Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) viser til en henvendelse fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). I henvendelsen til NENT ber FHF om NENTs vurderinger angående konkurranseutsetting og forskningens uavhengighet. FHF skriver:

«I den seneste tids oppmerksomhet, og i flere sammenhenger, har vi imidlertid opplevd at konkurranseutsetting tillegges en viktig rolle når det gjelder å ivareta forskningens uavhengighet fra næringsinteresser, at konkurranseutsetting beskrives som beviset / sikringen av at den uavhengigheten er ivaretatt. Dette synes FHF er uheldig, ikke bare fordi vi oppfatter at det er feilaktig, men fordi det tar fokus vekk fra det som må til for å sikre forskningens uavhengighet. En slik feil fokus kan derfor bidra til å hindre det som er målet: å sikre forskningens uavhengighet fra næringsinteresser.»

FHF fastholder at det er et mål å sikre forskningens uavhengighet fra næringsinteresser, men uttrykker at konkurranseutsetting ikke er et godt verktøy i denne sammenhengen. Samtidig ønsker FHF innspill fra NENT angående konkurranseutsetting og forskningens uavhengighet

NENT er en uavhengig rådgivende instans i forskningsetikk. Komiteen diskuterte henvendelsen på møte 7. juni.

Bakgrunn

Henvendelsen fra FHF ses i lys av oppslag i Morgenbladet det siste året, og en pågående debatt om relasjonen mellom fiskerinæringen og fiskeriforskningen i Norge, som også FHF selv referer til. Som en sentral aktør i fiskeriforskningen ble FHF i flere oppslag i Morgenbladet blant annet kritisert for at store summer har blitt fordelt uten anbud, og det ble reist usikkerhet om midler ble fordelt etter «trynefaktor» og personlige kontaktnett, heller enn på grunnlag av vitenskapelig kvalitet (Morgenbladet 9. november 2017).

FHF er fullfinansiert av næringen selv gjennom en FOU-avgift på eksporten av all sjømat på 0,3 prosent, men styres som et offentlig forvaltningsorgan under Fiskeri- og kystdepartementet. Et forslag om omgjøring av FHF til et aksjeselskap er på høring. Formålet med omgjøringen er å redusere uklarheter mht. ansvar, styring og hvilke rammeverk om regulerer virksomheten. På forskningsfondets nettsider står det at prosjekter enten er forankret i handlingsplaner, som er godt forankret i næringen, eller er basert på innspill fra FoU-aktører, næringsaktører, og andre. Når det gjelder valg av prosjekter som får støtte står det: «...FHF har ett mål når det gjelder valg av FoU-institusjon: «Faglig tyngde, legitimitet, og kost-/nytte vurdering - størst mulig nytte for næringen.».

Vurdering

NENT mener det er positivt at FHF tar kontakt, og at ønsker innspill i en diskusjon av betingelser for forskningens uavhengighet. I vurderingen tar NENT utgangspunkt i FHFs henvendelse, samt tidligere e-postkorrespondanse. FHF tilkjennegir der at de forholder seg til Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, og at retningslinjene utgjør et sentralt dokument i dialogen med forskningsinstitusjonene.

FHF er et forskningsfond, og NENT merker seg at også FHF legger Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi til grunn for dialogen med forskningsinstitusjonene. Henvendelsen fra FHF reiser større spørsmål om forskningsfinansiering, og om hvilken finansieringsmodell som er best egnet til å sikre uavhengighet i forskning. Også sentrale forskningsetiske hensyn som åpenhet, relevans og kvalitet kan være relevante å diskutere i den sammenhengen. NENTs vurderinger i det følgende er særlig knyttet til uavhengighet og åpenhet.

Uavhengighet
Forskningens uavhengighet innebærer at forskningen, eller i det minste gjennomføringen og formidlingen av den, ikke påvirkes på utilbørlig vis av eksterne politiske og økonomiske interesser. Ulike modeller for forskningsfinansiering har ulike implikasjoner for uavhengighet. Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi opererer med et skille mellom oppdragsforskning og annen forskning, og har formulert egne punkter i retningslinjene som omhandler oppdragsforskning spesielt.

En stor del av forskningsmidlene som deles ut i Norge er imidlertid konkurranseutsatt, enten de havner i den ene aller andre kategorien. Søknader til Norges forskningsråd og EUs rammeprogram er basert på konkurranse, med tildeling etter vurdering fra fagpersoner, hovedsakelig på grunnlag av akademiske kriterier som kvalitet. Men også relevans i henhold til programmer og strategiske satsninger er viktig ved tildeling, noe som bidrar til å begrense forskningens uavhengighet mht. tema og problemstillinger.

I oppdragsforskning og ved anbudskonkurranser er det legitimt at oppdragsgiver fastsetter problemstillinger, og det er derfor ikke krav om uavhengighet mht. tema og problemstillinger for forskningen. Når oppdragsgiver finansierer forskning og bestemmer problemstillinger kommer de nærmere selve forskningsprosessen, og det kan oppstå en rekke forskningsetiske problemstillinger rundt gjennomføringen og formidlingen av forskningen. NENT har i sitt innspill til Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 uttalt følgende:

«NENT anbefaler at akademias rolle og omfang av involvering i brukerstyrte og oppdragsbaserte forskningsprosjekter utredes. Om en for stor andel av forskningsporteføljen ved norske universiteter bindes opp i oppdragsbasert forsking vil det kunne bli problematisk med tanke på uavhengigheten og åpenhet.»

I Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi forstås uavhengighet i oppdragsforskning primært langs tre dimensjoner: (1) uavhengighet mht. metode og design; (2) uavhengighet mht. resultater og konklusjoner; (3) uavhengighet mht. formidling (jf. punkt 17 i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi).

Forholdet mellom konkurranseutsetting og uavhengighet er komplisert. Konkurranseutsetting er i seg selv ingen garanti for uavhengighet, men kan inngå i en finansieringsmodell der uavhengighet er under press. Konkurranse kan heller ikke alene bøte på de forskningsetiske problemstillingene som kan oppstå rundt gjennomføringen og formidlingen av forskning.

NENT fastslår imidlertid at anbudskonkurranser i oppdragsforskning som følger Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi eller som benytter Standardavtalen for forsknings- og utredningsoppdrag legger opp til at prinsippet om uavhengighet i forskning langs de nevnte dimensjonene ivaretas, og NENT anbefaler at disse dokumentene legges til grunn ved fordeling av midler. Både oppdragsgivere, forskere og forskningsinstitusjoner har et ansvar for å legge til rette for dette.

Åpenhet
Åpenhet er et sentralt forskningsetisk prinsipp, som blant annet innebærer en hovedregel om åpenhet om forskningsresultater og krav om åpenhet om mulige interessekonflikter. Når det gjelder åpenhet om mulige interessekonflikter fastslår NENT at konkurranse som regel innebærer åpne kriterier og prosedyrer for hvordan penger deles ut. Dette er viktig, nettopp for å unngå usikkerhet mht. eventuelle bindinger mellom oppdragsgiver og forsker. Slik usikkerhet vil igjen kunne svekke troverdigheten til forskningen:

«18. Forskningsinstitusjonen og den enkelte forskeren skal sikre åpenhet om mulige interessekonflikter.
Forskere som er tilknyttet f.eks., politiske eller religiøse interesser, og forskere som påtar seg oppdrag for industri eller myndigheter, kan være med på å skape usikkerhet omkring forhold som kan ha påvirket forskningens resultater. Åpenhet om ulike roller og annen ekstern tilknytning som forskeren har, kan på den andre siden være med på å skape større trygghet for at forskningsresultatene er uavhengige og pålitelige.
Dette innebærer at
a) forskeren legger fram til innsyn informasjon om relevante økonomiske forhold
b) forskeren legger fram til innsyn aktuelle verv og annet arbeid i politiske, religiøse eller andre verdibaserte foreninger som kan tenkes å påvirke forskningen
c) forskeren skal klargjøre i hvilken grad han eller hun taler ut fra forskerrollen eller ut fra andre roller, når det oppstår mulig konflikt mellom ulike roller.»
(jf. punkt 18 i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi).

NENT ser at en alternativ modell med næringsfinansiert forskning, men uten konkurranseutsetting, kan gi større fleksibilitet og også legge til rette for at kriterier som kvalitet og relevans ivaretas. Samtidig er en slik modell mer sårbar for usikkerhet mht. eventuelle bindinger, og det er ikke gitt at en slik modell vil ivareta uavhengighet og åpenhet på en bedre måte. NENT ser da heller ikke at FHF redegjør for hvordan de mener at en slik modell ivaretar uavhengighet.

FHF uttrykker på sine nettsider at faglig tyngde, legitimitet, kost-/nytte-vurdering og størst mulig nytte for næringen utgjør ett og samme mål ved tildelingen av prosjekter. NENT vil i denne sammenhengen påpeke at disse momentene ikke alltid vil være sammenfallende og at f.eks. faglig tyngde og størst mulig nytte for næringen kan utgjøre motstridende hensyn, f.eks. dersom den faglige tyngden ligger hos kritiske forskere. Dersom størst mulig nytte for næringen vektlegges tyngst, kan det dessuten gå på bekostning av legitimitet, fordi det kan reises spørsmål om mulige interessekonflikter. At forskningen skal være til størst mulig nytte for næringen kan også forstås dithen at forskningsresultater forskutteres, noe som ikke er akseptabelt i henhold til forskningsetiske retningslinjer. Komiteen anbefaler at FHF kritisk gjennomgår de kriterier som legges til grunn for fordeling av midler og at disse kommuniseres åpent og tydelig.

NENT ser et behov for å løfte spørsmålet FHF tar opp i brevet til NENT, og fortsetter gjerne en dialog med FHF om dette og lignende spørsmål.

På vegne av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT),

Øyvind Mikkelsen Helene Ingierd
Komitéleder NENT Sekretariatsleder NENT