Fra: NENT

Til: SHD, 14.11.01

 

Direktiv 98/81/EF endrer direktiv 90/219/EØF om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer (heretter: GMM), og sammen med 90/220/EØF utgjør dette det EØS-rettslige grunnlaget for norsk regulering på dette feltet. Den tilsvarende lovendring ble foretatt av Stortingets vedtak 7.6.2001. Høringsbrevet inneholder et utkast til endring av forskrifter, og tar i betraktning at direktivet setter minimumskrav.

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har behandlet høringsbrevet i sitt møte 14. november 2001 og oversender herved høringssvaret.

NENT har i sin behandling av høringsbrevet lagt vekt på de forskningsetisk relevante sidene ved endringen. Komiteen konstaterer at regelverket er svært teknisk og tungt å lese også for personer fra relevante fagområder.

Erfaringsmessig reiser genteknologi ofte etiske betenkeligheter i ulike grupper av samfunnet, og den norske Genteknologiloven gjør det mulig å innarbeide disse betenkelighetene i regelverket for godkjenning. Samtidig synes det riktig at disse betenkelighetene først og fremst er knyttet til høy-risikoaktiviteter og til spørsmål om utsetting av GMO. Særlige hensyn må tas når humant genmateriale blir overført til andre organismer.

Det er NENTs forståelse at de foreslåtte endringer i forskriftene kun gjelder innesluttet bruk av GMM. Videre innebærer endringene en mindre omfattende regulering av lavrisikovirksomhet, mens kravene til høyrisikovirksomhet er skjerpet. NENT stiller seg positiv til den forenkling i reguleringen av lavrisikovirksomhet som er foreslått. Komiteen kan ikke se at vesentlige etiske hensyn blir tilsidesatt ved slik regulering.

Overføring av humant genmateriale til mikroorganismer som ikke skjer i grunnforskningssammenheng (§ 11.a) ) vil kreve godkjenning der man legger vekt på de samfunnsmessige og etiske aspekter ved virksomheten (§ 13.). Søkeren må spesifisere disse ved angivelse av bl.a. nytteverdi kontra de belastninger som mennesker, dyr, planter og miljøet utsettes for. Så vidt komiteens forstår går Norge her utover de minstekrav som Dir 98/81/EF stiller. NENT anser dette for en fornuftig ordning og mener at det av flere grunner, blant annet av hensyn til oppfatningen hos folk flest, er riktig at etiske hensyn trekkes inn i godkjenningsprosedyren i disse tilfellene.

Komiteen har derimot visse vanskeligheter med å forstå hvorfor §11. b), innesluttet bruk av GMM i høyrisikoklassen, ikke omfattes av denne regelen, dvs. §13. Komiteen er tilfreds med at selve risikovurderingen blir spesifisert såpass nøyaktig med minimumsprinsipper (vedlegg III) og tar til etterretning at norske fagmyndigheter anser systemet for å være bedre enn det som brukes i Norge i dag. Men ved risikovurdering av særlig høyrisikovirksomhet kan det etter komiteens oppfatning lett oppstå en situasjon der usikkerhetsmomentene er såpass store at anvendelse av føre-var-prinsippet må overveies. NENT har ved flere anledninger understreket at anvendelse av føre-var-prinsippet generelt ikke er uavhengig av grunnleggende verdisyn og etiske avveininger om akseptabel risiko. I slike tilfeller vil det derfor være nyttig at de etiske og samfunnsmessige aspektene ved virksomheten vurderes eksplisitt. I prinsippet vil det kunne være relevant også for innesluttet bruk av høyrisiko GMM. Komiteen henstiller derfor til departementet å overveie hvorvidt disse betraktningene tilsier at også §11. b) bør omfattes av ordningen under §13.

For øvrig er NENT tilfreds med at Art 13 i dir 98/81/EF åpner for konsultasjon med offentligheten. Komiteen går her ut fra at denne regelen allerede er ivaretatt under eksisterende forskrifter til Genteknologiloven.