Bakgrunn

Formålet med prosjektet er å studere menneskelige levninger, hovedsakelig hodeskaller, i et historisk og forskningshistorisk perspektiv. Henvender planlegger å utføre feltarbeid ved ulike utdannings- og kulturinstitusjoner i Norge og Europa for å undersøke ulike samlingers historie, tilblivelse og relasjon til tidlig antropologisk forskning. Metoder som skal brukes er deltakende observasjon, dokumentanalyse og semi-strukturerte intervjuer. Henvender vil studere «hva samlinger av menneskelige levninger ved ulike museer og institusjoner kan si om det folk tenker om å ha slike levninger på slike steder». Henvender presenterer flere fokus for sitt prosjekt. Ett fokus ligger i problemstillinger knyttet til menneskelige levningers/hodeskallers historie, materialitet og "sosiale liv", både på et institusjonelt og på et individuelt nivå. Et annet fokus ligger i problemstillinger knyttet til innsamling, oppbevaring og forskning på skjelettmateriale fra etniske minoriteter, særlig samiske grupper: «I would use this [difficult heritage] as a way of thinking about how different museums, institutions, nations, people and scientists deal with difficult heritage. And I would look at how dealing with difficult heritage might be identity-disrupting or not”.

Søkeren er særlig interessert i samlinger som inneholder hodeskaller og samiske levninger, og de samlingene som her som nevnes er Teknisk museum, De Schreinerske samlinger og Anatomical Department ved University of Edinburgh. De to sistnevnte institusjoner har også samisk skjelettmateriale.


Etisk egenevaluering

Den etiske egenevalueringen er relativt knapp. Henvender tar opp betydningen av å anonymisere skjelettmaterialet dersom hun «skulle komme over materiale hvor personer er direkte identifiserbare». Henvender poengterer også at det er viktig å være bevisst på hvordan de menneskelige levningene har havnet i samlingene og at «[h]ensynet til sårbare grupper eller urbefolkning er et spesielt viktig her gitt en litt vanskelig norsk historie knyttet til dette».

Vurdering

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn sine Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte retningslinjer.

Skjelettutvalget mener det er viktig med prosjekter som omhandler forskningshistorie rundt menneskelige levninger, og ser på denne måten positivt på henvenders initiativ. Utvalget mener imidlertid at prosjektet er svært omfattende og at det er noe uklart hva som er henvenders fokus og formål. Gitt at dette er et masterprosjekt som skal gjennomføres innen ett år, er det lite sannsynlig at prosjektet slik det er beskrevet, vil føre til den kunnskapsgevinst det legges opp til. Dette er i tråd med Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger, punkt 6: Vurdering av forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser.

På bakgrunn av dette mener utvalget at henvender bør avgrense prosjektet, samle seg om en tydeligere problemstilling og utdype de forskningsetiske vurderingene. For å ha mulighet til en best mulig gjennomføring av prosjektet, anbefales det også at henvender får en biveileder med spesialkompetanse på feltet. Det vil for øvrig være av stor betydning for prosjektet å etablere kontakt med personer med ekspertise på forskningshistorie omkring skjeletter, som for eksempel Jon R. Kyllingstad ved Norsk Teknisk Museum.

Punktet om forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser er særlig viktig i forbindelse med denne henvendelsen fordi henvender ønsker, slik utvalget forstår det, tilgang til et sensitivt materiale – de samiske levningene ved De Schreinerske samlinger – som har flere og kompliserte problemstillinger knyttet til seg. Med utgangspunkt i den foreliggende prosjektbeskrivelse vil utvalget i første omgang råde henvender til å ekskludere det samiske materialet i De Schreinerske samlinger. Dersom henvender fortsatt ønsker å få tilgang til materialet, må det, i tillegg til å søke Institutt for medisinske basalfag, også søkes om tillatelse fra Sametinget.

Konklusjon

Skjelettutvalget mener altså at det er positivt å fokusere på forskningshistorien rundt menneskelige levninger og raseforskning, og synes at henvenders initiativ er veldig bra. Utvalget ønsker imidlertid ikke å gi sin tilslutning til at prosjektet slik det er beskrevet, får tilgang til materialet i De Schreinerske samlinger. Dette er i all hovedsak basert i at prosjektet ikke er godt nok kvalitetssikret. Utvalget vil anbefale at henvender, i samarbeid med sin veileder, utarbeider en prosjektbeskrivelse med en tydeligere skissering av formål, spisset problemstilling og metodiske grep. Dersom andre problemstillinger rundt forskning på skjelettmateriale skulle dukke opp, bistår Skjelettutvalget gjerne med råd og veiledning.