Cand. real. Jan M. Döderlein har forelagt Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) et sitat fra en tale av Gro Harlem Brundtland, og bedt om en forskningsetisk vurdering av en påstand om at det er umoralsk å stille kritiske spørsmål.

Sitatet som legges til grunn, er hentet fra følgende referanse:

Brundtland, Gro Harlem. 2007. Speech at the UN Commission on Sustainable Development. Last accessed 21 December 2009 at URL:
http://www.regjeringen.no/en/dep/ud/selected-topics/un/Brundtland_speech_CSD.html?id=465906

Sitatet lyder:

“So what is it that is new today? What is new is that doubt has been
eliminated. The report of the International Panel on Climate Change is
clear. And so is the Stern report. It is irresponsible, reckless and
deeply immoral to question the seriousness of the situation. The time
for diagnosis is over. Now it is time to act.”

NENT har følgende uttalelse i saken, basert på komitémøtet 26.11.2009:

1. Det er rimelig å tolke Brundtlands tale som et innlegg i en politisk debatt om tiltak mot global oppvarming. Som sådan finner NENT det ikke rimelig å se dette som en ytring fra en forsker, eller som en ytring som har til hensikt å normere eller påvirke forskningspraksis. I denne direkte forstand er det ikke grunn til å drøfte Brundtlands ytring fra et forskningsetisk perspektiv.

2. Det eksisterer utvilsomt sterke relasjoner mellom klimaforskning og klimapolitikk, først og fremst ved at resultater fra klimaforskningen tillegges stor betydning for klimapolitikken. Dette forhold, samt den offentlige oppmerksomhet som Brundtlands tale har fått, gjør at
 
NENT finner det samfunnsmessig relevant å drøfte om det ovennevnte sitatet kan tenkes å ha, og bør ha, betydning for klimaforskningen. I denne forstand finner NENT det relevant å drøfte sitatets meningsinnhold fra et forskningsetisk perspektiv.

3. NENT finner det relevant å påpeke at akseptert språkbruk i vitenskapelige sammenhenger er forskjellig fra det man finner i det nevnte sitatet. Tradisjonelle akademiske normer tillater og oppfordrer til tvil og kritiske spørsmål. Tvil kan i en slik kontekst være godt eller dårlig begrunnet, men ikke uansvarlig og umoralsk i seg selv. I en handlingssituasjon som altså ikke er en rent vitenskapelig kontekst, kan det naturligvis være uansvarlig og umoralsk å avstå fra handling, for eksempel hvis man fastholder en tvil eller kritikk som man selv mener er dårlig begrunnet. Det kan være at dette er den type handling Brundtland sikter til.
Nå er mange debatter blandete, i den forstand at de både involverer spørsmål om gyldigheten av vitenskapelige utsagn og spørsmål om riktigheten av politiske handlinger. Klimadebatten er et eksempel på dette. I slike debatter kan akademiske normer og politiske og allmennmoralske normer komme i et spenningsforhold. NENT minner her om føre-var-prinsippet og lignende handlingsprinsipper som søker å avhjelpe slik spenning. Slike prinsipper søker å legitimere politisk handling samtidig som man erkjenner vitenskapelig usikkerhet og opprettholder kritisk vitenskapelig debatt. Politisk handling kan ut fra denne forståelsen gjerne finne sted selv om det er vitenskapelig usikkerhet innen et område.

 


Vennlig hilsen,
 

Dr. Matthias Kaiser, Sekretariatsleder NENT