Vi viser til henvendelsen fra dere 29. mai, med ønske om en vurdering fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) av den norske delen av den nordiske spørreundersøkelsen ”Nordisk omfangsundersøkelse”.

Undersøkelsen gjennomføres også i Danmark og Finland, og den norske undersøkelsen er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet. Sentrale temaer i prosjektet er ungdoms erfaringer med vold, overgrep og seksuelle krenkelser. Undersøkelsen vil også dekke forhold knyttet til helse, levevaner, selvoppfattelse, familie, venner og fritidsinteresser. Formålet med undersøkelsen er å gi økt kunnskap om i hvilken grad ungdom i Norden og Norge har vært utsatt for vold, overgrep og uønskede seksuelle erfaringer med voksne og/eller jevnaldrende; undersøke sammenhengen mellom faktorer som har betydning for unges utvikling, trivsel og hverdagsliv og utsatthet for vold, overgrep og uønskede seksuelle erfaringer; og å gi et bedre grunnlag for å utvikle forebyggende tiltak for å hindre seksuelle og fysiske overgrep blant barn og ungdom. Spørreskjemaet omfatter både spørsmål som stilles til ungdommene i alle tre land og et mindre utvalg av egne spørsmål. Utvalget skal bestå av 10 000 ungdommer fra hele landet i 10ende klassetrinn på ungdomsskolen i skoleåret 2009/2010. Design og trekking av utvalget gjennomføres av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med NOVA.

Prosjektet er meldt til Norsk Samfunnsfaglig Datatjeneste (NSD), og NESH forutsetter at oppbevaring og bruk av personopplysninger skjer i samsvar med gjeldende regler. 

NESH har behandlet henvendelsen på e-post sirkulasjon mellom medlemmene. Komiteen mener det gis en god begrunnelse for behovet for kunnskap undersøkelsen søker å nå, som igjen kan anvendes for å utvikle forebyggende tiltak. Forskningsetiske hensyn prosjektet reiser synes langt på vei godt ivaretatt, men komiteen har en del kommentarer knyttet til krav om fritt og informert samtykke (jf punkt 9 i Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi), krav om å unngå at de det forskes på utsettes for skade og alvorlige belastninger (punkt 7), forskerens taushetsplikt (punkt 23) og krav om tilbakeføring av forskningsresultatene (punkt 47).   

I brevet til NESH opplyses det om at det foreløpig ikke er avklart om ungdommene skal samtykke til deltakelse på egne vegne, uten at det innhentes (aktivt) samtykke fra foresatte. Når undersøkelsen gjennomføres vil elevene være omtrent 15 år. I et eget notat fremfører dere argumenter for at elevene bør kunne samtykke på egen vegne, og at passivt samtykke fra foreldrene er tilstrekkelig. Det vises til FNs barnekonvensjon artikkel 12, som sier at barn har rett til å si sin mening om saker som angår dem. Det påpekes videre at foreldre kan ha en egeninteresse i at det ikke forskes på barna, og dermed at viktig kunnskap om vold og overgrep ikke fremkommer. Komiteen mener at dette er gode argumenter for å akseptere passivt samtykke fra foreldrene. Samtidig har barns og unge som deltar i forskning særlige krav på beskyttelse (jf. punkt 12). Det kan være svært krevende for barn å svare på spørsmål når temaene er så sensitive som her. Komiteen mener at det i dette tilfellet kan forsvares å la elevene selv avgjøre om de skal delta i forskning. Det vil si at det er tilstrekkelig at foreldrene blir informert om undersøkelsen, og at de eventuelt har mulighet til å reservere seg fra deltakelse, på vegne av barna. Dette betinger imidlertid at det bør tenkes ekstra nøye gjennom hvordan kravet om fritt og informert samtykke best kan sikres, og hvordan risiko for skade kan minimeres, som spesifisert i det følgende.      

Undersøkelsen er planlagt i skoletiden. Dette er gunstig for gjennomføringen av undersøkelsen, men kan bidra til at frivilligheten svekkes fordi skolen er tvungen, og det kan være en belastning å si nei til å delta i skolesituasjonen. Å si nei til å delta kan medføre et synlig avvik, som mange barn vil vegre seg mot, og det kan derfor oppstå et sterkt press i retning av å delta. Barn vil dessuten ofte i større grad enn voksne ikke trekke seg underveis eller nekte å svare på ubehagelige spørsmål, særlig etter at foreldrene og lærerne har godkjent prosjektet. For å bøte på dette, anbefaler komiteen at skolen og/eller forskerne arbeider med å finne gode alternativer til å delta i undersøkelsen, for å unngå unødvendig synliggjøring av elever som ikke deltar eller opplevelsen av straff for manglende deltakelse.

Det skal sendes ut et informasjonsbrev til elever og deres foresatte i forkant av undersøkelsen. Komiteen understreker at det også bør opplyses på forhånd om at sensitive spørsmål blir stilt. Spørsmålene som stilles kan skape, forsterke eller fremskynde vanskelige følelsesmessige reaksjoner. De kan også være med på å bevisstgjøre elevene om negative selvvurderinger eller utilfredsstillende forhold hjemme og på skolen. For å minimere belastninger for eleven, bør det også vurderes om enkelte av spørsmålene i spørreskjemaet kan utformes på en annen måte. Det gjelder mer spesielt spørsmålene som på et spesifisert nivå spør om hvem som har utført uønsket seksuell kontakt.

Det opplyses om at det vil informeres om hvor og hvordan man kan kontakte tilgjengelig hjelp. Komiteen mener at det bør vurderes å lage et mer spesifisert opplegg for å ivareta elever som utsettes for alvorlige belastninger og som ønsker hjelp. Brevene til elevene og deres foresatte bør uansett utbygges noe for å understreke at hensikten med undersøkelsen er å samle kunnskap som kan danne grunnlag for ungdomspolitikk i tiden fremover. Det bør opplyses om at eventuelle opplysninger om alvorlige, negative forhold, slik som vold, narkotika eller seksuelle overgrep, vil det kunne bidra til generelle forebyggende tiltak i fremtiden, men at det ikke vil bli noen personlig oppfølging av den enkelte deltaker.

 
I den grad det er praktisk mulig, er det ønskelig at resultatene formidles tilbake til elevene. Komiteen anbefaler at det tas inn en setning i informasjonsbrevene til slutt, som opplyser om at hovedresultatene fra undersøkelsen vil bli gjort kjent for dem som har deltatt. I dette tilfellet kan det være en spesiell utfordring å formidle resultatene på en skånsom måte overfor deltakerne, tatt i betraktning at faktorer som har betydning for unges trivsel og utvikling kobles sammen med utsatthet for vold, overgrep og uønskede seksuelle erfaringer senere i livet.

Med vennlig hilsen

Anne-Hilde Nagel
Leder NESH

Helene Ingierd
Sekretariatsleder NESH

Kopi: Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste