Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) er et rådgivende organ i forskningsetikk innen sine fagområder, og skal blant annet gi råd og anbefalinger i konkrete saker som forelegges komiteen. Komiteen mottok 4. juni 2014 en henvendelse fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), der det bes om en forskningsetisk vurdering av prosjektet "Autonomous Unmanned Aerial Systems for Marine and Coastal Monitoring."

Bakgrunn

Prosjektet dreier seg om å utvikle en forskerutdanning som skal legge til rette for erfaringsutveksling, ressurser og kompetanse mellom flere land i utviklingen av «Unmanned Aerial Vehicle Systems»-teknologi. Selve teknologien tar sikte på å overvåke og kontrollere havområder, blant annet i arktiske strøk, som i dag er lite tilgjengelige. Den økte tilgangen på denne type kunnskap gjør imidlertid at enkeltpersoner og organisasjoner svært enkelt kan ta i bruk teknologien også til uønskede formål. Nylige hendelser fra konflikten i Midtøsten og IS viser dette. Det er derfor reist spørsmål om prosjektet kan medføre fare for misbruk av teknologi og kunnskap knyttet til ubemannede fartøy til militære formål eller terrorvirksomhet, og om prosjektet i så fall bryter med Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, og da spesielt de punktene som omhandler usikkerhet, risiko og føre var-prinsippet.

Vurdering

NENT diskuterte prosjektet på komitémøte 15. september. Utnyttelse av marine ressurser langs kysten og i det åpne hav har skapt et økende behov for tilstedeværelse og overvåking av områder som per i dag er lite tilgjengelig. «Unmanned Aerial Vehicle Systems» er forventet å gi stor samfunnsnytte i en intensivert utforskning av arktiske og antarktiske havområder. UAV vil tjene det samme formålet som dagens fjernmåling ved hjelp av satellitter og in situ observasjoner fra skip og overflyvninger, men er forventet å gi store fordeler i form av reduserte kostnader, økt fleksibilitet og tilgjengelighet, høyere nøyaktighet/oppløselighet, rask iverksettelse, økt levetid, og redusert risiko for mennesker og miljø.

Søknaden problematiserer i mindre grad de etiske implikasjonene ved forskningsprosjektet, men antyder at UAV også kan brukes til militære formål, og eventuelt misbrukes i terrorhandlinger. Forskningsetiske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi påpeker hvordan den usikkerhet og risiko som følger med når forskning blir praktisk og konkret ikke skal neglisjeres, og at beslutningstagere som bruker vitenskapelig kunnskap får en god forståelse av kunnskapen i sin kontekst (jf pkt 10 og 11).

Droner kan brukes til mange formål. Samtidig kan de fjernstyres på lang avstand, og det kan derfor være utfordringer knyttet til å observere dem og identifisere hvem som styrer dem. Teknologien har dermed særlige utfordringer i henhold til såkalt "dobbel bruk"-problematikk. Det overordnede ansvaret for å hindre, eventuelt begrense misbruk av denne type teknologi må først og må sees på som en sikkerhetspolitisk utfordring i vid forstand. Den allerede høye tilgangen på UAV-kunnskap og – teknologi tilsier at forskningsinstitusjonene og det enkelte forskningsprosjekt ikke øker faren for misbruk av teknologi, utover den som allerede eksisterer i samfunnet. Å legge begrensninger på utvikling av denne type teknologi og kunnskap kan dessuten komme i konflikt med andre sentrale forskningsetiske prinsipper, blant annet krav om åpenhet og bidrag til demokratisk utvikling. I henhold til NENTs retningslinjer, er det imidlertid rimelig at forskningsinstitusjonene og enkeltforskere bidrar til refleksjon rundt sikkerhet og mulig misbruk av kunnskapen de er med på å utvikle (jf pkt 10 og 11). Disse betraktningene bør gjøres kjent for beslutningstagere og oppdragsgivere via rapportering, og andre arenaer for denne type informasjonsutveksling. Forskere bør også bidra med kunnskap for å minimere risiko for skade og misbruk, for eksempel bør slike betraktninger inngå som et sentralt hensyn i design av teknologien.

Droner gjør det enklere å samle data fra luften. Ved bruk over landområder har UAV reist problemstillinger knyttet til eiendomsrett og personvern. Personvernutfordringer vil være mindre presserende i arktiske strøk. Det bør like fullt utvikles gode rutiner for sikring av data og håndtering av overskuddsinformasjon.

For å sikre at disse momentene ivaretas på en best mulig måte, anbefaler komiteen at den planlagte workshop'en om etikk holdes i en tidlig fase av prosjektet.

Konklusjon

Den høye allmenne tilgangen på UAV- kunnskap og -teknologi tilsier at MarineUAS ikke medfører økt fare for misbruk av kunnskap og teknologi, ut over den risikoen som allerede eksisterer. Forskere i prosjektet har imidlertid et ansvar for å delta i en refleksjon rundt eventuelt misbruk av kunnskapen de er med på å utvikle, og formidle dette til beslutningstagere, samt å bidra til å minimere risikoen for skade og misbruk, inkludert personvernulemper.

Med vennlig hilsen

Øyvind Mikkelsen
Leder NENT

Helene Ingierd
Sekretariatsleder, NENT