hodet skal plasseres i et eget monter med dempet belysning og ikke ha en framhevet plassering i utstillingen. Henvender legger opp til å utføre kontinuerlig vurdering av utstillingen av hodet, og innlemme eventuelle tilbakemeldinger fra besøkende eller andre i vurderingene som gjøres.

De to kraniene i utstillingen Pollen og bein stammer fra ikke-identifiserbare individer eller etterkommere. Med en alder på 8500 år er de to kraniene de eldste skjelettrester som er funnet på Vestlandet. Materialet er derfor svært sjeldent og krever et særlig fokus på å ikke utsette det for påvirkning som kan skade det. Dette hensynet skal ivaretas ved sikrede og klimaregulerte montre, og ved at konservatorer skal stå for håndtering og innsetting i montrene. Til tross for materialets sjeldenhet mener henvender at det er viktig å stille det ut for å tilgjengeliggjøre og formidle det materialet som finnes i samlingene. Videre peker henvender på at kraniene formidler noe som er sentralt i utstillingens formål: å vise hvilke primærkilder som finnes og hvilke metoder man kan bruke i forskningen på materialet.

Kraniet i utstillingen Pattedyr skal inngå i en installasjon som viser en lang rekke pattedyrkranier, som et utgangspunkt for å formidle diskusjoner om pattedyrs evolusjonistiske tilpasninger. Henvender poengterer at kraniet også skal behandles på en verdig og sikker måte av fagpersoner og er bevisst på at sammenstillingen av menneskelige levninger med andre pattedyr av noen kan forstås som uetisk og respektløst. Samtidig understreker henvender nødvendigheten av å innlemme kraniet fordi det bidrar til å formidle et hovedmål med utstillingen: naturvitenskapelige metoder og klassifiseringer.

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESH sine Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte retningslinjer. 

For alle de tre utstillingene er det viktig å vurdere pkt. 1. Respekt for den avdøde i  Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. I tillegg er det ulike vurderinger som bør gjøres i utstillingen av de ulike typene av menneskelige levninger: Utstillingen av tsantsahodet i Verdensbilder bør også vurderes opp mot pkt. 2. Likt hensyn uansett opprinnelse; pkt. 4. Respekt for andre grupper og pkt. 8. Hensynet til funnkontekst og proveniens. Utstilling av de to kraniene i Pollen og bein bør vurderes opp mot pkt. 5. Respekt for materialets sjeldenhet og pkt. 7. Respekt for andre forskere. Videre er Skjelettutvalget opptatt av at innlemmelsen av menneskelige levninger i utstillinger ikke bør gjøres kun som en illustrasjon eller som et selvstendig hovedfokus eller trekkplaster for utstillingen, men at menneskelige levninger bør inngå som en naturlig del av utstillingens formål, og vise/lære/informere noe som ikke kunne vært vist uten skjelettmaterialet.

Utvalget mener at henvender gjør gode etiske refleksjoner knyttet til utstillingen generelt og de enkelte menneskelige levningene spesielt. Henvender viser at de har god innsikt i forskningsetiske retningslinjer og museumsetiske regelverk, og kontekstualiserer de menneskelige levningene godt slik at de oppfattes som en integrert del av utstillingens formål. Henvender kommer også til ulike konklusjoner i de ulike tilfellene, for eksempel når det gjelder måten de menneskelige levningene utstilles på. Prosjektbeskrivelsen og den etiske redegjørelsen drøfter bare i begrenset grad hvordan materialet vil bli håndtert. Utvalget er enig med henvender i at utstillingen av tsantsahodet er det mest forskningsetisk utfordrende, men mener at henvender reflekterer svært godt rundt relevante forskningsetiske problemstillinger og integrerer hodet godt i utstillingens formål. Det er også positivt at det vil bli gjort fortløpende vurderinger av utstillingen av tsantsahodet.

Når det gjelder kraniet i utstillingen Pattedyr savnes det noen forskningsetiske vurderinger. Den eneste informasjonen henvender oppgir er at kraniet ble donert av Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen på 90-tallet. Før kraniet stilles ut mener utvalget at henvender bør innhente mer informasjon om det: Kjenner man identiteten og/eller dateringen til kraniet? Dersom identiteten er kjent, finnes det etterkommere? Og, videre, dersom kraniet er av nyere datering, har personen kraniet tilhørte gitt sitt samtykke til å bli stilt ut?

Konklusjon

Skjelettutvalget vil anbefale utstillingen av de to hele skjelettene (u. museumsnummer), tsantsahodet (museumsnummer E_004174) og de to 8500 år gamle kraniene (museumsnumre JS316 og JS1714) og mener at henvender har gjort gode forskningsetiske vurderinger. Utvalget vil understreke at det er viktig å fastholde de forskningsetiske vurderingene henvender har gjort, også i markedsføringen av utstillingen. Utvalget anbefaler henvender å innhente mer informasjon om kraniet (u. museumsnummer) og vurdere informasjonen opp mot især pkt. 1 og pkt. 3 i  Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger før det stilles ut.