Den 3. mars 2016 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra postdoktor Elise Naumann ved Institutt for arkeologi, historie og konservering (IAKH), Universitetet i Oslo (UiO), angående prosjektet «Kosthold og mobilitet i Norge 800–1200 e.Kr.», en studie av overgangen fra vikingtidens bondesamfunn til tidlige bysamfunn, basert på isotopanalyser av humane levninger. En del av prosjektet, basert på analyser av materiale fra Sør-Norge, Trøndelag og Nord-Norge, ble behandlet høsten 2015 (jf. 2015/322). Denne henvendelsen gjelder analyser av 20 individer fra Clemenskirken i Oslo som befinner seg i De Schreinerske samlinger, og som også inngår i et annet prosjekt under utvikling i samarbeid mellom IAKH og KHM ved Zanette T. Glørstad. Henvendelsen ble drøftet på møte i Skjelettutvalget 29. mars 2016.

Bakgrunn

Prosjektet tar utgangspunkt i tre ulike regioner i Norge, som har ulike politiske utgangspunkt i yngre jernalder; Viken/Østlandet, Trøndelag og Nordland/Troms. Innenfor hver region vil et utvalg humant materiale fra ulike perioder innenfor tidsrommet 800–1200 e.Kr. bli analysert, både for å belyse samfunnsendringer innenfor hver region og for å muliggjøre en sammenlikning av regionene. Humane levninger fra Kaupang, tidlige faser av Clemens-kirken i Oslo, Olavskirken i Trondheim og St. Peters Kirken i Tønsberg er eksempler på materiale som ønskes inkludert i studien. Det vil tas sikte på å analysere mellom 30–40 individer fra hver av de tre regionene. Henvendelsen begrenser seg til en studie av utvikling i kosthold gjennom barndom og ungdomsår under vikingtid. Individene stammer fra enkeltgraver fra Yngre jernalder (550–1050 e.Kr.) med hovedvekt på vikingtid (800–1050 e.Kr.).

Metode

Studien vil baseres på analyser av isotopene 13C og 15N i kollagen, samt 87Sr/86Sr i tannemalje. Det er snakk om tre tenner (jeksler) fra hvert individ, fortrinnsvis 1., 2. og 3. molar. Alle individ er representert med minst seks tenner (de fleste langt flere), slik at det gjenstår et betydelig forskningsmateriale for fremtidig forskning. Dette tillater også etterprøving av gjeldende analyser.

Hver tann vil hules ut fra et hull i siden slik at den synlige skaden er minimal. Normalt vil det etterlates nok dentin i hver tann til at samme tann kan analyseres igjen. Prøver fra knokkel vil borres direkte i beinet for å minimere uttaket. Det vil ekstraheres maksimum 150 mg tanndentin fra hver tann samt maks 150 mg beinpulver fra en solid rørknokkel, fortrinnsvis femur (lårbein).

Prøvene vil tas ut i lokaler i tilknytning til materialsamlingen, eller eventuelt på laboratoriet ved IAKH. Prøvene vil behandles og prepareres på laboratoriet, og siden sendes til Iso-analytics i England for analyse i massespektrometer.

Etisk egenevaluering

Generelt sett er den etiske egenevalueringen grundig og reflektert. Gitt at materialet er gammelt og sjeldent, poengterer henvender at det er «av stor betydning at destruktive prøver tas med forsiktighet.» Henvender har erfaring med denne typen analyser fra sitt PhD-prosjekt, «og har vanligvis lyktes med å bevare både tenner og andre rørknokler for senere generasjoner av forskere.» Gitt at materialet er sjeldent, påpeker hun også at det er vesentlig å vurdere «hvorvidt det er sannsynlig at den destruktive prøven faktisk vil føre til ny og verdifull informasjon.»

Mer spesifikt løfter henvender fram to nye spørsmål, som begge er knyttet til spørsmål om materialets sjeldenhet: Det etterlyses, for det første, «en prinsipiell avklaring mellom skjelettutvalget og museene ift denne typen problemstillinger». Og det poengteres, for det andre, at 10 individer allerede er analysert for 13C og 15N, «uten at det ble sendt søknad om dette til skjelettutvalget.» Disse spørsmålene er mest sentrale i denne uttalelsen.

Vurdering

Generelt sett, når det gjelder respekt for materialets sjeldenhet, jf. Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger (punkt 3) mener utvalget at prøvemengden ved isotopanalysene på ca. 0,15 g. er forsvarlig, jf. henvisning til retningslinjene til Advisory Panel on the Archaeology of Burials in England: «Typically, less than 0.5g of bone is needed for carbon and nitrogen stable isotope determinations» (APABE 2013: 10). I denne henvendelsen kommer også strontiumanalyser i tillegg, og her er det en viss diskrepans mellom mengden oppgitt i henvendelsen fra Naumann (10-15 mg) og godkjenningen fra KHM (50 mg). Begge er imidlertid innenfor prøvemengden for strontiumanalyse angitt av APABE: «About 50mg of material is needed, and sampling typically partially or wholly destroys the enamel crown of a tooth.» (APABE 2013: 11). Dette er med andre ord et langt mer omfattende inngrep, samtidig som det vitenskapelige utbyttet av strontiumanalyser kan være mindre. I uttalelsen fra KHM framgår det at det allerede er knyttet en viss usikkerhet til hvorvidt analysene av 87Sr og 86Sr kan gjennomføres. Skjelettutvalget vil tilføye at det uansett bør vurderes grundig hvorvidt denne destruksjonen av sjeldent materiale står i forhold til det forventete vitenskapelige utbyttet.

Mer spesifikt, når det gjelder spørsmålet om hvorvidt materiale fra middelalder må vurderes av Skjelettutvalget, stiller utvalget seg litt undrende. Det er uansett ikke noe krav om at det må sendes søknad til Skjelettutvalget. Vi har presisert ettertrykkelig, også ovenfor KHM, at vår rolle kun er rådgivende og veiledende, ikke godkjennende. Videre oppfatter vi skillet før/etter middelalder som upresist. Dersom det her vises til kulturminnelovens § 4 om automatisk fredete kulturminner (før 1537), er dette uansett bare en juridisk grense knyttet til lovens formål virkeområde. Etikken har et bredere virkeområde, og Skjelettutvalgets Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger (punkt 1) omfatter alle menneskelige levninger «[u]ansett levningenes alder og hvor fragmentariske de er.» Utvalget ønsker derfor å være orientert om relevante prosjekter i forkant slik at den rådgivende rollen best kan ivaretas.

Følgelig, når det gjelder spørsmålet om de 10 individene som allerede er undersøkt, er ikke hovedsaken, slik utvalget ser det, hvorvidt det er sendt inn søknad i forkant eller ikke, men snarere at studenter blir involvert i forskningen på denne måten. Selvsagt er det fint med forskningsbasert undervisning, men det er også en fare – gitt at MA-studentene ikke er tilstrekkelig øvet – for økt forbruk og for at verdifullt materiale kan gå til spille. Skjelettutvalget tilslutter seg derfor APABEs veiledende spørsmål om tilstrekkelig kompetanse: «Are the researchers sufficiently competent and experienced to conduct the work proposed?» (APABE 2013: 5). Utvalget anbefaler at slik undervisning enten skjer i mindre grupper, med tilstrekkelig mulighet for kyndig veiledning, eller i form av demonstrasjon utført av en kompetent forsker.

Ut over disse tre merknadene, har Skjelettutvalget ingen innvendinger til prosjektet og anbefaler at det gjennomføres i tråd med prosjektskissen og med god vitenskapelig praksis.

Med vennlig hilsen

Nils Anfinset
Utvalgsleder

Vidar Enebakk
Sekretariatsleder

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

Kopi: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo