Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er et rådgivende organ i forskningsetikk innen sine fagområder, og skal blant annet gi råd og anbefalinger i konkrete saker som forelegges komiteen.

NESH mottok 1. juli en henvendelse angående prosjektet ”Rehabilitation and social reintegration of war-affected asylum children”, et prosjekt som Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) skal utføre på oppdrag av for Utlendingsdirektoratet og Helsedirektoratet. Prosjektet ble diskutert på komitémøte 11. august. 

Bakgrunn

Formålet med prosjektet er å identifisere tiltak og praksiser i andre europeiske land som har erfaring med rehabilitering og integrering av mindreårige eller tidligere asylsøkere som er ofre for, har deltatt i eller vært vitne til krigshandlinger. Dette skal lede frem til anbefalinger for hvordan norske myndigheter best kan etablere slike støtteordninger. Prosjektet er todelt. Del I tar sikte på å avklare hva som faktisk gjøres i enkelte andre europeiske land på området (Danmark, Sverige og Luxemburg), og skal baseres på tidligere forskning knyttet til de tre casene, samt et case fra Utøya. Del II skal kartlegge hvilke tiltak som har de beste effektene på den psykososiale velferden til asylsøkerbarn som er berørt av krig. Dette vil gjøres gjennom intervjuer med praktikere og eksperter. I tillegg planlegges individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer med unge nåværende eller tidligere asylsøkere med krigserfaring i alderen 16 til 18 år. For å innhente kunnskap om erfaringene til yngre barn, vil forskerne intervjue foreldrene. Kontakt med mulige informanter vil etableres gjennom praktikerne forskerne kommer i kontakt med i studien. Om det blir vanskelig å rekruttere på denne måten, vil forskerne bruke den såkalte ”snøballmetoden”. Forskerne oppgir at de ønsker informanter som snakker godt nok norsk eller engelsk til at intervjuet kan foretas uten tolk.

Vurdering

Forskning på unge asylsøkere, der hensikten er å fremme anbefalinger for hvordan norske myndigheter kan etablere tiltak og støtteordninger for denne gruppen er viktig, ikke minst fordi slike ordninger ikke finnes i dag. Forskning på gruppen unge asylsøkere med krigserfaringer byr samtidig på særskilte utfordringer. Unge med krigserfaringer, og som venter på avklart asylsøkerstatus eller har fått avslag, utgjør en utsatt gruppe på flere måter. Ungdommene kan ha erfaringer med utsatthet for tradisjonell og seksuell vold, og kan selv også ha utført slike handlinger. De kan ha sett familiemedlemmer bli drept, og de har opplevd at samfunnet de kjente gikk opp i sømmene. NESH etterlyser en større grad av refleksjon over den sårbare situasjonen de unge asylsøkere er i, samt refleksjoner rundt forskjellene mellom de unge som har fått positivt vedtak, de som venter på svar og de som har fått avslag.

Komiteen mener videre det i sterkere grad bør begrunnes hvorfor intervjuene med unge asylsøkere er nødvendige for å besvare forskningsspørsmålene. Det er dessuten vesentlig at den som skal gjennomføre intervjuene med ungdommene har solid barnefaglig kompetanse. Det er en viss fare for å overbelaste intervjupersonene, da det er et relativt lite antall informanter og mange problemstillinger som skal belyses.

For å sikre at de unge faktisk blir hørt og at tiltakene utarbeides på et så godt informert grunnlag som mulig, må gruppen av informanter være representativ. Rekrutteringen av informantene vil skje ved at praktikerne forskerne kommer i kontakt med skal anbefale informanter, og et viktig inklusjonskriterium er gode engelsk- eller norskkunnskaper. Det er en viss risiko for at man dermed får et skjevt utvalg. Erklært formål med intervjuene og antall intervjuer bør derfor vurderes nøye.

I tillegg til disse vurderingene knyttet til prosjektets mulige verdi og mulig risiko for deltakerne, mener NESH [ikke NENT - rettet 25.05.2016] at følgende momenter bør tas til følge for å sikre en forsvarlig gjennomføring av prosjektet:

  • Tillit. Behovet for å etablere tillit og en relasjon som setter rammer for god informasjon tas opp, men det bør avklares nærmere hvordan en slik tillit best kan sikres. Det at dette dreier seg om en særdeles utsatt gruppe, samt den korte tidsrammen for intervjuet, gjør det særlig utfordrende å etablere tillit.
  • Sensitive opplysninger. Spørsmålet om hvorvidt sensitive spørsmål vil tas opp i intervjuene med asylsøkerbarna er uklart. I følgebrevet heter det at fokuset i intervjuene vil være på tiltak og nyttiggjøring av dem, ikke på sensitive temaer. Samtidig nevnes intervjuene med ungdommene i forbindelse med målet om å vurdere: «whether the psycho-social well-being of war-affected asylum children has improved and if this improvement can be linked to particular interventions» (s. 8). Hvis intervjuene med ungdommene skal belyse dette, må spørsmålene i intervjuene også handle om psykisk helse i fortid og nåtid, noe det er vanskelig å se for seg ikke skulle involvere sensitive spørsmål. Om intervjuene skal handle eksplisitt om krigserfaringene, er det desto viktigere å gi en sterk begrunnelse for nødvendigheten av intervjuene. Det er også noe uklart hvordan man vil gå frem for å etablere den bakgrunnsinformasjonen prosjektet synes å forutsette. Man skal kartlegge barnas egnethet til å stille som informanter, og dette synes også å innebære utveksling av sensitive opplysninger. 
  • Fritt og informert samtykke. Når det gjelder å sikre informert og fritt samtykke, bør informasjonsskrivet omgjøres på viktige punkter. Det bør klart gå frem hva som er konsekvensene av å trekke seg og det bør stå noe om hva som skal skje med opplysningene som gis. Det bør også nevnes at det å delta ikke gir noen fordeler. Skrivet bør også i større grad tilpasses målgruppen i sine formuleringer, og det bør vurderes å gi den skriftlige informasjonen på morsmålet til mulige informanter.  Komiteen anbefaler at samtykket gis i skriftlig form, ikke kun i muntlig form.
  • Tolk. Man vil ikke benytte tolk under intervjuene med de unge asylsøkerne. Dette bør revurderes. Ungdom i denne alderen har neppe gode nok engelskkunnskaper til å snakke fritt om vanskelige og sårbare temaer. 
  • Meldeplikt. Det er viktig med et bevisst forhold til plikten til å melde om overgrep og annen kriminalitet forskeren kan få kjennskap til. I den forbindelse vil det være nyttig å avgrense meldeplikten nedad i prosjektbeskrivelsen. Skal for eksempel kriminalitet begått av intervjupersonene i Norge meldes? Hva hvis det kommer opplysninger som tyder på at informantene kan utgjøre en umiddelbar fare for andre? Grensen for konfidensialitet bør også fremgå i samtykkeskjemaet.
  • Beredskap. Det er vesentlig med god beredskap for å sikre at de som eventuelt får problemer under eller etter intervjuene skal få hjelp. Slik sett er det betryggende at det er inngått avtaler med behandlende instanser. Samtidig er det ønskelig at det også tilbys oppfølging på mottaket der informantene bor.
  • Tilbakeføring av funn. God tilbakeføring av resultater til gruppen av informanter bør sikres, slik at de unge ikke bare blir hørt, men også får tilgang til resultatene.

Komiteen har ikke mottatt tilstrekkelig med informasjon til å kunne uttale seg om Utøya-caset. Det anbefales at forskerne tar kontakt med koordinator for 22. juli-forskning ved De nasjonale forskningsetiske komiteene, som kan formidle informasjon om mulig overlappende og allerede foreliggende forskning.

På vegne av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora,

Bjørn Hvinden,                                              Helene Ingierd

Leder, NESH                                                 Fung. sekretariatsleder NESH