Vår ref.:  Deres Ref.: 200903817-/HPG Dato: 30.10.2009

(Brevet som PDF-fil)

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) takker for
oversendelse av brev av 15.07.2009 og er glad for anledningen til å uttale seg i denne saken.
Saken ble behandlet i komitémøtet 6.10.2009 og deretter per epost blant medlemmene. På
denne bakgrunnen uttaler komiteen seg som følger:


1. Innledningsvis vil komiteen bemerke at man ikke er spesielt fornøyd med en overgang fra
”mandat” til ”retningslinjer”. Sistnevnte uttrykk er brukt med henvisning til
forskningsetikkloven og dens forskrifter. Forskningsetikklovens formålsparagraf sier:
”Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente
etiske normer.” I innledningen til mandatet (av 1990) het det derimot: ”I erkjennelse av at
naturvitenskapelig og teknologisk forskning og utvikling stiller oss som enkeltindivider og
samfunn overfor en rekke utfordringer av verdimessig karakter, opprettes en nasjonal
forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).” NENT mener at denne
siste formuleringen er videre en dagens, og at spesielt den debattskapende funksjonen av
NENT, det å problematisere etikken fremfor å løse den, ikke kommer tilstrekkelig frem
dersom en bruker uttrykket ”retningslinjer”. Forskningsetikk er mer enn anvendelse av
normer.
• NENT foreslår å beholde et ”mandat” fremfor kun å tolke loven via ”retningslinjer”.
Det bør overveies å beholde den opprinnelige formuleringen i en lett forandret
versjon i innledningen

”…innenfor de aktuelle fagområder.
Komiteen er opprettet i erkjennelse av at naturvitenskapelig og teknologisk
forskning og utvikling stiller oss som enkeltindivider og samfunn overfor en rekke
utfordringer av verdimessig karakter.”

2. I den nye innledningen heter det at NENT er en uavhengig instans som arbeider med
”utgangspunkt i de verdier som er felles i befolkningen”. Komiteen er ikke tilfreds med
dette, spesielt henvisningen til felles verdier (som er problematisk på mange måter).
Videre er det viktig å fremheve at også forskning opererer med et norm- og verdisett som er
viktig for NENTs arbeid, bl.a. i forhold til uredelighet. Mange deler oppfatningen at noen
normer er grunnleggende for å kunne drive med forskning og moderne vitenskap, uten man
samtidig kan påstå at disse normer nødvendigvis er kjente i befolkningen.

• Komiteen foreslår derfor å erstatte dette med følgende uttrykk: NENT arbeider
”…med utgangspunkt i verdier og normer i befolkningen og
forskersamfunn…”.


3. Blant arbeidsoppgaver, pkt 2. heter det at NENT skal være et koordinerende og
rådgivende organ. Det er uklart for NENT hvem komiteen skal koordinere i denne
forbindelse og på hvilket grunnlag dette i så fall skulle skje. Uttrykket gir ikke mening i vår
sammenheng.
• Komiteen foreslår å sløyfe uttrykket ”koordinerende” i arbeidsoppgavenes pkt. 2.


4. Blant arbeidsoppgavenes siste pkt. 6 heter det at NENT skal tilstrebe et grunnlag for
forskningsetiske prinsipper, ”uavhengig av fagområdenes begrensninger”. Det er uklart for
oss hva man her sikter til (spesielt uttrykket ”uavhengig”). Uttrykket reiser
tolkningsproblemer. Det man antakelig ønsket å fange inn var at man bør tilstrebe felles
forskningsetiske prinsipper på tvers av ulike faggrenser i den grad dette er mulig. Vi mener
at dette allerede ligger i forsøket på å finne / identifisere et grunnlag for (felles)
forskningsetiske prinsipper. Et slikt forsøk er for øvrig ikke begrenset til samarbeid med
andre ”komiteer”. Nasjonalt og internasjonalt finnes det ulike fora der man arbeider med
slike spørsmål.
• Komiteen foreslår å erstatte uttrykket ”komiteer” i pkt 6. med uttrykket ”fora”, og å
sløyfe hele siste delen: ”uavhengig av fagområdenes begrensninger”.

5. Komiteen vil bemerke at det kan være uklart hvorvidt ”forebygging av vitenskapelig
uredelighet” bør nevnes under ”ansvars- og virkeområde” fremfor under ”arbeidsoppgaver”.
Det er klart at dette (også) refererer til konkrete arbeidsoppgaver som komiteen må forholde
seg til. Etter komiteens mening burde det derfor nevnes blant arbeidsoppgavene, noe som
tilsier at det kan sløyfes under II.
• Komiteen mener at ”forebygging av vitenskapelig uredelighet” bør stå under de
eksplitt nevnte arbeidsoppgavene.

6. Etter komiteens mening er de nåværende punktene under III. (Arbeidsoppgaver) dårlig
strukturert og av ulik status. Mens noen punkter entydig angir arbeidsoppgaver, er andre
punkter kun angivelse av noen virkemidler for å fylle disse oppgavene. Hele avsnittet bør
derfor struktureres på nytt.


• Vi foreslår følgende formulering og struktur:
1. Komiteen skal holde seg løpende orientert om aktuelle og potensielle forskningsetiske
spørsmål innen sitt virkeområde.
2. Komiteen skal være rådgivende instans i forskningsetikk for relevante fagutvalg innen sitt
virkeområde.
3. Komiteen skal informere forskere, administrasjonen og allmennhet om aktuelle og
potensielle forskningsetiske spørsmål innen sitt virkeområde.
4. Komiteen skal holde andre nasjonale og internasjonale forskningsetiske fora underrettet om
sin virksomhet, og gjennom samarbeid med slike tilstrebe et grunnlag for forskningsetiske
prinsipper.
5. Komiteen skal forebygge vitenskapelig uredelighet innen sitt virkeområde.

For å ivareta disse arbeidsoppgavene skal komiteen bl.a.:
- avgi betenkninger og utarbeide forslag til forskningsetiske retningslinjer (innen sitt
virkeområde);
- uttale seg i konkrete saker som forelegges den;
- minst en gang årlig avholde et åpent møte;
- stimulere til en informert samfunnsdebatt om forskningsetiske spørsmål knyttet til sitt
virkeområde.


7. Forskningsetikkloven spesifiserer at komiteen skal ha lekrepresentanter, og videre ha
kompetanse innen relevante forskningsdisipliner, etikk og jus. I forskriften heter det at
komiteen skal ha 12 medlemmer og 2 numeriske varamedlemmer.

Komiteen har gjort meget gode erfaringer med lekrepresentasjon. Samtidig viser en del
internasjonal erfaring at den ikke-fagspesifikke kompetansen lett kan komme under press
under vanskelige og politisk sensitive saker. Komiteen kunne derfor tenke seg at det angis
en minimumsrepresentasjon her, og dette kan være én av grunnene til å skrive det inn i
mandatet (retningslinjer) for komiteen. Videre har man erfart at representasjon av ulike
fagfelt påvirker komiteens arbeidsplaner. Når viktige fagfelt faller ut kan det derfor føre til
uheldig skjevhet i komiteen.

• Komiteen foreslår at departementet overveier å spesifiserer medlemskap nærmere,
for eksempel ved følgende formulering:

IV. Medlemskap
Komiteen skal ha 12 ordinære medlemmer og 2 numeriske varamedlemmer, oppnevnt av
Kunnskapsdepartementet etter forslag fra Norges forskningsråd. Blant medlemmer skal
bl.a. følgende fagfelt være representert: bioteknologi, informasjonsvitenskap,
nanovitenskap, landbruks- og fiskeriforskning. Komiteen skal ha minst to
lekrepresentanter blant sine medlemmer, i tillegg til minst én fra hver av fagfeltene etikk
og jus.

Med vennlig hilsen,
Dag E. Helland, Komitéleder
Matthias Kaiser,
Sekretariatsleder