Fra: NESH

Til: Rektor, Universitetet i Oslo

 

Vår ref.: 05.3.178 Deres ref.:04/10838 Dato: 30.06.05

Vi viser til brev av 25.10.04, hvor rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo (UiO) ber Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH) om å vurdere følgende prinsipielle spørsmål:

(1) Hvilke normer bør (a) den enkelte forsker og (b) den institusjon forskeren arbeider for, bestrebe seg på å følge med hensyn til å initiere og utføre forskning på materiale som det enten er positiv grunn til å tro ikke befinner seg hos sin rettmessige eier eller disponeres av andre på grunnlag av samtykke fra denne eier, eller der det ikke foreligger dokumentasjon som gir et tilstrekkelig betryggende grunnlag for å avvise mistanke om at materialet kan ha vært gjenstand for illegal utførsel eller etisk tvilsomme transaksjoner?

(2) Hvilke normer bør (a) den enkelte forsker og (b) den institusjon forskeren arbeider for bestrebe seg på å følge når det gjelder ulike former for faglige råd eller faglig bistand – eksempelvis knyttet til identifisering, klassifisering, oppbevaring m.v. – til den som faktisk sitter med slikt materiale?

Bakgrunnen for henvendelsen var Universitetets befatning med materiale fra Martin Schøyens samling. Som rektor skriver i sitt brev, er det i media og fra andre forskere fremkommet påstander om at deler av dette materialet har vært, eller kan ha vært, gjenstand for ulovlige og/eller tvilsomme transaksjoner på veien fra opphavsstedet til samlingen.

NESH diskuterte henvendelsen fra UiO i møte 2. november 2004. På dette møtet ble det vedtatt en arbeidsplan, samt å arrangere et åpent seminar. Den 17. mars 2005 arrangerte NESH seminaret ”Hvordan forske på materiale med ukjent opphav?”. Her bidro ledende forskere til at problematikken om forskning på gjenstander med ukjent eller usikkert opphav ble belyst fra mange sider og grundig diskutert. Rektor Underdal deltok i panelet.

NESH behandlet saken i tre møter: 10. februar, 24. mai og 15.juni 2005.NESH har formulert sitt svar til UiO i en uttalelse som følger som vedlegg til dette brevet. NESH anbefaler her at:

  • forskning på materiale med usikkert eller ukjent opphav må vurderes ut fra en avveining mellom hensynene til forskningsfrihet, ny kunnskap, bevaring, formidling og tilbakeføring
  • forskere og institusjoner skal opptre med nødvendig aktsomhet. Det innebærer en undersøkelsesplikt og en plikt til å rådføre seg med andre eksperter på området. Som et minstekrav innebærer det at institusjon og forsker stiller som krav til eier at samlingen stilles til disposisjon for forskning omkring eierhistorie
  • forskere har en opplysningsplikt som innebærer at dersom det er mistanke om at materialet er stjålet eller ervervet på etisk tvilsomme måter, eller det er usikkerhet knyttet til opphav og eierhistorie, skal dette i første omgang meldes inn til forskningsinstitusjonen
  • det tas initiativ til å opprette en nasjonal instans som skal ha ansvar for å følge opp opplysningsplikten og meldeplikten som forsker og institusjon har
  • forskningsinstitusjoner utarbeider rapporteringsrutiner som gjør det mulig å få oversikt over materiale med usikkert eller ukjent opphav på et tidlig tidspunkt
  • faglig bistand som identifisering, klassifisering og oppbevaring bør skje i full åpenhet. Der det er mistanke om at materialet er stjålet eller ervervet på etisk tvilsomme måter eller det er usikkerhet knyttet til opphav og eierhistorie, gjelder det også en opplysningsplikt
  • eksisterende retningslinjer innen de aktuelle fagområdene utvides med tanke på å dekke forskning på materiale med ukjent eller usikkert opphav

Universitetet i Oslo ber NESH om en vurdering av viktige forskningsetiske spørsmål, og henviser til UiOs befatning med Schøyen-samlingen som bakgrunn for forespørselen. NESH har verken anledning eller mandat til å utføre en granskning for å avdekke opphavssted eller eierhistorie, eller til å gi en detaljert beskrivelse og vurdering av hendelsesforløpet og saksbehandlingen ved UiO. Komiteen har derfor avgrenset uttalelsen til å besvare de prinsipielle spørsmålene rektor stiller. I lys av de vurderinger og anbefalingene som her er gjort, vil NESH likevel sette spørsmålstegn ved om det var riktig å stille forskningen på Schøyen-samlingen i bero. Komiteen ser at det var behov for en tenkepause for å avklare hvordan institusjonen skulle forholde seg til denne og liknende saker. Det fremstår likevel som et inngrep i forskningens frihet at et forskningsprosjekt avbrytes, kort tid etter en mediedebatt. En mer passende reaksjon ville nok vært at forskningen ikke ble midlertidig stoppet, men at Universitetet hadde igangsatt granskning av det aktuelle materialet, etablert eller brukt et internt forum hvor relevante forskningsmiljøer hadde gått inn i en åpen diskusjon med hverandre, og varslet sentrale myndigheter om usikkerhet med hensyn til eierhistorie og opphav.

Med vennlig hilsen

Ragnvald Kalleberg
Leder NESH

Hilde W. Nagell
Sekretariatsleder NESH

Vedlegg: Uttalelse fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) om forskning på materiale med usikkert eller ukjent opphav