Fra: NENT, 2.7.02

Til:


 

1. Innledning

NENT gjennomførte 14. mars 2002 en høring om REIN-prosjektet og har mottatt en lang rekke dokumenter for å belyse de konflikter som har oppstått ved gjennomføringen av dette prosjektet.

NENT vil i denne uttalelsen kommentere noen av de forhold som har kommet frem gjennom høringen og de mottatte dokumenter. Formålet er å belyse prinsipielle forskningsetiske spørsmål som er aktualisert i den foreliggende konflikt. Vi vil understreke at det ikke er NENTs oppgave å ta stilling til spørsmål der partene i saken er uenige om de faktiske forhold eller for øvrig å finne ut hvem som har "rett" i konflikten. NENT ser det imidlertid som sin oppgave å peke på noen forhold som man bør være oppmerksomme på for å forebygge denne typen konflikter.

På denne bakgrunn har NENT valgt ut de temaer komiteen vil behandle.

2. Avtaleforhold m.m.

REIN-prosjektet er - etter § 1 i den grunnleggende samarbeidsavtale - et felles forskningsprosjekt med det formål å "fremskaffe kunnskap om forholdet mellom rein og inngrep, med fokus på kraftledninger og vindmøller".

På finansieringssiden har prosjektet vært støttet av Direktoratet for naturforvaltning og en rekke aktører innen kraftsektoren. Prosjektet har vært ledet av en styringsgruppe og det har vært et eget prosjektsekretariat.

REIN-prosjektet har videre stått som bestiller (oppdragsgiver) av tre ulike prosjektrapporter som er utarbeidet av to ulike oppdragstakere (NLH/ NINA og UiO). Det er i forhold til den ene av disse prosjektrapportene at det har oppstått konflikter.

Etter NENTs oppfatning er det ikke generelle svakheter eller uklarheter i det foreliggende avtaleverk som kan forklare de konflikter som har oppstått, men vi vil påpeke en bestemmelse vi mener er unødvendig uklar. I avtalen mellom REIN-prosjektet som oppdragsgiver og de ulike oppdragstakere går det klart frem at det er oppdragstakeren som er fullt ansvarlig for prosjektets faglige gjennomføring. Oppdragstaker er videre gitt adgang til å publisere sine resultater. Det uklare punktet er at dette er begrenset til "generelle vitenskapelige resultater" - en avgrensning som det kan være vanskelig å trekke opp. En nærmere avklaring av slike sider av et avtaleforhold er generelt sett ønskelig, men i utgangspunktet kan NENT ikke se at en begrensning av denne typen er tilrådelig. En uforbeholden rett til publisering fra oppdragstakerens side hadde vært den mest ryddige måten å takle dette på, og dette burde ha fått klarere omtale i den inngåtte avtalen.

Generelt synes det også ha vært noen uklare rolleforståelser og uklar organisering blant partene. Styringsgruppens sekretær beskriver organiseringen med henvisning til et dokument datert 22. juni 1998 på en måte som er uforenlig med andre dokumenter, for eksempel brev fra Vassdrags- og energidirektøren av 9.04.99.

Det er også noe uklart i hvilken grad styringsgruppen for REIN-prosjektet skal kunne påvirke det enkelte prosjekt. I samarbeidsavtalen mellom brukerne/eierne av REIN-prosjektet heter det i § 4 som beskriver styringsgruppens oppgaver at en av disse er å: "Definere og prioritere undersøkelser og tiltak eller justering av slike." Dette er en bestemmelse som kan forstås slik at styringsgruppen kan legge seg opp i den løpende gjennomføring av det enkelte prosjekt - noe som vil være uheldig.

Uansett hvilke formuleringer man velger i slike bestemmelser vil det imidlertid kunne oppstå tolkningsproblemer og uenighet om enkeltspørsmål. Noen av de konflikter som har oppstått i denne saken er etter vår oppfatning av en slik karakter at de ikke kan forebygges gjennom bedre formuleringer i avtalene. Andre forhold vedrørende prosjektets prinsipielle organisering og partenes rolle burde ha fått en mer klargjørende omtale i det inngåtte avtaleverk.

3. Meldinger til Stortinget i 1999.

NENT oppfatter det som et helt sentralt prinsipp at oppdragsforskere ikke hindres i en fri kommunikasjon av sine forskningsresultater til Stortingets medlemmer - når Stortinget behandler saker der forskningsresultatene kan være relevante. Ut fra et føre-var-prinsipp kan det også være riktig å orientere om resultater som ikke er endelige eller som er beheftet med usikkerhet. Det er da viktig at resultatene formidles på en måte som gir Stortinget den rette forståelsen av situasjonen.

I 1999 ble Stortinget informert av oppdragstakerne i det ene prosjektet under REIN-prosjektet. Denne informasjonen ble kjent for styringsgruppens sekretariat, som så oversendte et brev av 23. februar 1999 til Stortingets energi- og miljøkomite med en dementering av den avgitte interimsrapporten.

Saken er i ettertid nøye diskutert i REIN-prosjektets organer, og vi oppfatter at saken er "løst" partene imellom. NENT vil på tross av dette understreke at håndteringen av denne saken fra styringsgruppens side var meget uheldig. Den mest ryddige fremgangsmåten hadde vært om styringsgruppens leder hadde bedt oppdragstakeren om et avklarende møte før møtet i Stortinget i og med at styringsgruppen ble informert om møtet på forhånd. Vi oppfatter det dessuten som viktig at oppdragstakerens informasjon til Stortinget til dels var basert på allerede publiserte faglige bidrag, slik at grunnlaget for interimsrapporteringen i stor grad var offentlig tilgjengelig.

Saken har også en side til Stortinget og offentligheten. Vi vil knytte noen kommentarer til dette.

For at Stortingets beslutningsgrunnlag skal være det beste er det som nevnt viktig at forskere gis anledning til å presentere sine resultater uten hinder av en oppdragsgivers ønsker i et oppdragsforskningsprosjekt som dette. Vi oppfatter ikke at det er noen uenighet på dette punkt.

Det er imidlertid ikke i strid med dette om oppdragsgiver krever å få gjennomgå og diskutere oppdragstakers resultater før disse fremlegges for Stortinget. En slik prosess bør ta sikte på å avklare uenighet mellom partene. Dersom det avdekkes faglig uenighet, er oppdragstaker forpliktet til å vurdere oppdragsgivers synspunkter, men oppdragsgiver kan selvsagt ikke instruere oppdragstaker på det faglige området.

Dersom oppdragsgiver oppfatter at hans faglige innvendinger er så viktige at de bør frem for Stortinget, må han selvsagt ha anledning til å formidle dette. Ideelt bør dette da skje slik at partene blir enige om presentasjonen. I en slik situasjon bør begge parter være ansvarlig for at Stortinget får et riktig bilde av uenigheten. Det overordnede mål må være at Stortingets beslutningsgrunnlag blir korrekt, og partene bør derfor unngå en situasjon der uenighet mellom forskere gis en form som gjør det vanskelig å forstå hva uenigheten egentlig går ut på.

Ut fra den dokumentasjon som foreligger synes det som om den informasjon som ble gitt Stortinget i 1999 var langt mer uklar enn den burde ha vært, og det synes også å ha vært store mangler ved det praktiske samarbeidet mellom de ulike aktørene forut for presentasjonen overfor Stortinget. Dette er også erkjent i et møtereferat datert 12. mai 1999.

I og med at det allerede er foretatt en omfattende gjennomgang av denne saken i 1999 finner vi det ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn i de ulike hendelsene.

4. NVEs bruk av foreløpige resultater ved konsesjonsbehandling underveis.

NENT har merket seg en av NVEs uttalelser i brev av 29.11.2001 angående 132 KV kraftledning Framruste - Vågåmo. På s. 2 i brevet heter det:

"REIN-prosjektet, som klagerne viser til, er ikke sluttført, og det foreligger derfor ingen konklusive resultater fra dette prosjektet."

Etter NENTs oppfatning gir denne uttalelsen uttrykk for en argumentasjonsmåte som strider mot føre var-prinsippet. Et hovedpoeng med dette prinsippet er at man ikke kan vente på endelige konklusjoner fra forskningsprosjekter, dersom foreløpige resultater gir mistanke om mulige miljøskader av inngrep i miljøet. Dersom resultatene fra REIN-prosjektet, som var kjent for NVE i november 2001, ga opplysninger av relevans for kraftledningen fra Framruste til Vågåmo, hadde NVE plikt til å ta hensyn til disse opplysningene.

Det er uklart om formuleringen i brevet er uttrykk for at NVE ikke vurderte REIN-prosjektet - eller om det heller er uttrykk for at REIN-prosjektets konklusjoner ikke får betydning for denne kraftledningen. Når de faglige resultater på dette tidspunktet i hovedsak allerede var offentliggjort som vitenskapelige artikler, er det under alle omstendigheter en grov misvisende påstand NVE har satt fram.

NVE har for øvrig gitt en kommentar i brev av 15. april 2002. Her er et hovedpoeng at den ferdigstilte REIN-rapporten er oversendt Olje- og energidepartementet til bruk i klagesaken. NENT er enig i at dette etter alt å dømme har eliminert risikoen for at Øvre Otta-saken skal ferdigbehandles uten at relevansen av REIN-prosjektets resultater er vurdert. Dette forutsetter imidlertid at NVEs vurdering av REIN-prosjektets relevans blir gjort kjent for departementet. Kun dersom det gjøres, behandles REIN-prosjektets konklusjoner på samme måte som andre faktiske opplysninger i denne kompliserte saken.

5. Tidsfrister

Det har vært stilt spørsmål ved tidsfrister i REIN-prosjektet på to ulike måter. Det ene er om hovedfristen for avslutningen er forsøkt utsatt uten avtalegrunnlag. Det andre er om avslutningen av sluttrapporten er utsatt på en urimelig måte.

NENT konstaterer at det er ulike oppfatninger av de faktiske forhold rundt dette. Vi vil samtidig peke på at det skal mye til for at utsettelser av praktiske årsaker er uakseptable eller anses å stride mot en inngått avtale av den karakter som foreligger i denne saken.

Vi vil ikke kommentere dette spørsmålet ut over dette.

6. Medieutspill

Det har vært en rekke medieutspill i denne saken. NENT mener at forskere som tyr til medieutspill i en sak som dette må være bevisste sitt ansvar som formidlere av forskningsresultater og også ellers opptre på en måte som er etisk akseptabel både av hensyn til kolleger og av hensyn til forskningen.

I denne saken har det vært en rekke uheldige medieoppslag der påstander og konklusjoner har vært sterkt kritiske. Det er ikke tvil om at disse medieoppslagene gir et sterkt misvisende og negativt bilde av det som faktisk har skjedd i denne saken. NENT har for øvrig ikke gransket utspillene med sikte på fordeling av personlig ansvar.

NENT vil understreke tre uheldige sider ved slike dramatiske avisoppslag:

a) Det svekker forsknings og forskningssresultaters generelle offentlige omdømme.

b) Det gir beslutningstakerne et feilaktig inntrykk av det faktiske beslutningsgrunnlag i saken. Politiske beslutningstakere vil ikke kunne vurdere den faktiske holdbarheten av forskernes synspunkter i slike diskusjoner. Resultatet blir derfor ofte at beslutningstakerne ser bort fra forskningsresultatene og treffer sine beslutninger etter andre og langt mer tilfeldige vurderinger av de faktiske forhold i saken. I den foreliggende saken er dette greit uttrykt av en representant for Miljøverndepartementet som i et av presseutklippene er sitert slik:

"Den store faglige uenigheten er forvirrende."

Etter NENTs oppfatning er det en viktig oppgave for forskerne å forhindre at slike situasjoner oppstår som følge av form og innhold i deres uttalelser til pressen

c) Den offentlig debatt av den karakter vi har sett i denne saken vil være en betydelig personlig belastning for de involverte. Det er derfor en forpliktelse for enhver som deltar i debatten at denne ikke gis en form som unødig skaper belastninger for enkeltpersoner.

7. Sammenfatning

Sammenfattende mener NENT at REIN-prosjektet og diskusjonen mellom de involverte parter illustrerer at sentrale forskningsetiske anliggende lett kan komme i faresonen når rolleforståelsen av partene - enkeltvis eller samlet - i oppdragsforskning er mangelfull. Offentlighet av og innsyn i uavhengige forskningsresultater i prosjekter av offentlig interesse slik som REIN-prosjektet er overordnete forskningsetiske krav. Disse hensyn bør ikke kompromitteres ved utspill som skaper usikkerhet om de faktiske forskningsresultater.