Bakgrunn

I 2013 behandlet Skjelettutvalget en henvendelse fra Thorsby, som gjaldt prøvetaking for C14- datering av 12 hodeskaller fra Påskeøya, som ble brakt til Norge av Thor Heyerdahl etter hans ekspedisjon til Påskeøya i 1955-56. Utvalget vurderte prosjektet som interessant, med stort potensiale for interessante konklusjoner. En svakhet med prosjektet var imidlertid at skallene ikke hadde opplysninger om proveniens, annet enn at de var samlet inn på Påskeøya og gitt av Thor Heyerdahl. Thorsby hadde heller ikke forsøkt å finne flere opplysninger om dette, men gikk ut fra at innsamlingen var gjort i samforståelse med lokalbefolkningen. I utvalgets svarbrev av 18.09.13 understrekes det at problematikken rundt proveniens er den viktigste i denne saken (jfr. Etiske retningslinjer pkt. 8), og søker anbefales «å gjennomføre tiltak for å identifisere og komme i kontakt med de relevante instanser . . . før prøvetaking som del av forskningsprosjektet initieres».

I 2017 fikk Skjelettutvalget en ny henvendelse fra Thorsby. I den nye henvendelsen skriver Thorsby at C14-undersøkelsene i 2013 var vellykkede, men at de ikke fikk fremstilt tilfredsstillende aDNA fra de knokkelbitene de benyttet. Det samme gjaldt noen små biter av knokler i Kon-Tiki-museets samlinger. Thorsby ønsker derfor å gjøre slike undersøkelser i et bedre egnet, og mye større materiale, som befinner seg ved det antropologiske museet på Påskeøya (MAPSE), samlet inn av professor George Gill ved Department of Archaeology, University of Wyoming. Men før henvender sender inn en søknad til MAPSE om dette, er det ønskelig å prøve ut en ny metode som går ut på å ta benprøver fra pars petrosa fra hodeskaller, noe som antas å gi et mer optimalt aDNA. Denne metoden ønsker henvender å teste på 2-3 av skallene fra De Schreinerske Samlinger, mao. skaller som også ble brukt i 2013, men som ikke ga et brukbart aDNA resultat den gang. Arbeidet planlegges utført ved CEES.

Da Skjelettutvalget behandlet saken i 2017, ble det poengtert at vurderingen som ble gjort var en vurdering av de preliminære undersøkelsene av de 2-3 hodeskallene magasinert i De Schreinerske samlinger. Det større prosjektet ble vurdert å ligge utenfor utvalgets vurdering, både fordi en vurdering av det større prosjektet ville forutsatt at metoden var egnet og fordi det større prosjektet i hovedsak omhandler skjelettmateriale utenfor Norge. I sin vurdering la Skjelettutvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger: at alle menneskelige levninger bør behandles med respekt (pkt. 1), herunder også respekten for den kulturelle konteksten uansett opprinnelse (pkt. 2) og respekten for etterkommere (pkt. 3). Det er spesielt viktig i saker hvor grupper av etnisk, religiøs eller nasjonal art har vært undertrykket, nedverdiget eller dårlig behandlet av storsamfunn eller statsmakt (pkt. 4). Derfor er det viktig å ta hensyn til funnkontekst og proveniens (pkt. 8).

I sin vurdering fra 2017 uttalte Skjelettutvalget at det ikke er grunn til å anta at Heyerdahl utførte innsamlingen av materialet i ekspedisjonen 1955-56 i overensstemmelse med lokalbefolkningen og at dette materialet derfor har en problematisk proveniens. Av denne grunn konkluderte konkluderte derfor med at prøvetakingen av de 2-3 skallene i De Schreinerske samlinger ikke burde gjennomføres før spørsmålet om proveniens var nærmere utredet, slik det også ble oppfordret til i 2013. Bakgrunnen for en slik vurdering og konklusjon er grundig gjennomgått i uttalelsen fra 2017.

Henvendelse 2018

Om henvendelsen av 23. oktober 2018 skriver Thorsby at den er et svar på Skjelettutvalgets kommentarer fra 2017 og at han har gjort det som er mulig for å bidra til oppklaring av levningenes proveniens.

Kulturhistorisk museum og Kon-Tiki museet er kontaktet i 2018, men ingen har nærmere informasjon om materialets proveniens.

Thorsby skriver at det siden 2017 er foretatt en datering av alle hodeskallene, som viser at ingen er yngre enn 1820, og at flere kan stamme fra før 1770. Det ble også gjort preliminære undersøkelser av mtDNA som viser at de sannsynligvis stammer fra polynesiere, og at det er så høy kvalitet på DNAet, at videre undersøkelser fra alle 12 hodeskallene bør kunne bidra til oppklaring av levningenes proveniens (utvalget antar at Thorsby i denne sammenheng bruker proveniens i betydningen genetisk opprinnelse).

Thorsby skriver at han i 2012 hadde et møte med Francisco Torres Hochstetter, direktør ved MAPSE, for om mulig å få ta små benbiter fra noe av MAPSEs store samling av skjelettmateriale fra øya for å gjøre aDNA-undersøkelser. Hochstetter skal ha vært enig i at slike undersøkelser var viktige, men opplyste at det for tiden var motstand i familierådet på Påskeøya til å gjøre denne type undersøkelser av MAPSEs materiale. Thorsby skriver videre: «Jeg har senere hatt løpende korrespondanse med Hochstetter om tilgang til MAPSEs materiale, men vi har hittil ikke fått den nødvendige tillatelse til dette fra det eksisterende familierådet på øya.»

Thorsby viser videre til epost fra Hochstetter fra juli 2018:

"I'd read the paper about the samples from the Kon Tiki museum, and agreed with the need of more research. Unfortunately, when we ask for a statement from the Honui or council of families, the answer was they don't want to use ancient human remains for studies, nor to take samples from them. I still keep my faith the situation could change at some point since the council split into two factions not long after we presented there, because internal conflicts, so it is no longer a valid community's representative body, and eventually a new, more open organization may take its place."

Thorsby konkluderer: «Vi har etter beste evne gjort de undersøkelser som er mulig for å finne ut mer om skallenes proveniens, inkl. noen egne forundersøkelser av skallene. Det som synes sikkert er at skallene ble tatt med fra Påskeøya under Thor Heyerdahls ekspedisjon dit i 1955-56, gitt til Kulturhistorisk museum, og deretter overført til De Schreinerske Samlinger. Våre preliminære undersøkelser av skallene viser at flere er fra før 1770 og derfor kan stamme fra gamle graver. Undersøkelser av mtDNA fra skallene passer med at de stammer fra Påskeøya. Det har ikke vært mulig for oss å få nærmere opplysninger om deres proveniens, hverken i henvendelser til Kulturhistorisk museum, Kon-Tiki museet eller MAPSE. Våre planlagte undersøkelser av kjerne DNA fra disse skallene vil på en langt bedre måte bidra til oppklaringen av levningenes proveniens.» og «Våre nye og mer omfattende undersøkelser har ikke gitt sikrere informasjon om skallenes proveniens.»

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn sin Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske
retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte retningslinjer.

Utvalget har inntrykk av at Thorsby opererer med en annen forståelse av «proveniens» enn det utvalget har lagt til grunn. Det er i tidligere uttalelser til Thorsby sine henvendelser ikke stilt spørsmål ved hvor de omtalte levningene kommer fra, hvem som brakte dem ut eller levningenes etniske opphav. Det er på det rene at levningene er fra Påskeøya og at det var Thor Heyerdahl som brakte dem fra Påskeøya til Norge i 1955-56. Med «proveniens» mener utvalget konteksten for uthentingen av materialet, om uthentingen ble gjort på en etisk forsvarlig måte. I denne saken er spørsmålet altså om Heyerdahl hadde tillatelse fra lokalbefolkningen på Påskeøya til å hente ut skjelettmateriale og bringe det med seg til Norge, og om det finnes dokumentasjon på dette. I punkt 8 i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger går det tydelig frem hva som menes med proveniens i forbindelse med forskning på skjelettmateriale. I uttalelse av 21.04.17 i sak 2017/53 går det også tydelig frem hva utvalget sikter til med proveniens og hvorfor det er av avgjørende forskningsetisk betydning å avklare proveniens, særlig i saker som omhandler materiale fra urbefolkningsgrupper (les uttalelsen i sin helhet her).

Som utvalget tidligere har uttalt, er det sannsynlig at Heyerdahls innsamling av dette skjelettmaterialet ble gjort uten lokalbefolkningens samtykke. Aktuelle institusjoner har ikke kunnet bidra med opplysninger som endrer, eller nyanserer, dette bildet. Det ser ikke ut til at Thorsby har vært i kontakt med verken Rapa Nui Repatriation Program (RNRP) eller Jacinta Arthur, slik utvalget rådet til i uttalelsen fra 2017.

MAPSE ser ut til å støtte Thorsbys prosjekt, men familierådet på Påskeøya ønsker ikke at det tas prøver av materialet eller at det forskes på. MAPSE ser ut til å godta at det, inntil det eventuelt kommer på plass et nytt råd med andre synspunkter, er her saken står.

Spørsmålet om levningenes proveniens er dermed ikke nærmere utredet i denne henvendelsen fra Thorsby, og utvalget står fast ved sin vurdering og uttalelse av 21.04.17 (sak 2017/53). Med utgangspunkt i Skjelettutvalgets Forskningsetiske veileder for forskning på menneskelige levninger, kan ikke prosjektet anbefales uten samtykke fra familierådet, hvis dette regnes som offisiell representant for lokalbefolkning/etterkommerne, og som Thorsby selv refererer til som nødvendig tillatelse. Når familierådet er splittet, mener utvalget at Thorsby bør avvente all prøvetaking og forskning på skjelettmaterialet inntil lokalbefolkningen på øya oppnevner en ny offisiell representant, som det kan søkes om nødvendig tillatelse fra.

Konklusjon

Skjelettutvalget mener, som det mente i 2017, at undersøkelsene ikke bør gjennomføres før spørsmålet om proveniens, altså på hvilken måte og med hvilke tillatelser materialet er fremkommet, er nærmere utredet, eller før en offisiell representant for lokalbefolkningen/etterkommere på Påskeøya gir sin tillatelse til at Thorsby sine undersøkelser kan gjennomføres.