14. november 2017 mottok NESH en henvendelse fra Tonje Fyhn ved Uni Research Helse i Bergen angående et nytt delprosjekt av et større kompetanseprosjekt finansiert av VAM-programmet i Norges forskningsråd om «Inkluderingskultur i norsk arbeidsliv» (2016-2019). NESH fikk oversendt prosjektbeskrivelse, en vurdering av den eksperimentelle studien, samt tre eksempler på fiktive søknader som er tenkt benyttet i studien.

Henvendelsen ble behandlet på NESH-møte 28. november 2017. Bjørn Hvinden erklærte seg inhabil da han, som avtroppende leder ved NOVA tilknyttet Høgskolen i Oslo og Akershus, tidligere har vært inhabil i en liknende studie fra NOVA, som har vært behandlet i komiteen (NESH 2016/319; 2017/43).

Bakgrunn

Kompetanseprosjektet har flere delmål og aktiviteter, og hovedmålet er å øke kunnskapen om inkluderingskultur på norske arbeidsplasser, herunder å utvikle samarbeidsmodeller som overfører kunnskap til praksis i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. Problemstillingen er følgende: «Hva kjennetegner inkluderingskulturen på norske arbeidsplasser ovenfor utsatte grupper som personer med funksjonsnedsettelse, eller personer med minoritetsbakgrunn?» Tilnærmingen i prosjektskissen er basert på en kartlegging av holdninger og praksis, samt case-studier basert på prosessevaluering av noen utvalgte virksomheter. Studien vil altså ta i bruk både kvalitative og kvantitative metoder.

Det nye delprosjektet er designet som en eksperimentell studie med innsending av fiktive søknader på reelle stillingsutlysninger. Noen av de fiktive søknadene skal oppgi i søknadsteksten at vedkommende har gjennomgått behandling i psykisk helsevern. Totalt ønsker henvender å sende inn ca. 750 fiktive søknader, i første halvdel av 2018, på reelle stillingsannonser innen tømrerfag, varehandel og økonomifag. I følge henvender vil et slikt design gjøre det mulig å si noen om «reelle praksiser som er ufarget av normativitet eller sosial ønskverdighet», gitt henvenders premiss om at informasjon som er knyttet til moralske og etiske spørsmål som holdninger og arbeidsinkludering vanskelig lar seg avdekke ved direkte utspørring.

Det fremkommer at de andre delprosjektene er meldt til NSD, men ikke dette aktuelle delprosjektet: «[S]iden dette underprosjektet ikke samler inn personopplysninger, faller det ikke under NSDs mandat å vurdere.» Tilnærmingen fremstilles videre som ny, og «[d]et er etter litteratursøk ikke identifisert noen studier (verken nasjonale eller internasjonale) med et lignende design som har psykisk helse som tema (sammenligning av etniske/nasjonale navn er det gjort mange studier på).»

I vurderingen av den eksperimentelle studien foretar henvender en kort vurdering av forskningsetiske spørsmål. Henvender viser til at studien baserer seg på manipulert informasjon og at respondentene, dvs arbeidsgiverne, ikke informeres om at de deltar i en studie. Kravet om informert samtykke er derfor ikke imøtekommet. De argumenterer for fravikelse ved at samfunnsnytten er stor, primært gjennom at et slikt design kan avdekke praksisene for inkludering, ikke svar preget av sosial ønskverdighet. Videre påpeker henvender forskningsetiske utfordringer rundt lagring av informasjon om arbeidsgivere, uten at de har samtykket i dette. Her ønsker de å ivareta anonymiteten til arbeidsgivere enten ved å lagre bedriftsnavn på en lukket server eller å registrere antall bedrifter innenfor en av de tre spesifiserte bransjene. Henvender kommenterer også etiske utfordringer ved at arbeidsgivere bruker tid på behandling av fiktive søknader, men sier at nytten av dette er stor siden dataene som fremkommer vil være «unike i sitt slag».

NESHs vurdering

I vurderingen av prosjektet legger NESH til grunn Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (2016). Mest relevant i denne sammenheng er retningslinje
nr. 8 om samtykke og informasjonsplikt. Her fremgår det at fritt og informert samtykke er den klare hovedregelen, men at forskning uten samtykke i visse tilfeller kan være forsvarlig, for eksempel dersom forskningen har en nytteverdi «som klart overstiger ulempene som kan påføres deltakerne».

I denne saken er det også relevant å vise til en annen uttalelse om inkluderende arbeidsliv, et prosjekt som også ville bruke et eksperimentelt design basert på fiktive søknader med «hull» i cv'er knyttet til psykisk helse (NESH 2016/319; 2017/43). NESH forankret den forskningsetiske vurderingen i utfyllende drøftinger av i) forskningskvalitet, ii) samfunnsnytte og iii) personvern. Mange av vurderingene NESH gjorde i den saken, vil være direkte overførbare til den aktuelle henvendelsen.

Utgangspunktet (NESH 2016/319; 2017/43) er at eksperimentelle feltstudier uten informasjon og samtykke kan være en nyttig metode, men at metoden forskningsetisk sett bør brukes svært restriktivt. Begrunnelsen er de store ulempene som påføres deltakerne, i dette tilfellet arbeidsgiverne, og spesielt de som gjennom felteksperimentet blir forstått som noen som har diskriminert. NESH er innforstått med at temaet har stor samfunnsrelevans, men på grunn av de store belastningene oppfordret NESH forskerne å drøfte nærmere «om andre metoder er mer hensiktsmessige og mindre belastende.» Det var altså ikke sannsynliggjort at et eksperimentelt design faktisk kunne frembringe den kunnskapen som var nødvendig for å besvare de spørsmålene prosjektet adresserte.
NESH stilte altså spørsmål ved om prosjektets nytteverdi klart overstiger de belastningene som påføres de berørte. Nytte ble her forstått som en kombinasjon av både forskningskvalitet og samfunnsrelevans, og NESH stilte spørsmål ved begge deler. Konklusjonen til NESH var at det ikke forelå tilstrekkelig begrunnelse til at «kravet om samtykke og informasjonsplikt kan fravikes.»

Konklusjon

Gitt at NESH tidligere har gitt en uttalelse som i all hovedsak er sammenfallende med det aktuelle prosjektet, viser komiteen til de forskningsetiske refleksjonene som ble gjort i denne sammenheng (NESH 2016/319). Den opprinnelige uttalelsen fra 2016 ble riktignok påklaget, og NESH har derfor gitt en supplerende uttalelse i 2017 (NESH 2017/43). Her finnes det ytterligere begrunnelser som kan være relevante også i denne aktuelle saken, og konklusjonen er den samme:

NESH finner ikke at det er argumentert tilfredsstillende for at prosjektet har en nytteverdi som klart overstiger ulempene som kan påføres deltakerne. Følgelig mener NESH at det ikke foreligger tilstrekkelig begrunnelse for at kravet om samtykke og informasjonsplikt kan fravikes. (NESH 2016/319; 2017/43)

NESH er videre av den oppfatning at også det nye delprosjektet bør meldes til NSD, da det samles inn personopplysninger om ansatte og saksbehandlere, som kan oppfatte forskningen som urimelig belastende (NESH 2016, retningslinje 12).