Fra: NESH

Til: Datatilsynet, 20.5.98

 

Vi viser til brev av 31.03.98, der NESH bes gi en vurdering av de spørsmål som reiser seg om publisering av resultater fra historisk granskningsprosjekt. Komiteen behandlet henvendelsen på sitt møte 12. mai 1998.

De spørsmål komiteen bes ta stilling til, har utgangspunkt i en av betingelsene i konsesjon for å opprette personregister for prosjektet. Her heter det: "Publisering i form av rapporter og lignende skal skje i anonymisert form. Statistikk og anonym omtale av registrerte personer må ikke kunne tilbakeføres til identifiserbare enkeltpersoner." I sitt brev av 17.03.98 reiser forskeren en del spørsmål knyttet til tolkningen av denne betingelsen. Spørsmålet for NESH blir med utgangspunkt i dette: hva er etisk forsvarlig anonymisering i publikasjoner basert på dette materialet?

For det første peker forskeren på at den nevnte konsesjonsbetingelsen, dersom den tas bokstavelig, kan føre til at offentlig kjente personer ikke kan omtales fordi det er umulig å kamuflere dem. (Fordi høyere offiserer og deres handlinger vil være allment kjent blant historikere og andre.) En bokstavelig anvendelse av betingelsen ville derfor være en urimelig begrensning av forskerens frihet til å bruke sitt materiale. Komiteen deler denne vurderingen. Den første konklusjonen må derfor være at betingelsen ikke kan gjelde uten unntak, og at den må tillempes med et visst forskningsetisk skjønn.

Det andre problemet er om selve registreringen av materialet i forskeren register kan spille noen rolle for hvilke begrensninger som bør ligge på bruken av materialet. Det aktuelle registeret er en standardisert sammenfatning av informasjon fra ulike kilder. Det er to tilfeller å vurdere her. For det første kan det være at selve registreringen genererer ny informasjon, ved å sammenstille opplysninger på en ny måte. Da kan det være aktuelt å legge nye begrensinger på informasjon fra denne kilden. Men, for den andre, dersom det er snakk om informasjon som har andre, tilgjengelige kilder, da er ikke selve registreringen relevant for spørsmålet om begrensninger på åpenhet i publisering. Det siste synes å være mest aktuelt her. Komiteen er derfor enig i forskerens vurdering at "Det faktum at de aktuelle personer omfattes av registeret kan ikke medføre en generell immunitet mot omtale."

Spørsmålet blir dermed hvordan man på forskningsetisk grunnlag vil trekke grensen for rimelig anonymisering. Det må skje en avveining mellom personvernhensyn og den store samfunnsmessige interessen det har å få belyst denne delen av okkupasjonshistorien. forskeren formulerer selv et kriterium for en slik avveining når han i brevet siterer seg selv:

"Resultatet av granskingen skal publiseres i anonymisert form. Bare viktige prinsippsaker, som også er kjent fra den generelle debatten om rettsoppgjøret, vil bli brukt for å belyse vesentlige forhold."

Det er litt uklart hva forskeren mener med at "viktige prinsippsaker" bare skal brukes til å "belyse vesentlige forhold". Det er rimelig å tolke "viktige prinsippsaker" som saker hvor opplysninger om enkeltpersoners tilknytning til den nasjonalsosialistiske bevegelsen er avgjørende for vurderingen av historiske hendelser som allerede er gjenstand for offentlig diskusjon. Forskeren synes å foreslå to begrensinger på bruken av slike personopplysninger. For det første at informasjon om enkeltpersoners NS-tilknytning bare skal brukes der det er nødvendig for å belyse vesentlige sider ved norske offiserers politiske rolle i forbindelse med okkupasjonen, og den etterfølgende granskning av denne rollen. For det andre skal personopplysninger bare brukes til å kaste lys over historisk viktige hendelser som allerede er tema i den generelle diskusjonen om rettsoppgjøret.

NESH deler et stykke på vei forskerens vurderinger. Komiteens syn er at man i avveiningen av personvernhensynene, det vil si hensynet til de avdødes ettermæle og deres pårørende, må ta utgangspunkt i den allerede pågående historiske debatten. Det er verdifullt å få nye opplysninger inn i den pågående debatten om okkupasjonen og dens etterspill. I den grad opplysninger om enkeltpersoner er viktige for å bringe debatten av viktige kapitler i denne historien videre, bør de vurderes inkludert i fremstillingen. Åpenhet om identiteten til dem som hadde tilknytning til NS kan også være med på å beskytte ettermælet til dem som ikke hadde tilknytning til den nasjonalsosialistiske bevegelsen. For å illustrere problemet: En opplysning som at 7 av 18 rittmestere var medlemmer av NS er problematisk overfor de 11 som ikke var medlem. Dette aspekt bør også tas med i avveiningen.

Det er imidlertid viktig å skille mellom hendelser og personer i denne vurderingen. Når det gjelder personer som allerede er kjente aktører i viktige historiske hendelser, er det sterke hensyn som taler for at man bør kunne presentere nye personopplysninger i den grad dette er relevant for vurderingen av deres politiske og historiske rolle. Sterkest vil personvernhensynene være der hvor ukjente personer har spilt uviktige roller. I slike tilfeller er det rimelig å anonymisere.

Den vanskeligste avveiningen oppstår dersom granskningen avdekker at relativt ukjente personer har spilt viktige roller i hendelser som allerede er velkjente. I et slikt tilfelle vil personvernhensynene veie tyngre enn når også personene allerede er godt kjente. Prinsippet om anonymisering bør da fravikes bare dersom belysning av sentrale, historiske hendelser svekkes vesentlig uten at identiteten offentliggjøres.

Sletting

Korrespondansen mellom Datatilsynet og forskeren reiser også spørsmål om sletting av registeret. Det stilles som vilkår i konsesjonen at "Det innsamlede materialet slettes/anonymiseres ved prosjektavslutning, senest 31.12.1999." I den utdypende teksten til denne betingelsen kreves det at "alle personopplysninger som er registrert på edb eller andre media slettes eller tilintetgjøres". Komiteen er usikker på hva Datatilsynet mener med "personopplysning" her. Vi tillater oss å be om redegjørelse for Datatilsynets begrepsbruk på dette punktet.

NESHs vurdering er at materialet ved prosjektavslutning må anonymiseres, ved at navn og andre opplysninger som kan identifisere enkeltpersoner fjernes. Det vil imidlertid være grenser for hvor langt man kan anonymisere slik at bakveisidentifikasjon blir umulig. For personer som er velkjente aktører i de historiske hendelser som materialet omhandler vil et krav om anonymisering i realiteten være et krav om fullstendig sletting av hele materialet. Kravet om fullstendig anonymisering vil først og fremt gjelde personer som har spilt uviktige roller i de begivenheter som studeres. Avveiningene her vil være parallelle til dem som er nevnt ovenfor, i diskusjonen av publisering.

NESH mener det er uheldig å slette et materiale som dette. Dette dels på grunn av hensynet til forskningens krav om etterprøvbarhet og dels fordi det kan være verdifullt for videre forskning. Komiteen mener derfor at materialet bør overlates til arkivverket ved prosjektets avslutning. Vi anbefaler at man henvender seg til Rådet for persondataarkivering om dette spørsmål.