Fra: NESH

Til: KUF, 30.03.00

 

Vi viser til Deres brev av 18.02.00, hvor De nasjonale forskningsetiske komitéer inviteres til å uttale seg om NOU 1999:27 "Ytringsfrihed bør finde sted". Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (Nesh) takker for anledningen til å uttale seg, og for departementets imøtekommenhet mht. utsettelse av høringsfrist.

Komitéen mener at ytringsfrihetens problemer og utfordringer i moderne samfunn diskuteres på en usedvanlig interessant og overbevisende måte. Komitéen ønsker å knytte et par kommentarer om vitenskap til utredningen.

1) Om fora for åpen og opplyst offentlig samtale

Noe av det mest interessante med utredningen er vekten på det institusjonelle grunnlag for ytringsfrihet, samt de konstruktive utfordringer vi står overfor i denne forbindelse. Begge deler kommer klart til syne i forslaget til ny grunnlovstekst, hvor det i siste ledd heter: "Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale". Velfungerende vitenskaper som ikke er innkapslet i forholdet til de offentlige rom, er en av de sentrale betingelser for en slik åpen og opplyst samtale om vesentlige problemer og utfordringer.

Rasjonaliteten i det offentlige ordskifte er i dag under press fra tunge institusjoner, fra underholdningspregede massemedier, enøyde interessegrupper og allmenn kommersialisering. Velfungerende liberale samfunn er avhengige av å opprettholde "lønnsomhetsfrie" soner, områder som primært er preget av kraften i de bedre argumenter.

I kapittel 4 pekes det på en rekke utfordringer for det offentlige roms institusjoner – vitenskap, universiteter, skoler, medier, politikk og kunst. Det er en av de vesentlige, faglig etiske utfordringer å bidra til rasjonaliteten i det offentlige ordskifte. Dette krever opprettholdelse og utvikling av fora og ordninger internt i institusjonene – så som økt vekt på forskningsformidling – og bedre tilrettelegging for de vitenskapelige institusjoners produktive samspill med de andre institusjoner i det sivile samfunn. Komitéen er enig i dette perspektivet og ser det som en av sine oppgaver å bidra til slike åpne og opplyste samtaler.

2) Ad kapittel 4.2.1, Vitenskapen og offentligheten, s. 52, f.

Komitéen er overveiende positiv til fremstillingen av vitenskapens plass i offentligheten. En savner imidlertid en klar ivaretagelse av forskernes rett til publisering av egne forskningsresultater. Mye forskning utføres i dag på oppdrag fra offentlige og private institusjoner. Stundom avviker resultatene fra oppdragsgivers forventninger. Skal sterke oppdragsgivere kunne begrense offentliggjøring av forskningsresultater? Den vitenskapelige debatt og vitenskapens forhold til offentligheten berøres av dette. Det er avgjørende for den allmenne tillit til vitenskapelig forskning at dens resultater kan gjøres tilgjengelige uavhengig av hvilken vurdering oppdragsgivende eller andre institusjoner måtte gjøre av dem.