Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er et rådgivende organ i forskningsetikk innen sine fagområder, og skal blant annet gi råd og anbefalinger i konkrete saker som forelegges komiteen.

NESH mottok 16. juli 2014 en henvendelse angående en pågående evaluering av bruk av statlige, private og kommunale fosterhjem. Henvendelsen til NESH er fra en fostermor, som ber om en vurdering av den pågående evalueringen, med særlig henblikk på gjennomføringen av intervjuene av barna. Saken ble diskutert på komitémøte 11. august.

Bakgrunn

Evalueringen skjer i regi av Deloitte og Forandringsfabrikken på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir). Målet er å fremskaffe kunnskap om likheter og forskjeller når det gjelder bruk, kostnad og kvalitet for ulike fosterhjemstyper. Det skal utføres sammenligninger med andre land, økonomiske analyser og intervjuer med eksperter. Det skal også gjennomføres intervjuer med fosterforeldre, biologiske foreldre, fosterhjemsøsken og barn som bor i fosterhjem. Intervjuene gjennomføres i 10 kommuner, alle med innbyggertall over 20 000, og selve intervjuene foretas av Forandringsfabrikken.

Vurdering

Evalueringen utføres dels av Deloitte, et privat konsulentfirma. Deloitte har opplyst om at prosjektet ikke utføres som et forskningsoppdrag, samtidig har de lagt Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi til grunn i sin planlegging av prosjektet. Komiteen vurderer det slik at prosjektet er innenfor NESHs virkeområde.

I sin vurdering har komiteen særlig fokusert på forhold knyttet til intervjuene av barn som bor i ulike fosterhjem. Evalueringen vil kunne frembringe viktig kunnskap og kan ha direkte nytte for dem som deltar. Det er viktig og forsvarlig å inkludere barn i studier som dette, og løfte frem deres perspektiv. Like fullt krever forskning på barn i en utfordrende eller vanskelig livssituasjon særlig varsomhet. Gjennomgående savnes mer refleksjon rundt de mulige belastningene ved å delta i studien. Komiteen mener følgende momenter bør tas til følge i det videre arbeidet med evalueringen:

Informert samtykke. Det er visse uklarheter knyttet til hvem som skal gi samtykke til hvem, ikke minst fosterforeldrenes rolle i den forbindelse. Dette må klargjøres.

For å sikre at samtykket er tilstrekkelig informert må informasjonsskrivene endres på vesentlige punkter. Informasjonen til barna må tilpasses den gruppen skrivet er rettet mot, samtidig som barna skal behandles med respekt og tas på alvor. For det første må det inkluderes informasjon om at deltakelse er frivillig og at man kan trekke seg når man vil. Det mangler også beskrivelse av hensikten med studien, opplysninger om muligheten for å trekke seg, konsekvenser ved å trekke seg, og hva som skal skje med informasjonen. For det andre bør skrivet være mer saklig, verdiladede beskrivelser som at man skal ”kose seg” og at ”de som jobber der er veldig hyggelige” bør fjernes. Slike formuleringer kan føre til utilbørlig press på å delta. For det tredje loves ting til barna som neppe kan holdes. Det sies for eksempel at det ikke skal samle inn sensitive opplysninger, mens spørsmålene i intervjuguiden tvert imot inviterer til at slike opplysninger fremkommer. Informasjonsskrivet til barna bør være langt tydeligere når det gjelder hva man ønsker informasjon om, og hva man ikke skal snakke om. I den forbindelse er det også viktig at intervjueren har en klar strategi for å håndtere situasjonen dersom det kommer opp ting man ikke skal snakke om. Også informasjonen til fosterforeldrene bør forbedres på samme måte.

Håndtering av sensitive opplysninger. I informasjonen gitt til kommunene står det at alle er velkomne, også de av barna som har helseproblemer. Samtidig heter det at barn med spesielle utfordringer skal ekskluderes. Å ekskludere visse barn på bakgrunn av at de har spesielle utfordringer betyr at man må innhente og utveksle sensitive informasjon, og det bør vurderes hvordan dette kan gjøres på en forsvarlig måte. Samtidig vil det å ekskludere barn med spesielle utfordringer være utfordrende med henblikk på målsetningen, å lage tiltak for dem med størst behov.

Barna skal intervjues i grupper med 4-6 deltakere i hver gruppe. Gruppeintervjuer kan på den ene siden hindre at samtalene oppleves for personlige, og slik forhindre den tvungne intimiteten ved individuelle intervjuer. Intervjuer i grupper kan dessuten være godt for flere av barna ved at man får oppleve at flere har lignende erfaringer. På den andre siden er det utfordringer ved gruppeintervjuer, for eksempel vil det kunne fremkomme svært personlige opplysninger som jevnaldrende skal måtte håndtere. Det bør derfor vurderes om barn skal kunne velge individuelt intervju som alternativ til gruppeintervju.

Studien skal også involvere mindreårige fostersøsken, og det bør særlig klargjøres hvordan denne gruppen, som skal intervjues om tredjepart – sitt fostersøsken - og der det meget vel kan fremkomme sensitive opplysninger, kan intervjues på en forsvarlig måte.

Gitt de særlige utfordringene prosjektet reiser, er det av stor betydning at de som skal gjennomføre prosjektet, og intervjuene med barna spesielt, har solid barnefaglig kompetanse. Forandringsfabrikken redegjør lite for hvilke forskningserfaringer de har. Komiteen vil i den forbindelse påpeke at det er forskjell på intervjuer som skal brukes til å gi barna en stemme som medborgere og intervjuer som skal brukes til forskning.

På vegne av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora,

Bjørn Hvinden                                   Helene Ingierd

Leder, NESH                                     Fung. sekretariatsleder, NESH

Kopi:

Borge.tomter@bufdir.no

marit@forandringsfabrikken.no

vigdis.kvalheim@nsd.uib.no