NESH mottok 10. oktober 2018 en henvendelse fra et foreldrepar som har en datter i 2. trinn ved en av skolene som deltar i forskningsprosjektet Small group Instruction in Mathematics for Pupils Level 1-4: Effects of a randomized controlled trial intervention study (1+1 prosjektet). Datterens klasse er delt inn i to grupper, der den ene gruppen får smågruppeundervisning finansiert gjennom forskningsprosjektet, mens den andre gruppen fungerer som kontrollgruppe med ordinær undervisning. Det har vært dialog mellom foreldrene og prosjektleder. Foreldrene støtter forskningsprosjektet, men er bekymret for at gjennomføringen av prosjektet på den aktuelle skolen, med inndeling på gruppenivå innad i en klasse, kan ha negative følger for barna som deltar i kontrollgruppen. De peker på risikoen for demotivering og selvoppfyllende profeti, slik som «I’m bad at math because I didn’t get the extra tuition and there’s no point in me trying to exel at maths». Foreldrene savner refleksjoner over mulige alternative måter å gjennomføre eksperimentet på. Dessuten peker de på mangler ved prosedyrene for samtykke til å delta. De viser til at det verken er mulig å avstå fra å delta eller å trekke seg fra prosjektet. Dersom de ikke vil at datteren skal inngå i forsøket, er eneste mulighet å holde henne borte fra skolen. Foreldrene ønsker en etisk vurdering av prosjektet, særlig risikoaspektene ved deltakelse.

NESH behandlet henvendelsen i møte 6. desember 2018. Til møtet hadde NESH fått fremlagt e-postkorrespondanse mellom prosjektleder og foreldrene, samt informasjon og dokumentasjon fra prosjektleder angående 1+1 prosjektet (prosjektbeskrivelse, NSDs tilråding, samtykkeskjemaer m.m.). Vidar Enebakk, sekretariatsleder for NESH, har ikke deltatt i saksbehandlingen av habilitetsgrunner. Annette Birkeland fra sekretariatet i De nasjonale forskningsetiske komiteene, har bistått komiteen i hans sted. 

Bakgrunn

1+1 prosjektet er et samarbeid mellom Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Senter for økonomisk forskning (SØF) og Institutt for samfunnsforskning (ISF). Prosjektleder er Vibeke Opheim i NIFU, og prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd innenfor programmet Lærertetthet og læringseffekt (LÆREEFFEKT). Formålet med prosjektet er å undersøke om smågruppeundervisning i matematikk gir elevene et større læringsutbytte enn de ellers ville fått. Prosjektet gjennomføres som en randomisert kontrollert studie (RCT) i 1.- 4. klassetrinn ved 162 skoler i større bykommuner. Prosjektets varighet er i henhold til den fremlagte dokumentasjonen fra 2016 til 2020 eller juli 2021. Skolene som deltar i prosjektet er tilfeldig fordelt i en tiltaksgruppe og en kontrollgruppe. 80 skoler utgjør tiltaksgruppen, de resterende 82 inngår i kontrollgruppen. Skolene i tiltaksgruppen får tilført en ekstra matematikklærer i 4 skoleår for å gjennomføre smågruppeundervisningen, mens skolene i kontrollgruppen fortsetter matematikkundervisningen som før. Effekten av smågruppeundervisningen måles ved hjelp av resultat på matematikkprøver; i begynnelsen og slutten av hvert skoleår, nasjonale prøver på 5. og 8. trinn samt elevenes karakterer i 10. klasse. I prosjektet vil data fra elevenes prøveresultater kobles med registerdata fra SSB om elevenes kjønn og fødeland, og foreldrenes kjønn, utdanning og fødeland.

Prosjektet ble meldt til NSD som personvernombud for forskning, som vurderte at behandlingen av personopplysninger kunne settes i gang (brev datert 4. mai 2016). NSD la til grunn at foreldre, ansatte og elever skulle informeres skriftlig om prosjektet og skulle samtykke til deltakelse ved å signere samtykkeskjema. NSD bemerket at barns deltakelse alltid skal være frivillig for barnet selv om foreldrene har samtykket, og at barna måtte få informasjon om at de når som helst kan trekke seg. Prosjektleder har i e-post til sekretariatet for NESH kommentert at NSDs tilråding ikke er helt riktig angående innhenting av samtykke til deltakelse. Hun viser til at det kun er foreldrene som skal signere samtykkeskjema, og at samtykket gjelder kobling av registerdata: «Samtykke gjelder ikke om eleven skal delta i smågruppeundervisning eller prøver. Det er skolen, ikke den enkelte elev eller de enkelte foresatte, som bestemmer organiseringen av undervisningen ved skolen og skolens valg av vurdering/prøver.»

Inndelingen i hhv. tiltaks- og kontrollgrupper («randomiseringen») er diskutert i prosjektbeskrivelsen (Small group Instruction in Mathematics for Pupils Level 1-4: Effects of a randomized controlled trial intervention study). Det pekes på utfordringer med å ha kontroll- og tiltaksgruppe på samme skole; rektorer kan være tilbakeholdne med å delta i et eksperiment hvor «similar students are treated differently», og det kan være vanskelig å holde kontrollgruppen upåvirket av tiltaket. Prosjektbeskrivelsen angir derfor et design hvor inndelingen skjer på skolenivå; innenfor hver kommune fordeles skolene som deltar tilfeldig i hhv. tiltaksgruppen og kontrollgruppen.

Tidlig i prosjektet er det imidlertid blitt klart at prosjektet ikke har ressurser til å gjennomføre smågruppe-undervisning for hele elevgruppen ved store skoler. Man har derfor valgt å randomisere klasser/elever innad i slike skoler. Prosjektleder har opplyst til foreldrene at «skillet går som regel mellom klasser. Men ved enkelte skoler har klassene endret seg underveis, eller elevgruppen er sammensatt på andre måter – for eksempel ved at flere klasser har undervisning i samme klasserom, eller at man varierer elevgruppen/klassen i ulike fag. Da har vi måttet trekke ut elever eller deler av klasser som har smågruppeundervisning» (e-post datert 2. oktober 2018). I informasjonsskrivet som er delt ut til alle foreldre berørt av prosjektet, står det at «Ved store skoler er det trukket tilfeldig hvilke elever/klasser som deltar». I dokumentet «1+1 prosjektet – Retningslinjer for smågruppeundervisning» som er sendt til skolene som deltar, fremgår det at det skal trekkes ut to klasser per trinn der alle elevene skal motta minst 8 uker smågruppeundervisning i løpet av året. Dersom det er mer enn 24 elever i klassen, må skolene «løse dette ved at én gruppe får litt mindre smågruppeundervisning (1 runde – à 4 uker – pluss litt til). Det er ikke mulig å løse dette på andre måter.»[1]  

NESHs vurdering

I vurderingen av prosjektet legger NESH til grunn Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (2016). Saken berører også rettsregler om personvern, hhv. personopplysningsloven 2000 og personopplysningsloven 2018, men dette ligger utenfor NESHs myndighetsområde og blir derfor ikke vurdert av NESH.

Innledningsvis ønsker NESH å understreke behovet for forskningsbasert kunnskap om offentlige tiltak, og ser det som positivt av kunnskapen innhentes gjennom større randomiserte forsøk som 1+1 prosjektet. NESHs vurdering er at prosjektet fremstår som samfunnsnyttig og med en overbevisende prosjektbeskrivelse. Foreldrene som har henvendt seg til NESH synes også å støtte prosjektet, selv om de reagerer på den konkrete gjennomføringen hvor elever randomiseres innad i klasser.

Barns krav på beskyttelse ved deltakelse i forskning

NESHs retningslinjer fremhever hensynet til beskyttelse av barn, som har krav på særlig beskyttelse ved deltakelse i forskning (NESH 2016: B.14). Samtidig er det verdifullt og viktig at det gjøres forskning på temaer som gjelder barn. Henvendelsen fra foreldrene gjelder relativt små barns (7 år) skolehverdag, der et eventuelt hverdagslig ubehag kan bli en belastning over tid. Erfaringsmessig er det en relativt høy terskel for å melde bekymring om gjennomføringen av et forskningsprosjekt. På dette grunnlaget mener NESH at foreldrenes innvendinger mot utformingen av 1+1 prosjektet, bør tas på alvor. 

Retningslinjene nevner en rekke dilemmaer og hensyn forskere bør ta i forbindelse med forskning på og med barn, blant annet at de som forsker på barn må ha tilstrekkelig kunnskap om barn. Av saksdokumentene fremgår det ikke om det er barnefaglig kompetanse tilknyttet 1+1 prosjektet, og det ser ikke ut til at prosjektet har etablert en beredskap for å håndtere eventuelle negative følger av deltakelse i prosjektet. Det forskningsetiske utgangspunktet er at forskerne har ansvaret for å unngå at deltakerne utsettes for urimelige belastninger (NESH 2016: B.12).

NESH vil anbefale at prosjektet benytter seg av barnefaglig kompetanse for å kunne tilpasse gjennomføringen til den aldersgruppen som skal delta, samt for å etablere en beredskap for å håndtere eventuelle negative følger av deltakelse.

Randomisering

Foreldrenes hovedbekymring gjelder inndelingen av grupper til 1+1 prosjektet innad i klasser. Dette er en endring i prosjektet fra designet som er beskrevet i prosjektbeskrivelsen. Komiteen tar foreldrenes bekymring for negative effekter på barn i kontrollgruppen i delte klasser på alvor, men man kan også tenke seg positive spill-over effekter gjennom at elever i kontrollgruppen lærer fra tiltaksgruppen. NESH etterlyser like fullt en grundigere refleksjon fra forskerne om de etiske konsekvensene av endringen i designet av eksperimentet, gjerne begrunnet i relevant forskningslitteratur.

Deltakelse i forskning – samtykke og frivillighet

NSDs vurdering av 1+1 prosjektet forutsetter at det skal innhentes samtykke fra alle gruppene som deltar i 1+1 prosjektet, samt at deltakelse i prosjektet skal være frivillig og at barna som deltar når som helst kan trekke seg. Det fremgår tydelig av NSDs vurdering at evt. endringer i prosjektet må meldes gjennom en endringsmelding. Det samme må gjelde dersom forskerne mener NSDs vurdering bygger på misforståelser. NESH anbefaler at 1+1 prosjektet tar kontakt med NSD, evt. NIFUs personvernombud hvis det er noen andre enn NSD, for å sikre at prosjektet oppfyller de lovbestemte kravene til personvern. NESH gjør oppmerksom på at nytt personvernregelverk trådte i kraft 20. juli 2018. Eksisterende prosjekter er selv ansvarlige for, i samarbeid med personvernombudet, å oppfylle de nye lovkravene fra denne datoen.

I tillegg til de lovbestemte kravene, kommer de forskningsetiske hensynene til personvern inn, jf. NESHs forskningsetiske retningslinjer (NESH 2016: B.5-18). Elevene deltar i 1+1 prosjektet gjennom sin lovpålagte grunnskoleopplæring. Det fremgår av de forskningsetiske retningslinjene at forskerne i slike tilfeller må utvise særlig aktsomhet og ansvarlighet (NESH 2016: B.6). Et grunnleggende forskningsetisk prinsipp er at personer skal samtykke til å delta i forskning, og at samtykket skal være frivillig og informert (NESH 2016: B.8). Prosjektleder har vist til at skolen selv bestemmer hvilken undervisning som tilbys, og at det derfor ikke er behov for samtykke. NESH bemerker at gruppeinndelingen og smågruppeundervisningen gjennomføres på grunn av skolenes deltakelse i 1+1 prosjektet etter krav fastsatt av 1+1 prosjektet, og ikke på initiativ fra skolene selv.

NESH mener det derfor ikke vil være tilstrekkelig å kun innhente samtykke til kobling med registerdata, forskerne må også innhente samtykke fra foreldre og barn til deltakelse i selve eksperimentet.

Konklusjon

NESHs vurdering er at 1+1 prosjektet fremstår som samfunnsnyttig, men etterlyser grundigere etiske refleksjoner knyttet til randomisering innad i klasser. NESH anbefaler at det benyttes barnefaglig kompetanse til gjennomføringen av 1+1 prosjektet. Videre anbefaler NESH at 1+1 prosjektet gjennomgår de personvernmessige sidene ved endringene som er gjort i prosjektet. NESH forutsetter at 1+1 prosjektet tar kontakt med NSD for å sikre at gjennomføringen av prosjektet er i tråd med personvernlovgivningen.


[1] Dette dokumentet, «1+1 prosjektet - Retningslinjer for smågruppeundervisning» er ikke datert, men det fremgår at det er utarbeidet før inklusjonen av 2011-kullet, som i henhold til prosjektplanen skal delta fra skoleåret 2018/2019 når de går i 2. trinn. NESH legger derfor til grunn at dokumentet er utarbeidet i 2018.