Brevet som pdf-fil (0,8 Mb)

Prosjektet gjennomføres i forbindelse med Marianne Zandjani Grønstads mastergrad i arkeologi der et utvalgt osteologisk materiale fra to middelalderkirker i Oslo, Mariakirken og Clemenskirken, utgjør primærmaterialet. Materialet er allerede utgravd og oppbevares i De Schreinerske Samlinger, ved Anatomisk avdeling, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

 Materialet fra begge kirkene mangler i stor grad informasjon om funnkontekst. Perioden det dreier seg om kan likevel avgrenses fra tidlig middelalder, da de første skjelettene ble lagt i jorden, til omkring slutten av middelalderen, da bruk av kirkene opphørte. Materialet består av 998 individer fra Clemenskirken, herav 414 menn og 488 kvinner, og 400 individer fra Mariakirken, herav 220 menn og 81 kvinner. Blant disse vil henvender fokusere på dem som er tolket som kvinner og unge individer med voldsskader. Slike skader er hovedsakelig å finne på kranier, men forekommer også på postkraniale ben. Oppgaven vil støtte seg til allerede utførte analyser av materialet. Hovedproblemstillingen er å forklare hvorfor slike skader er å finne på skjeletter av kvinner og unge individer opp til 20-årsalderen. Skader på skjeletter av kvinner og barn fra Mariakirken og Clemenskirken er tidligere blitt analysert og tolket som spor etter vold. Skadene er blitt koblet mot borgerkrigene i Oslo på 1100- og 1200-tallet, som vold og overfall mot forsvarsløse mennesker. Utover dette har ikke denne delen av materialet blitt tolket i noen særlig grad. Ved å fortolke handlingsmønstret og den sosiale praksisen som materialet representerer, ønsker henvender å finne ut hva skjelettene kan fortelle om kontekst, kronologisk ramme og mentalitetsendringer som har funnet sted i middelalderen i Oslo. Som kildemateriale vil det legges vekt på det osteologiske materialet framfor skriftlige kilder. Som supplerende tolkningsrammer vil henvender benytte litteratur som dreier seg om våpenkronologi, eksperimentell arkeologi, voldsteori og mentalitetshistorie.

 

Oppgavens metodekapittel vil bestå av tre deler som alle dreier seg om tolkning og behandling av det osteologiske materialet. Den første delen består av vurderinger av voldstraumer i et utvalg av det osteologiske materialet. Denne delen blir deskriptiv ved at henvender benytter publiserte analyser. Hun vil forklare hvordan slike analyser utføres gjennom osteologisk metodikk. Hun kommer også til å sammenligne materialet med materiale fra to andre lokaliteter, en kirkegård i Wharram Percy i England og en massegrav i Visby på Gotland. Den andre delen setter opp variabler for tolkning av våpenbruk på benmateriale. Dette vil gjøres ved å sammenligne spor etter vold på det osteologiske materialet med eksperimentell arkeologi og våpenkronologi. Henvender vil benytte Wenham og Wakelys eksperimenter, som ble utført på grisehoder med rekonstruerte middelaldersverd, samt kampmanualer fra middelalderen. Når det gjelder hvilke våpen som ble benyttet i Norge i denne perioden, vil henvender benytte seg av våpenkronologiske oversikter. Den tredje delen av metodekapittelet vil ta høyde for de kildekritiske faktorene som hefter ved bruk av osteologisk materiale som historisk kilde, deriblant datering, representativitet, bevaringsforhold og subjektivitet ved tolkninger.

For dette materialet er det svært lite sannsynlig at noen identifisering på individplan vil forekomme. Prosjektet skal heller ikke gjøre tilgjengelig nytt materiale ved oppgraving eller lignende, eller ta destruktive prøver av eksisterende materiale. Disse forhold forenkler en etisk vurdering av prosjektet. Det bør likevel presiseres at en liten risiko for å skade dette materialet ved eventuell håndtering alltid er til stede, også hvis materialet i liten eller ingen grad berøres men kun flyttes på. Dette faktum gjør det til et relevant spørsmål hvorfor observasjon ønskes. Det går ikke entydig frem av skjema med vedlegg hvorfor henvender også ønsker å observere levningene. Utvalget tolker dette dithen at en eventuell observasjon vil finne sted for å avklare skadenes art i de tilfeller der de publiserte beskrivelsene ikke strekker til. I så tilfelle er observasjon forsvarlig.

Utvalget konkluderer at dette er et prosjekt som kan tilrådes ut fra forskningsetiske hensyn.