Fra: NENT

Til: MD, 5.5.99

 

Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) har mottatt høringsbrev fra Miljøverndepartementet. Høringsbrevet av 09.02.1999 ble behandlet i komitemøtet 27. april 1999. Det er enighet i NENT om følgende konklusjon:

NENT ser positivt på at etiske vurderinger legges til grunn for det konkrete lovforslag. Komiteen er videre enig i at kloning av virveldyr bør lovreguleres. NENT ser imidlertid ikke noe godt grunnlag for et totalforbud mot kloning av virveldyr, og mener derfor at man bør ha en unntaksbestemmelse for etisk forsvarlige forskningsformål basert på forhåndsgodkjenning.

Begrunnelse:

Innledningsvis ønsker NENT å slå fast at lovforslaget berører et tema som samler betydelig offentlig interesse. Det er i utgangspunktet rimelig å mene at det finnes et bredt spektrum av oppfatninger rundt kloning av virveldyr. Mange av disse vil være basert på nokså ulike verdistandpunkt. Derfor er det viktig at lovforslaget blir diskutert i en bred offentlighet, og at regjeringen og Stortinget tar bredden av divergende oppfatninger til etterretning. Ut fra dette har NENT sammen med de andre forskningsetiske komiteene NESH og NEM tatt initiativ til et offentlig høringsseminar 7. mai i Folkets hus Oslo. I et pluralistisk samfunn vil etiske betraktninger alltid være noe usikre siden de grunnleggende verdier i befolkningen kan variere. Offentlig debatt har derfor en viktig funksjon til å fange inn denne bredden. Vi håper at debatten kan være et verdifullt innspill til den videre behandlingen av lovforslaget.

Prinsipielt er NENT glad for at myndighetene så klart gir uttrykk for at et lovforslag hhv. en endring av eksisterende lovgivning baseres på etiske betraktninger. NENT ser i dette en oppfølging av de verdibaserte prinsipper som myndighetene ved ulike anledninger har gitt uttrykk for. Det er positivt at dette blir gjort gjeldende også utenfor humanmedisin.

Denne positive vurdering svekkes imidlertid noe når man går til detaljene i lovforslaget og begrunnelsen for det. NENT vil her påpeke en del aspekter som komiteen anser som mindre vellykkede eller problematiske.

Kloning og genteknologi

I en vid forstand vil både kloning og rekombinant DNA-teknologi kunne falle inn under termen "bioteknologi", og det er vel dette forholdet som gjør at lovforslaget skal komme som en utvidelse av Genteknologiloven. Men kloningsteknikker er ikke identiske med rekombinant DNA-teknologi. I det første tilfellet vil arvematerialet i prinsippet forbli uforandret, mens det andre tilfellet går nettopp ut på å aktivt forandre den arvemessige informasjonen. Det er imidlertid et etisk relevant faktum at risikopotensialet prinsipielt sett vil være noe større ved rekombinant DNA-teknologi enn ved kloning. Med genteknologien skapes nye organismer som ikke forekommer naturlig med den arvemessige informasjonen som innføres. Ved kloning skapes i så henseende ikke noe nytt i naturen. Genetisk modifiserte organismer er imidlertid ikke forbudt ved lov. Deres bruk og utsettelse er kun begrenset ved de hensyn som Genteknologiloven spesifiserer (risiko, etikk, samfunnsnytte og bærekraft). Det følger av dette at noen utviklinger av genetisk modifiserte organismer vil i prinsippet kunne anses som sikker og etisk forsvarlig, event. etisk høyverdig. Dette utelukkes i lovforslaget for alle kloninger av virveldyr. Derved er det innført en betydelig skjevhet i vurderingen av disse to tilfeller. Spørsmålet er om denne skjevheten kan begrunnes etisk

Når risikopotensialet i prinsippet er større ved genteknologi enn ved kloning, følger det at de etiske vurderinger som skal understøtte lovforslaget slik det foreligger, bør i utgangspunktet være både sterkere og sikrere enn de som berører genetisk modifiserte organismer. De bør være av prinsipiell art (deontologisk basert etikk) fremfor å være basert på mer eller mindre risikofylte konsekvenser. Når slike prinsipper blir grunnlaget for en allmenn lov bør de også være bredt forankret i den norske befolkningen. De bør helst ikke være gjenstand for omskiftelige politiske maktforhold.

NENT mener at Genteknologiloven stort sett er bredt forankret i verdigrunnlaget i samfunnet i dag. Det er imidlertid mer tvilsomt om det foreliggende lovforslaget vil ha tilsvarende bred støtte i etiske holdninger i samfunnet. Om denne analysen er riktig og om det usikkert hvorvidt de etiske holdninger det appelleres til ikke er klarere enn de som ligger til grunn for genteknologiloven, bør konsekvensen være at kloning behandles mer på linje med genteknologi for øvrig. Det at kloning av virveldyr behandles så mye strengere enn for eksempel genetisk modifisert fisk åpner for et argumentasjonsgap i forhold til de veiledende etiske holdninger som må fylles. Dette betyr at bevisbyrden vedrørende de sterke og sikre etiske oppfatninger som støtter et totalforbud mot kloning påligger forslagsstilleren.

Etikk, offentlig moral og kristent verdigrunnlag

I høringsnotatet blir det flere steder brukt eller henvist til begreper som etikk, offentlig moral og kristent verdigrunnlag. Slike begreper gir en viss retning i debatten, samtidig som de som regel er såpass vage at de tillater flere alternative tolkninger, presiseringer eller spesifiseringer. Etiske teorier finnes det mange av, noen av dem i konflikt med hverandre. Moralske holdninger er ofte usikre og foranderlige. Og hva som inngår i et kristent verdigrunnlag, event. på tvers av de kristne kirkesamfunn, er ofte gjenstand for dyptgripende teologiske debatter. I den grad hovedtyngden i argumentasjonen ligger på nettopp etikk, offentlig moral eller kristent verdigrunnlag bør man derfor forvente at de substansielle prinsipper, argumenter, eller verdier navngis eksplisitt og at det begrunnes hvorfor disse er lagt til grunn.

Dette har konsekvenser for argumentasjonen særlig under pkt. 3.4.4. og 6.1. For eksempel sies det at embryokloning foreslås forbudt fordi "det på et kristent verdigrunnlag anses som uetisk å fremprovosere like individer på denne måten". Et annet sted heter det: "Å frembringe genetisk identiske individer på en måte som naturen selv ikke er i stand til kan oppfattes som en krenkelse av naturens egenverdi, både utfra et bioetisk, økofilosofisk og kristen-humanitært verdigrunnlag. Dette vil gjelde også for individer som biologisk er på et lavere trinn enn pattedyr." Det antydes her at innholdet i et kristent humanitært verdigrunnlag kan være overlappende med bioetiske og økofilosofiske betraktninger når de anvendes på kloning av virveldyr.

Det er ikke uten videre klart at dette er riktig. Om dette skulle være riktig spørs det om ikke den eksisterende Genteknologiloven rammes enda hardere av dette (se ovenfor).

En pekepinn for hva man her har tenkt på ligger i uttrykket "kristent verdigrunnlag". Oss bekjent inneholder Bibelen ikke noe tekststed med direkte relevans til det å frembringe arvemessig identiske individer. Vi antar derfor at lovforslaget indirekte prøver å henvise til en variant av det såkalte "Playing God"-argumentet, på norsk av og til referert som det "å tukle med skaperverket".

En analyse av dette argumentet finner man for eksempel hos filosofen Ruth Chadwick ("Playing God", Cogito 3 (1989), 189-193). En viktig versjon av argumentet blir oftest brukt i forbindelse med sensitive medisinske avgjørelser, der en bør være tilbakeholdende med dommer vedrørende den berørtes fremtidige livskvalitet. Man skal ikke leke Gud i avgjørelser der andre menneskers livskvalitet står på spill. Dette gjelder imidlertid kun humanmedisin.

En annen variant av argumentet berører nye teknologier. Mest relevant i den gitte kontekst vil være oppfatningen om at (en) Gud har trukket opp usynlige grenser mellom Gud og mennesker. De som overskrider denne grensen gjør seg skyldig i hybris, dvs. hovmod. Selv om argumentet i seg selv er klart og entydig nok, så byr den på såpass store tolkningsvanskeligheter at det i praksis blir umulig å anvende som moralsk rettesnor. Problemet er at vi ikke kan vite hvor denne grensen går. Om man holder seg til den "sikre" siden av grensen, vil man unngå enhver mulig utfordring av Guds vilje. I så fall vil man måtte konkludere med at alle målrettede inngrep i den levende natur i utgangspunktet blir moralsk problematisk. Dette inkluderer i så fall ikke bare genteknologi, men også tradisjonell dyreavl og foredling.

Om man derimot vil godta dyreavl og genteknologi (i alle fall i prinsippet) blir det opplagt problematisk å forklare hvorfor frembringelse av arvemessig identiske individer er å overskride denne grensen. Hvorfor er det spesielt problematisk å frembringe arvemessig identiske individer? Hvordan kan vi begrunne forskjellsbehandlingen mellom klonede dyr og det å frembringe genmodifiserte individer? I den grad vi er villige til å bruke (noen) instrumentelle vurderinger overfor dyr, blir deres event. egenverdi (til en viss grad) underordnet menneskelige formål. Det er verd å merke seg at til og med mer radikale bioetiske oppfatninger (slik som for eksempel hos filosofen Peter Singer) ikke er knyttet til prinsipielle betraktninger rundt "dyreverd" (eller egenverdi) på samme måte som menneskeverd. Slike oppfatninger knyttes som regel til bestemte bevissthetsfunksjoner, der visse dyr tilsynelatende kan "skåre" like høyt som enkelte mennesker i bestemte livsfaser. Det er derfor grunn til å mene at det ikke finnes noen opplagte moralske prinsipper for å anse frembringelse av genmodifiserte individer i harmoni med Guds vilje, mens frembringelse av identiske individer i dyreriket støter mot Guds vilje.

NENT mener det er grunn til å tro at et betydelig flertall i det norske samfunn i dag er villig til å trekke opp et moralsk skille mellom dyr og menneske og at dette oppleves som i harmoni med kristendom. Dyrenes velferd blir således i prinsippet underordnet menneskers velferd. De moralske oppfatninger som går prinsipielt sterkt imot all kloning av dyr vil sannsynligvis også forkaste genmodifisiering av dyr, og kanskje til og med noen former for systematisk avlsarbeid.

Så vidt NENT kan bedømme, betyr dette at det nevnte "Playing God"-argumentet ikke på konsistent vis kan brukes i forbindelse med kloning av virveldyr. Det kommer i konflikt med de etiske vurderinger som ligger til grunn for Genteknologiloven og tradisjonell praksis i landbruket.

Frykt i befolkningen

En annen variant av "Playing God" argumentet kunne gå ut på at enkelte mennesker opplever stor frykt med tanke på at ny teknologi kan frembringe store uforutsette og ubehagelige konsekvenser. I og for seg kan dette være uavhengig av de sannsynlige konsekvenser ved innføring av ny teknologi, og den resulterende holdning kan derfor være likeså kategorisk som de holdninger diskutert ovenfor. Til grunn for denne frykten ligger antakelig en overbevisning at mennesker har tøyet grensen for manipulering av naturen såpass langt allerede at videre nyvinninger lett kan overskride en slik usynlig grense. Noen vil frykte at Gud eller Naturen nå vil hevne seg. Andre, mindre religiøs anlagte mennesker vil kanskje mene at vårt natur- og menneskesyn vil bli uthult til en slik grad at alle verdier går tapt.

Styrken i et slikt argument ligger i at en viss skepsis og tilbakeholdenhet overfor ny teknologi kan være både sunt og fornuftig. Det har vist seg at ekspertenes innbakte teknologi-optimisme lett kan overse muligheten for ikke-tilsiktede negative bivirkninger. Dette tilsier at man bør være veldig lydhør også overfor mindre artikulert frykt følelser i befolkningen.

Det finnes imidlertid flere vanskeligheter med å la et slikt argument være grunnlaget for lovforslaget.

For det første er det opplagt vanskelig å vite hvor utbredt denne holdningen egentlig er i befolkningen. En sak er at mange mennesker muligens ville kunne si seg enig i at dette er en tanke som de anser som viktig. En annen sak er imidlertid å vite hvordan disse mennesker rangerer en slik holdning i forhold til andre holdninger de måtte ha, og hvilke praktiske konsekvenser dette har for dem.

For det andre er en slik holdning overfor en ny teknologi direkte knyttet til visse tilvennings- og læreprosesser. Det er et faktum at mennesker raskt kan venne seg til ny teknologi som først blir opplevd med en viss frykt. Eksempler finner vi i teknologi-skepsis i forbindelse med jernbaner på 1800-tallet, men også i forhold til ny informasjonsteknologi. Når slike holdningsendringer er et faktum, spørs det hvorvidt man event. kan basere en lov på dem.

For det tredje er det problematisk at en slik holdning forblir ubegrunnet. Derved vil den moralske pro- og kontra debatten settes utenfor en rasjonell sammenheng. Etiske holdninger kjennetegnes derimot ved at de inngår i en eksplisitt begrunnelsessammenheng, eller at de ihvertfall potensielt kan inngå i en slik sammenheng. Etikk basert på følelser alene betraktes som regel som uholdbar i filosofien. Dette vil også ha lite til felles med kristen etikk, eller kristen verdigrunnlag.

NENT mener derfor at en følelse av frykt i befolkningen ikke i tilstrekkelig grad vil kunne understøtte den argumentasjonen lovforslaget legger opp til.

En event. utbredt frykt i befolkningen kan derimot tjene som en påminnelse om at man bør gå forsiktig frem, og at man under ellers like pro og kontra forhold bør legge vekt på det ubehaget noen vil oppleve ved innføring av ny teknologi. Dette tilsier rettslige prinsipper av samme type som de er nedfelt i bl.a. Genteknologiloven.

Moralske prinsipper og handel

NENT vil påpeke det moralsk problematiske i det at man kan ende opp i en situasjon der man forbyr innenlandsproduksjon basert på klonede dyr (bioreaktorer), men tillater import av produktene fra utlandet. Dette fremgår bl.a. når det sies at "norske forskningsmiljøer blir satt tilbake for utenlandske miljøer som har mulighet til å videreutvikle teknikkene. Det kan bli en ulempe for norsk næringsliv at produkter produsert fra klonede dyr som fungerer som bioreaktorer ikke kan produseres i Norge men må kjøpes fra utlandet". I den grad norske myndigheter slutter seg til den oppfatning at kloning av virveldyr er prinsipielt etisk forkastelig, så bør dette også gjelde kloning i andre land. Dette er en viktig forskjell i forhold til ren rettsbasert argumentasjon. Det som er lovlig i et land kan være ulovlig i et annet land, uavhengig av moralske hensyn. Forskjellen i rettslig praksis kan for eksempel ha noe med tradisjoner, kultur, eller lokale forhold å gjøre. Når etiske argumenter gjøres gjeldende ansees de i utgangspunktet for å være universelle.

Når det i høringsbrevet antydes at produktene (for eksempel medisinske produkter som insulin eller lignende) vil kunne importeres selv om de fremstilles ved hjelp av kloning i utlandet reiser det et etisk dilemma. Man synes i så fall å godta at kloning ikke reiser etiske problemer når det foregår utenfor landets grenser. Om man ikke vil godta dette, og altså mener at kloning uansett er etisk problematisk, så bør også de produktene som fremstilles ved hjelp av kloning rammes av denne moralske holdningen. Dette ville tilsi at Norge stenger ut slike produkter selv om de har stor medisinsk nytteverdi. I motsatt fall gjør man sine egne etisk høyverdige holdninger avhengig av at andre har mindre etisk høyverdige oppfatninger.

Denne argumentasjon kan sees som parallell til etiske konflikter på andre områder, for eksempel i forhold til miljøet og biodiversitet. Når man mener at utryddelse av truede arter, for eksempel elefanten, er etisk forkastelig, bør man tilsvarende også forby produkter som vinnes i utlandet ved hjelp av jakt på disse artene, for eksempel elfenbenspynt. Dette gjennomføres i Norge i dag.

NENT mener at lovforslaget legger opp til potensielt alvorlige moralske dilemmaer. Når klonede bioreaktorer kan produsere livsviktige medisinske produkter som i praksis ikke kan produseres på annet vis, vil presset fra offentligheten til å ta i bruk disse medisinene og følgelig importere dem være betydelig. Det vil også kunne hevdes at det er moralsk forkastelig å risikere menneskeliv til fordel for å beskytte dyrenes egenverdi eller lignende. Når bekymringen innrømmes som legitim, resulterer dette i en moralsk forskjellsbehandling av kloning i inn- hhv. utlandet. Spørsmålet er om dette er god etikk.

Skråplanargumentet og mulighet for misbruk

I forhold til pattedyr nevner høringsbrevet at kloneteknikker "kan overføres til og anvendes illegalt på mennesker". Til grunnen for denne oppfatningen ligger etter NENTs mening to nært beslektede argumenter. Det første er "skråplanargumentet": når en teknikk kan anvendes et sted i et (evolusjonsmessig) kontinuum vil det etter hvert bli brukt andre steder (oppover eller nedover) i dette kontinuum og til slutt dekke hele kontinuum. Det andre argumentet er "misbruksargumentet": når det trekkes en mer eller mindre vilkårlig grense som i et kontinuum ligger for nært opp til et område man ønsker å beskytte (menneskekloning), så vil enkelte la seg friste til å overskride denne grensen når det ikke finnes betydelige tekniske sikkerhetsmarginer til å forhindre det.

Begge de nevnte argumenter er utvilsomt relevante i etiske sammenhenger. Samtidig har de visse kjente vanskeligheter som begrenser deres praktiske betydning.

Skråplanargumentet står svakest i denne sammenheng. Det er forholdsvis lett å konstruere et kontinuum mellom nesten alle mulige fenomener. En hump i veidekket kan sees å stå i et kontinuerlig forhold til Himalaya fjellene. Det bør derfor alltid være likeså viktig å legge vekt på de kvalitative forskjellene som finnes. Spørsmålet blir da hvilke av de eksisterende forskjeller en bør anse som moralsk relevante forskjeller. I forhold til kloningsproblematikken bør forskjellen mellom dyr og menneske veie relativt tungt, dvs. mer enn andre kvalitative forskjeller mellom ulike dyrearter. I forhold til de fleste etiske teorier blir denne forskjell betraktet som etisk i høyeste grad relevant. Når det finnes en slik klar forskjell tilsier dette at moralsk praksis bør avspeile dette, dvs. at det trekkes en grense i overensstemmelse med dette.

Misbruksargumentet er mer innfløkt. Hovedtanken er at man bør av etiske grunner legge inn tilstrekkelige (tekniske eller andre) sikkerhetsmarginer i den valgte grenseoppgang for å unngå uønsket misbruk og overføring av teknologien. Dette er en konsekvens av at ikke alle mennesker handler etisk. Hvor stor en slik sikkerhetsmargin bør være er opplagt avhengig av mer spesifikke tekniske faktorer. Man bør imidlertid være oppmerksom på at misbruksargumentet alltid vil være et relativt argument som må veies mot event. positive nyttevirkninger. Når nytten vil være stor ved å ha kun en liten sikkerhetsmargin, bør man sikre seg mot event. misbruk ved andre tiltak, slik som strenge strafferammer, sterk kontroll eller lignende. Misbruksargumentet fungerer således kun som en balanserende faktor overfor nyttebetraktninger.

Ut fra de foregående betraktninger vil NENT konkludere med at muligheten for misbruk av en teknologi, her kloning, ikke generelt kan brukes som et ubetinget argument for et totalforbud.

Mulighet for unntak for etisk forsvarlig medisinsk forskning?

Høringsbrevet drøfter, men forkaster, muligheten for å gi en unntaksbestemmelse for kloning i medisinsk forskningssammenheng. Myndigheten er vel kjent med de mulige nyttevirkninger slik kloning kan ha i medisinsk sammenheng (for eksempel xenotransplantasjon eller bioreaktorer). Det bør muligens nevnes at en ytterlige viktig anvendelse i forskningsssammenheng kan være i forhold til genetisk modifiserte organismer som man ønsker å utvikle for større produksjon. Om man for eksempel skulle utvikle en transgen fisk ville kloning trolig kunne inngå i forsøk på å skape stabile linjer som kan markedsføres.

Om man altså i det hele tatt vil drøfte muligheten for unntak, bør det ikke nødvendigvis begrenses til medisinsk forskning, helt uavhengig av at det i visse tilfeller vil by på klassifikasjonsproblemer. En mulig begrensning til medisinske forskningsformål vil også kunne medføre fristelser til å "jukse litt" med beskrivelsen av selve forskningsformålet. Man bør altså event. drøfte muligheten for unntaksbestemmelser for etisk forsvarlig forskning, herunder medisinsk forskning.

Det sies i forslaget: "Når det likevel ikke er valgt å foreslå en slik unntaksbestemmelse, er det fordi grensen for hva som skal anses som etisk forsvarlig medisinsk forskning i denne sammenheng er vanskelig å definere". Uttrykket "i denne sammenheng" må vektlegges sterkt her, for ikke å åpne opp for åpenbart urimelige tolkninger.

NENT antar at man her tenker på de mulige bruksområder innen xenotransplantasjon. Komiteen kan være enig i at dette representerer et bruksområde som reiser mange problematiske etiske spørsmål. Disse bør i så fall behandles i forbindelse med en etisk diskusjon av denne teknologien, ikke i forbindelse med kloning av virveldyr.

Det er imidlertid en innsnevring av de mulige nyttevirkninger av kloning i forskningssammenheng, dersom dette forblir stående i fokus. Kan ikke andre mulige anvendelser av teknologien være mer entydig positive? Hva med GMO-produksjonsdyr (bioreaktorer)? Og hva med grunnforskning? I denne siste sammenheng vil det som regel være mye lettere å avgrense hva som anses som etisk forsvarlig forskning. Veien til kunnskap er ofte vanskelig og forutsetter bruk av ulike forskningsmetoder og -teknologier. De fleste mennesker i Norge er inneforstått med at noen forskningsresultater må vinnes ved hjelp av laboratoriedyr. I visse tilfeller kan dette medføre stor ubehag, smerte og død for dyrene. Under visse forutsetninger og etter en vurdering fra Utvalget for forsøk med dyr anses slike eksperimenter som moralsk forsvarlige.

Det kan argumenteres med at kloning i seg selv ikke medfører noen belastninger for dyrene. (I de tilfeller det gjør det, vil man kunne fraråde slik eksperimentering.) Det som ofte er mer etisk problematisk er hva slags eksperimenter disse dyrene så utsettes for. Men dette er en hel annen problemstilling.

Om man unntaksvis tillater kloning for forskningsformål vil man kunne forvente at antall dyr som avlives under vitenskapelige forsøk kunne reduseres fordi man får større presisjon og mindre forsøksgrupper.

På denne bakgrunn mener NENT at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad har redegjort for hvorfor en event. unntaksbestemmelse for etisk forsvarlige forskingsformål ikke kan aksepteres. NENT vil anbefale at dette revurderes.

Kloning for landbruket

Foredling av husdyr diskuteres i høringsbrevet blant de mulige anvendelsesområder for kloning. Det antydes at kloningsteknikker kan tenkes som et supplement, men neppe som erstatning for mer tradisjonelle foredlingsmetoder. På sikt kan det tenkes å bidra til "utarming av genressursene hos husdyr", men dette vil antakelig kunne motarbeides ved aktivt avlsarbeid.

Når det gjelder embryokloning rapporteres det ikke om noen negative dyrevernmessige virkninger. Når det gjelder dyr fremstilt ved kjernetransplantasjon nevner høringsbrevet at det foreligger noe usikkerhet rundt dette spørsmålet. Mulige negative dyrevernmessige virkninger på grunn av kloning kan derfor ikke utelukkes. Dette svarer vel omtrent til det man må kunne si på prinsipielt grunnlag om transgene dyr. Siden transgene dyr ikke rammes av totalforbud, kan de dyrevernsmessige hensyn i tilfelle kloning neppe være så sterke at de tilsier et totalforbud.

Det er interessant at lovforslaget åpenbart ikke bygger på den oppfatning at kloning av husdyr vil medføre etisk uholdbare konsekvenser for landbruket. Igjen betyr dette at lovforslaget forutsetter en god gjennomført pliktetisk argumentasjon. Hva om man setter denne pliktetiske argumentasjonen til side for et øyeblikk og følger opp problemet ut fra konsekvensetisk tenkning?

Om man ville føre videre den tanken som vi diskuterte innledningsvis, nemlig å likestille kloning av dyr med genteknologi for øvrig - uten generelle forbudsbestemmelser - , så betyr det at kloning anses som langt mindre potensiell risiko enn for eksempel transgene dyr. Ut fra dette følger imidlertid ikke nødvendigvis at klonede husdyr automatisk blir mer etisk akseptable enn transgene dyr. Dette vil derimot være avhengig av den positive nytten slik kloning kan bidra med. Ut fra fremstillingen i høringsbrevet og ut fra enkelte samtaler NENT har ført med andre eksperter virker det som den positive nytten vil kunne være svært begrenset. Derimot kan det tenkes at transgene husdyr potensielt kan ha svært positiv nytte i enkelte tilfeller (sykdomsresistens etc.).

NENT konkluderer med at det ut fra konsekvensetisk tenkning tilsynelatende er mindre behov for å tillate kloning av husdyr på linje med transgene dyr. Om et slikt redusert forbud tilsier et forbud mot kloning eller om det tilsier rettslig likestilling til transgene dyr er til syvende og sist avhengig av hvilke andre etiske argumenter det gjøres gjeldende.

Konklusjon

NENT mener at det er et klart behov for en lovregulering av kloning av pattedyr, mest hensiktsmessig antakelig utvidet til å gjelde virveldyr. Det er positivt at etiske vurderinger gjøres gjeldende i denne sammenheng.

Ut fra det foreliggende forslag mener NENT imidlertid at dette konkret reiser en del vanskelige etiske spørsmål og dilemmaer. Det vil vanskelig la seg gjennomføre uten å komme i konflikt med andre etiske prinsipper. NENT mener derfor at forslaget ikke bør vedtas i sin nåværende form.

NENT mener at det vil være mest hensiktsmessig å vurdere kloning som en teknologi som i utgangspunktet ligger på linje med annen genteknologi. Liknende vurderinger som i genteknologiloven for øvrig bør gjøres gjeldende her. Kloning bør lovreguleres.

Ut fra de ovenfor angitte grunner mener NENT at mye taler for forhåndsvurdering etter særskilt søknad i forbindelse med etisk forsvarlige forskningsformål. Disse må kunne omfatte forskningsformål innen (biologisk, medisinsk og annen) grunnforskning og anvendt medisinsk forskning, herunder såkalte bioreaktorer.