NESH mottok våren 2018 en henvendelse fra Mette Leipart, masterstudent ved Institutt for
medier og kommunikasjon (IMK), Universitetet i Oslo (UiO), vedrørende prosjektet «Politisk
innhold i din 'newsfeed̎': En eksperimentell studie av Facebook-algoritmen 'Edge Rank'». Målet
med oppgaven er å undersøke algoritmenes innvirkning på hvordan brukere konsumerer politisk
innhold i nyhetsstrømmen på Facebook.

Med henvendelsen fulgte en prosjektskisse, resultatet fra en pilotstudie, samt en forskningsetisk
egenvurdering. Prosjektet er allerede meldt til Norsk senter for forskningsdata (NSD 59664) som
ikke anser prosjektet for å være meldepliktig, men som også anbefaler å innhente en etisk
vurdering fra NESH.

NESH behandlet saken på møte 7. juni 2018. Da NESH-leder Elisabeth Staksrud er ansatt ved
IMK, redegjorde hun for sin habilitet, og en samlet NESH-komité anså Staksrud som habil i
behandlingen av denne saken.

Bakgrunn

Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan EdgeRank-algoritmen påvirker spredning og
konsumering av politisk innhold i nyhetsstrømmen på Facebook. Prosjektet søker å avdekke
hvorvidt det er mulig å fastslå skjevhet eller partiskhet i forhold til ulik politisk tilhørighet og
ulik grad av respons. Prosjektets relevans er knyttet til samfunnets behov for kunnskap om
hvordan Facebook-fungerer som nyhetskanal eller som verktøy for propaganda og manipulasjon,
noe som er aktualisert med avsløringen av samarbeidet mellom Facebook og Cambridge
Analytica i forbindelse med Brexit og presidentvalget i USA i 2016. Faglig sett er analysen
basert på begreper om «filterbobler» og «ekkokamre» som i medievitenskaplige fagtradisjoner er
knyttet til områder som medieinnovasjon og politisk kommunikasjon.

Prosjektet har et eksperimentelt design basert på bruk av ni fiktive Facebook-profiler med ulik
politiske preferanser og grad av aktivitet. De ni profilene deles i tre grupper som liker
henholdsvis Erna Solberg/Høyre, Siv Jensen/Frp og Bjørnar Moxnes/Rødt. I hver av gruppene vil
de tre fiktive profilene respondere forskjellig: én er kritisk, én er nøytral og én er positiv. De vil
også ha ulik grad av engasjement: Den positive er aktiv med kommentarer, den negative bruker
bare ideogram eller emoji (sure og sinte fjes), og den nøytrale har ingen aktivitet. Gitt disse
uavhengige variablene, vil den resulterende nyhetsstrømmen til de ulike profilene være en
indikasjon på hvordan Facebook-algoritmen fungerer i et brukerperspektiv. Resultatene vil være
gjenstand for en kvalitativ fortolkning og en kvantitativ analyse.

NSD har allerede vurdert prosjektet og konkludert at det ikke er meldepliktig da det vil
gjennomføres anonymt og det ikke registreres sensitive personopplysninger. NSD bemerker
samtidig at det kan være etiske utfordringer knyttet til gjennomføringen og anbefaler derfor at det
innhentes en etisk vurdering. Slik NESH forstår henvendelsen handler det om følgende spørsmål:

1) I hvilken grad er det etisk forsvarlig å utføre eksperimentet gitt at andre brukene kan risikere
å interagere med de falske profilene uten å være informert?

2) I hvilken grad er det problematisk at prosjektet, gjennom opprettelsen av falske profiler, vil
bryte med Facebook sine retningslinjer?

NESHs vurdering

I vurderingen av prosjektet legger NESH til grunn Forskningsetiske retningslinjer for
samfunnsvitenskap og humaniora (2016). Relevant i denne sammenheng er også NESHs nye
Veileder for internettforskning (2018, kommer), samt vurderinger i liknende saker og tidligere
uttalelser (NESH 2015/295; NESH 2015/323).

Til det første spørsmålet legger NESH til grunn at forskning uten samtykke, eller bruk av skjult
observasjon, kan være forsvarlig i bestemte situasjoner, avhengig av prosjektets kvalitet, relevans
og mangel på andre mulige metoder. I dette prosjektet samles det ikke inn personopplysninger,
det er liten sjanse for interaksjon, den mulige belastningen for de involverte er liten, og brukernes
aktivitet og ytringer på Facebook-sidene til politiske partier og partiledere kan anses som
offentlig. NESH mener derfor i utgangspunktet at det er forsvarlig å gjennomføre prosjektet på
denne måten. Det er en forutsetning at man gjennom de fiktive profilene ikke aktivt går inn og
kommuniserer med andre brukere eller aksepterer eventuelle venneforespørsler som måtte
komme. Det bør også vurderes om det kan gis informasjon om prosjektet til mulige berørte i
etterkant, jf. ansvaret for å informere (NESH 2016: B.7).

Til det andre spørsmålet legger NESH til grunn at forskere i utgangspunktet skal respektere at
private bedrifter som Facebook kan ha legitime grunner til å holde tilbake informasjon om sin
virksomhet og sine produkter, jf. hensynet til private interesser (NESH 2016: C.19). NESH
legger også til grunn at vilkårene i Facebooks «terms of service» er en kontrakt mellom bruker
og bedrift, som ikke uten videre kan sette til side av forskningsetikken. Samtidig anerkjenner
NESH at det kan finnes gode grunner til at samfunnets interesse kan overstige hensynet til
private interesser. Et privat selskap som på lite transparent vis legger viktige rammer for den
offentlige samtale, slik denne er definert i Grunnloven § 100, må kunne kikkes i kortene utover
hva selskapet, ut fra en privatøkonomisk betraktning, finner ønskelig. I så fall stilles det særlige
krav til dokumentasjon og metodebruk for å begrunne at forskningen er etisk forsvarlig (NESH
2016: C.19). NESH mener derfor det påligger henvender, i samarbeid med veileder og ansvarlig
institusjon, å begrunne tydelig hvorfor det er forsvarlig å gjennomføre prosjektet på denne måten.

Til slutt vil NESH minne om at det er også er viktig å være presis i formidlingen av resultatene
av forskningen: «Formidlingen bør klart og tydelig kommunisere både vitenskapelig usikkerhet
og enkeltfagenes begrensninger.» (NESH 2016: F.43).

Konklusjon

NESHs vurdering er at prosjektet er etisk forsvarlig. NESH påpeker imidlertid at henvender har
en selvstendig aktsomhetsplikt og institusjonen et eget ansvar for å påse at prosjektet
gjennomføres i tråd med anerkjente forskningsetiske normer. NESH mener videre at eventuelle
juridiske bindinger i kontrakten mellom prosjektet og Facebook ikke kan settes til side ved å vise
til forskningsetikken. NESH poengterer også at det i formidlingen av funnene er viktig å være
tydelig på usikkerhet og begrensinger.