Bakgrunn

Formålet med MedHeal600 er å undersøke hvordan helse og velferd utviklet seg i middelalderens Trondheim. Prosjektet søker å undersøke hvordan klimatiske, fysiske og økologiske forhold i og omkring byen i perioden AD 1000-1600 har påvirket den allmenne helsesituasjonen, og slik kan ha vært med på å forandre ideen om helse fra å være privat til å bli et offentlig anliggende. Målet er altså å si noe om hvordan helse og velferd ble et offentlig anliggende, hvorfor og når. Det empiriske utgangspunktet for undersøkelsene er skjelettmateriale fra totalt 97 individer fra gravplassene omkring kirkene St. Olavs, St. Gregorius og St. Klemens i Trondheim. Hovedkriteriet for utvelgelsen av materiale har vært fullstendighet og bevaringstilstand. Målet har vært at de utvalgte skjeletter enkeltvis skal kunne gi data til så mange av de planlagte analyser som mulig. I tillegg er det lagt vekt på datering (fra arkeologisk kontekst), sosial status, alder og kjønn.

Henvender ønsker å ta ulike type prøver fra skjelettmaterialet for å kunne undersøke prosjektets problemstillinger. Det skal tas DNA-prøver for å undersøke hvilke infeksjonssykdommer som til enhver tid fantes i byen, i hvilket omfang og hvordan dette bildet endret seg over tid. Det skal gjennomføres isotop-analyser for å undersøke kosthold, migrasjon og mobilitet og hvordan dette kan henge sammen med det generelle bildet av sykdomsforekomsten i byen. Det skal gjennomføres 14C dateringer av hvert skjelett for en maksimal kronologisk oppløsning. Det skal også utføres histo-tafonomisk analyse av lårbein (tverrsnitt) for å si noe om beinets bevaringstilstand og identifiserer tidlig post-mortem tafonomiske faktorer. I tillegg kommer vanlig arkeo-osteologisk analyse (ikke destruktiv).

Den første henvendelsen fra MeadHeal600 ble behandlet av Skjelettutvalget i møte 15. juni 2017. Utvalget hadde ingen innvendinger mot prosjektet som sådan og anbefalte i uttalelse at prosjektet skulle gjennomføres, men anbefalte henvender å tydeliggjøre eierskap og tillatelse til bruk av materialet fra Nidaros domkirke og avklaring av bruk av materialet fra Klemenskirken. Dette for å forankre materialet på institusjonsnivå slik at det institusjonelle ansvaret for en forsvarlig forvaltning av og forskning på materialet sikres.

Den foreliggende henvendelsen inneholder tilleggsinformasjon og informasjon om endringer. Henvender har avklart bruk av materialet fra Klemenskirken, og har vedlagt en intensjonsavtale med NIKU om bruk av dette materialet. I tillegg klargjør henvender hvilke individer fra utgravningen i Klemenskirken i 2017 som skal inkluderes i prosjektet. Samtidig byttes ett av skjelettene fra Klemenskirken ut med skjelettet fra en eldre brønn på Sverresborg, den såkalte «birkebeineren», utgravd i 2014 og 2016. Så istedenfor å involvere 15 individer fra Klemenskirken, vil prosjektet nå involvere 14 individer fra Klemenskirken og ett fra Sverresborg. Materialet fra Klemenskirken har ikke blitt overført fra NIKU til VM/NTNU ennå, og har derfor ikke fått musit-numre. Intrasis-ID/gravnumre brukes foreløpig. Alt materiale fra Klemenskirken er antatt å være fra tidlig middelalder. Individet fra Sverresborg er tidligere radiokarbondatert til sent 1100-tall. Henvender skriver at planlagte tester og prosedyrer rundt prøvetaking ikke er endret siden den første hevendelsen.

Sverresborgskjelettet består av skjelettrester gravd frem i to separate utgravninger, en i 2014 og en i 2016. Store deler av skjelettet er funnet. Det skjelettet mangler for å være intakt er: ansikts- og kjeveparti, store deler av venstre arm og hånd, flere ribben, samt noen hånd/fotelementer. Selv om ansikts- og kjeveparti mangler, ble syv tenner funnet. Skjelettets bevaringstilstand beskrives som eksepsjonell. Noen skjelettelementer er skadet, men disse er begrensede og ikke av betydning for de analysene som skal utføres. Tidligere radiokarbondatering av skjelettet indikerer at tilstrekkelig organisk materiale er igjen i benmaterialet for utføringen av de analysene som skal utføres. Prøvene som skal tas er på 1x1 cm (ca. 1,5gr) og vil tas fra én tann og fra lårbeinet/skaftet.

Henvender fremholder tre hovedårsaker for å inkludere Sverresborgskjelettet:

1) Gitt at individet fra Sverresborg er utenbysfra, kan det fungere som et komparativt materiale til de andre individene i prosjektet, som er fra byen.

2) Kong Sverres saga beskriver hvordan baglerne kastet en død birkebeiner i brønnen da de inntok Sverresborg i 1197, og Sverresborgskjelettets biografi og kontekst indikerer at dette skjelettet kan være den døde birkebeineren som omtales i Kong Sverres saga. Gitt at skjelettet fra Sverresborg er birkebeineren fra sagaen, representerer det en unik mulighet for å undersøke sammenhenger mellom miljø og sykdom/helse i en biografisk kontekst.

3) Basert i tidligere arkeo-osteologiske undersøkelser av skjelettet er det mulig at mannen var steinhogger i det pågående arbeidet med katedralbyggingen, som ble hentet opp fra byen og kastet i brønnen. Henvender mener at DNA- og isotopprøver kan belyse en slik mulighet og videre belyse sammenhengen mellom sosiale forhold og sykdom/helsetilstand.

Forskningsetisk egenevaluering

Henvender tar opp viktige problemstillinger knyttet til Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger, punkt 5. Respekt for materialets sjeldenhet, punkt 6. Vurdering av forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser, og punkt 7. Respekt for andre forskere.

Innsamlingen av materialet er for de tre utgravningsprosjekter hjemlet i kulturminneloven og formålet har blant annet vært å sikre materialets kildeverdi til fremtidig forskning. Materialet som skal brukes i forskningsprosjektet er datert til rundt AD 1100-AD 1600. Det inneholder ingen data som gjør at individer kan identifiseres med nålevende personer og er følgelig 100 % anonymt. Materialet som skal brukes til analysene er en begrenset og ikke-fornybar ressurs. Henvender vektlegger at det derfor i planleggingen av prosjektet er lagt vekt på at utvelgelse av prøver og prøvetakingsmetoder for de forskjellige analyser skal resultere i minimum av skade/tap av materiale. Materialet utgjør kun en svært liten del av det totale antall skjeletter fra kirkegårder i middelalderens bysamfunn i Norge og internasjonalt som i dag finnes i museumssamlinger. Materialet inngår i en planlagt forskningsprosess hvor teori- og metodeutvikling vil bidra til at de negative effektene av å destruere humant materiale vil oppveies positivt av ny innsikt som kan styrke de langsiktige forvaltningsstrategier for denne materialkategorien.

I etisk egenevaluering av inkluderingen av Sverresborgskjelettet skriver henvender at skjelettet vil «bli behandlet som et individ med en livshistorie som er interessant i et allmennhistorisk og ikke et snevert kriminalhistorisk perspektiv». Analysene av skjelettet skal ikke inngå i en «sensasjonspreget røverhistorie», men inngå i en større undersøkelse av helse/sykdom og sosiale forhold. Henvender påpeker at siden Sverresborgskjelettet er unikt, vil de ta alle forholdsregler for å gjøre prøvetakingen så skånsom som mulig og påse at det er materiale til rådighet for fremtidig prøvetaking. Henvender mener at den kunnskap om individet og samtiden som vil genereres gjennom prøvetakingen rettferdiggjør den destruksjon prøvetakingen medfører, og at prøvetakingen derfor bør utføres til tross for materialets sjeldenhet.

Sverresborgskjelettet er midlertidig lagret hos NIKU. Med Heal600 og NTNU Vitenskapsmuseet/IAK har inngått en avtale om at prøvetakingen av skjelettmaterialet fra Klemenskirken og Sverresborgskjelettet vil utføres på utlån fra NIKU. Materialet vil deretter overdras til NTNU Vitenskapsmuseets magasiner. Prøvetakingen vil foregå over kun én dag.

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen legger Skjelettutvalget til grunn sine Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte retningslinjer. Utvalget har ingen innvendinger til det overordnede prosjektet. Prosjektet anses som solid og velbegrunnet, og den etiske egenevalueringen er i det store og det hele grundig og god med henvisning til relevante forskningsetiske retningslinjer.

Siden Sverresborgskjelettet er svært unikt, har utvalget gjort en ekstra grundig forskningsetisk vurdering av henvenders inkluderingen av dette materialet. I denne vurderingen har det vært særlig viktig å se hen til punkt 5. Respekt for materialets sjeldenhet; punkt 6. Vurdering av forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser; og punkt 7. Respekt for andre forskere Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger.

Med et så unikt materiale bør det utøves ekstra aktsomhet ved prøvetaking og sørges for at det er godt med materiale igjen til fremtidig forskning. Henvender gir en god beskrivelse av hva som er igjen av Sverresborgskjelettet. Siden store deler av skjelettet er funnet og prøvene som skal tas av skjelettet er små, vil det være mye materiale igjen til fremtidig forskning. Utvalget mener at henvender har gjort gode vurderinger for å vise respekt for materialets sjeldenhet og at de tydelig viser at de er klar over materialets unike status.

Slik utvalget oppfatter prosjektet, bør analysene gjøres helt likt for at metodene skal være komparative, og dermed for at resultatene med stor sannsynlighet vil føre til den kunnskapsgevinst det legges opp til. Siden henvender skriver at prosedyrer rundt prøvetaking ikke er endret siden første hevendelse, regner utvalget med at analysene av skjelettet fra Sverresborg blir uført på samme måte som beskrevet i forrige henvendelse slik at det komparative forskningsgrunnlaget bevares.

Med et så unikt skjelettmateriale er det også viktig å grundig vurdere om forskningspotensialet rettferdiggjør prøvetaking og den destruksjon dette innebærer. Utvalget mener at MedHeal600 viser at de har tenkt grundig igjennom årsaker til inkludering av Sverresborgskjelettet. Bortsett fra argumentet om at Sverresborgskjelettet kan utgjøre et komparativt materiale, som fremstår som noe metodisk svakt, gjør henvender godt rede for sine årsaker til å inkludere dette skjelettet. Henvender hevder at den kunnskap om individet og samtiden som vil genereres gjennom prøvetakingen rettferdiggjør destruksjon, og at prøvetakingen derfor bør utføres til tross for materialets sjeldenhet. Utvalget har ingen innvendinger til dette.

Utvalget mener også at henvender, ved å utføre prøvetakingen over én dag og ved å inngå en avtale med NIKU om overdragelse av materialet, har gjort tilstrekkelige tiltak for å vise respekt for andre forskere.

Skjelettutvalget er enig i henvenders vurdering om at analysene av Sverresborgskjelettet ikke bør inngå i en «sensasjonspreget røverhistorie», men inngå i en større undersøkelse av helse/sykdom og sosiale forhold. Utvalget forventer at henvender fastholder denne vurderingen i de ulike delene av forskningsprosjektet, inkludert i formidlingen av forskningsresultatene, og at de også kommuniserer evt. negative funn.

Konklusjon

Utvalget har ingen innvendinger til selve prosjektet og mener at MeadHeal600 gjør en tilstrekkelig god etisk egenvurdering av inkluderingen av Sverresborgskjelettet.