Bakgrunn
Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) har mottatt en henvendelse som gjelder Det internasjonale naturpanelets (IPBES) publiseringspraksis fra Sindre Langaas, NIVA. Langaas ber NENT om å vurdere praksisen som innebærer å publisere sammenfatningen av hovedrapporten, uten å samtidig publisere selve hovedrapporten. Langaas viser til to innlegg i Aftenposten. I det første innlegget fra Simen Gaure i Uvitenspalten 21. mai henviser Gaure til Naturpanelets publiseringspraksis, og hevder at det er «…direkte uansvarlig å publisere oppsummeringer av upubliserte rapporter…».  Langaas spør om NENT kan vurdere saken og skriver at dette er en «… prinsipiell viktig praksis å få analysert og evaluert, ikke minst pga. den sterke koblingen mellom forskning og politikk».
 
NENT er et rådgivende organ som arbeider for å fremme god og etisk ansvarlig forskning. Uttalelser fra komiteen er veiledende. Komiteen er faglig uavhengig og bestemmer hvilke saker den selv vurderer og behandler. Forskere og forskningsinstitusjoner har et selvstendig ansvar for å sikre at forskningen de utøver er god og etisk forsvarlig.  
NENT har bedt Miljødirektoratet, som ansvarlige for Norges representasjon i Naturpanelet, om innspill for å avklare hvordan sammendraget utformes, og mer bestemt hvilken rolle hhv. forskere og myndighetsrepresentanter har i denne prosessen.  
 
Vurdering
Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi ligger til grunn for de vurderingene NENT gjør. NENT mener det sentrale spørsmålet her er hvorvidt sammendraget og rapporten fra Naturpanelet bør være gjenstand for forskningsetiske krav og hensyn, på lik linje med vitenskapelige publikasjoner. Rapporten er en sammenstilling av forskning, og sammendraget bygger på rapporten. Dette tilsier at rapporten og sammendraget bør være gjenstand for forskningsetiske hensyn og krav til vitenskapelige publikasjoner. Dette innebærer at myndighetsrepresentanter ikke skal kunne påvirke det vitenskapelige innholdet i sammendraget, og at sammenfatningen bør publiseres samtidig med hovedrapporten. En sterk medvirkning av myndighetspersoner tilsier eventuelt at sammendraget ikke er et vitenskapelig sammendrag, der forskere i siste instans er ansvarlige for kvalitetssikringen. NENT mener det fremstår noe uklart, ut fra svaret fra Miljødirektoratet i Aftenposten 29. mai 2019, om Miljødirektoratet selv mener sammendraget og rapporten er et vitenskapelig sammendrag. Dette var noe av bakgrunnen for at NENT ba om innspill fra Miljødirektoratet. Spørsmålene NENT stilte var:
  • Hvordan utformes sammendraget i praksis, og hvilken rolle spiller hhv. forskere og myndighetsrepresentanter i denne prosessen?
  • Bør sammendraget og rapporten fra Naturpanelet være gjenstand for forskningsetiske krav og hensyn, på lik linje med vitenskapelige publikasjoner?
Miljødirektoratet har gitt et utfyllende svar på spørsmålet om selve prosessen med å skrive rapporten og sammendraget (Summary for policymakers). Svaret på spørsmål 1 er at sammendraget for beslutningstakere gjennomgås linje for linje av Plenum, før det godkjennes. Plenum består av naturpanelets medlemsland, som gjennomgår sammendraget i nær dialog med rapportens forfattere, samt observatører. De endringene som foreslås av Plenum må være faglig fundert i de underliggende kapitlene, og dette er det forfatterne av rapporten som har ansvar for å sikre. Miljødirektoratet fremhever at forskere er sterkt inne i hele prosessen med å utarbeide rapporten – der det gjennomføres to runder med fagfellevurdering – og at det hovedsakelig er “vitenskapelige eksperter” som står for arbeidet.  Prosedyren åpner imidlertid for et utvidet ekspertbegrep, og dette kan innebære innspill fra et bredt spekter av interessegrupper. Samtidig er rapporten og sammendraget også utarbeidet for politiske beslutningstakere, der sammendraget er spesielt skrevet for å kunne kommunisere til myndighetspersoner. Myndigheter og “andre brukere” er delaktig i prosessen med å lage rapporten på flere stadier; de bestiller rapporten og fastsetter rammene; de kan bidra med fagfelleinnspill i den vitenskapelige prosessen med å utarbeide rapporten, og de kan påvirke den endelige ordlyden av sammendraget. 
Uavhengighet og åpenhet er grunnleggende forskningsetiske normer. I delen om oppdragsforskning i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi er uavhengighet formulert som et krav om at det er forskningsinstitusjonen og prosjektlederen som har et overordnet ansvar for metodevalg, datainnsamling, tolkning av funn og rapportering (retningslinje 17). Det tilsier en klar ansvarsfordeling mellom forsker og oppdragsgiver (her: myndigheter), der det er forskeren som har et hovedansvar for kvalitetssikting i selve forskningsprosessen etter at rammene for oppdraget er satt. Miljødirektoratet opplyser om at beslutningstakere ikke kan endre selve fundamentet for sammendraget, det vil si at de ikke kan foreta reelle endringer av fakta, men de kun kan påvirke hva som utdypes og fremheves i sammendraget. 
Det kan stilles spørsmål ved om innholdet i naturpaneltets rapport justeres etter at sammendraget er godkjent av myndigheter, siden sammendraget ikke publiseres samtidig med rapporten. Rapporten blir endelig avsluttet etter at sammendraget er endelig godkjent for å sikre klarhet og konsistens. Prosessen som er beskrevet, tilsier at målet er at sammendraget skal korrespondere så godt som mulig med rapporten. 
 
NENT fremholder at det er viktig med åpenhet om hva slags dokument Naturpanelets rapport er for å ivareta tilliten til dette kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger. Henvender spør helt konkret om praksisen med at Naturpanelet publiserer sammenfatningen forut for hovedrapporten er god eller dårlig. Forskningsetisk sett er åpenhet, i betydningen av å legge frem hele rapporten, viktig for å legge til rette for kvalitetssikring og vurdering av alternative tolkninger av materialet (jf. retningslinje 17). Åpenhet vil i sin tur også styrke tilliten til kunnskapsgrunnlaget til politiske beslutninger. Dette fremstår som særlig viktig på et forskningsområde som er så preget av interessemotsetninger som dette. Det hadde slik sett vært ønskelig at rapporten finnes tilgjengelig når sammendraget publiseres. NENT mener derfor det er positivt at naturpanelet har lyttet til anbefalingene fra Norge, slik at forsinkelsen blir så liten som mulig.
Samlet sett vurderer NENT at Naturpanelet legger til rette for gode prosesser med å utarbeide dokumentene, som er i overensstemmelse med anerkjente forskningsetiske normer.