Fra: Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi, NENT

Til: Ole Martin Løvvik, UiO. Sekretær for strategiarbeidet vedr. Nanoteknologi

 I det følgende presenteres Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)sitt syn på det foreliggende utkastet. Innspillene er knyttet opp til en generell høringsanmoding publisert på Forskningsrådets hjemmesider 02.06.06. Høringsinnspillet er utarbeidet på bakgrunn av utkast som har blitt sirkulert blant medlemmene i komiteen. I tillegg til noen overordnede synspunkter, omhandler våre kommentarer nanoteknologiens forskningspraksis, og generelle etiske, legale og sosiale aspekter (ELSA) relatert til nanovitenskap og nanotenknologi (nanoVT).

Generelt om høringsutkastet

NENT deler prinsipielt arbeidsgruppens syn på viktigheten av nanoVT, om enn i en noe bredere form enn det som høringsutkastet legger opp til. Alle teknologiformens sider – også potensielle uønskede effekter – bør vurderes. I det hele tatt synes det et stykke fram til de integrerte studiene av etiske, samfunnsmessige og legale/juridiske aspekter (ELSA) som arbeidsgruppen selv vektlegger i nåværende høringsutkast: intensjonene synes til stede, men mekanismene for slik interaksjon bør klargjøres bedre.

NENT noterer seg at strategidokumentet avsetter et beløp på ca 3% årlig for ELSA- relaterte prosjekter. NENT er prinsipielt enig i en slik satsing. Spørsmålet et strategidokument imidlertid bør forholde seg til er hvordan disse midlene er tenkt integrert i den øvrige forskningsvirksomheten. Vi mener at dokumentet i sin nåværende form unnlater å skape et gjensidig forpliktende og integrerende forhold mellom ELSA-studier og de øvrige nanoVT aktiviteter. ELSA er heller ikke nevnt blant rådene til Forskningsrådet, eller i sammenfatningen av høringsdokumentet.

Generelt mener NENT også at ELSA utgjør en sammenhengende helhet. Disse bør ikke uten videre blandes sammen med helse- og miljø-aspekter (HMS), slik det gjøres enkelte steder i høringsutkastet. Mens helse og miljø riktignok utgjør relevante aspekter i ELSA-studier, er ikke automatisk alle helse- og miljøstudier å regne som genuine ELSA-bidrag.

Når det gjelder kunnskap og teknologi som forventes å lede til grunnleggende og omfattende forandringer i samfunnet, trenges det forskning og refleksjon også rundt muligheter og konsekvenser i forhold til overgripende samfunnsmål som demokrati, likestilling mellom sterke og svake grupper i samfunnet, likeså mellom rike og fattige land, og ønsket samfunnsutvikling og bæredyktighet i et større perspektiv.

Høringsutkastet nevner de ”dype og viktige endringer i alle deler av samfunnet, både sosialt og økonomisk” som nanoVT vil generere (s. 2), og understreker at ”nanoVT gir uante muligheter, men samtidig ansvar for å forvalte ny kunnskap og teknologi for samfunnets og fellesskapets beste” (s.8). Videre anerkjenner arbeidsgruppen ”viktigheten av å minimalisere eventuelle uønskede effekter av nanoVT” (s. 2). Dette må også gjenspeiles i forskningssatsningene.

Men utover det positive forslaget om ELSA-kompetanse tilknyttet nasjonale sentra for nanoVT, sier høringsutkastet lite om hvordan nevnte integrering kan finne sin plass i prosjekter, eller hvordan naturvitenskapelig forskning best kan samhandle med andre typer nanoteknologisk forskning. Etiske debatter om bioteknologi viser klart viktigheten av å etablere proaktive, dialogorienterte ELSA-nettverk i tett tilknytning til forskningsprosjekter vedrørende nanoVT.

En annen lærdom bør være at vitenskapelig usikkerhet vil alltid følge ny vitenskaps- og teknologiutvikling. Denne innsikten synes helt fraværende i det foreliggende dokument. Den etiske utfordringen er å formidle og forvalte denne usikkerheten på en god måte. Misvisende formuleringer om føre-var-prinsippet bør utgå ("Det kan argumenteres for at føre-varprinsippet bør brukes. Samtidig må man være klar over at tilsvarende for eksempel allerede gjelder for farmasøytisk og prosessindustri" s. 17). De bør erstattes med entydige formuleringer om at alle kriterier for å ta i bruk føre-var-prinsippet foreligger (se bl.a. UNESCOs nye definisjon: http://unesdoc.unesco.org/images/0013/001395/139578e.pdf) og at spørsmålet er å utarbeide fornuftige og samfunnsmessig robuste føre-var strategier. Dette vil også være med på å fremme bærekraftig innovasjon av nanoVT.

Et dedikert forskningsprogram som evner å dyrke fram (tverrfaglig) nasjonal (nisje)kompetanse og bredt internasjonalt samarbeid vil være avgjørende. NENT støtter derfor også idéen om storprosjekter, nettopp for å sikre at ”grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon/kontakt med industrien inngår som likeverdige deler”. Det er nettopp i slike prosjekter integrerte ELSA-studier virkelig har sin relevans, både for etablering av sterke forskningsmiljøer og robuste forskningsresultater. NENT viser her til EUs forskningsprogrammer der etikk-komponenter er påkrevd i forbindelse med store integrerte prosjekter. Dette bør også være et krav i Norge.

Nanoetikk er et fagfelt som er under sterk utvikling internasjonalt. Satsning i våre naboland og land det før øvrig er naturlig å sammenligne seg med, bør reflekteres i strategidokumentet. Med kombinasjonen av vår nasjonale teknologikompetanse og den allmenne interessen for verdidebatt, kan nettopp ”nanoetikk” framstå som én av de nisjene høringsuttalelsen korrekt etterlyser, det være seg som kunnskapsplattform så vel som strategisk satsningsområde. Aktuelle medvirkningsprosjekter er gjennomført blant annet i Danmark (se bl.a. Teknologi-Rådet om Toksikologi og nanoteknologi, juni 2006) og Nederland (se bl.a. Rathenau Institut).

Nanoteknologier og forskningspraksis

Som utredningen peker på, er nanoVT fremdeles på et tidlig og meget eksplorativt og kreativt stadium. Dette betyr gode muligheter for spennende og relevant forskning. Men det betyr også at forskningen og forskningsinnsatsen vil ha en særlig stor betydning for feltets videre utvikling og for etablering av en sunn forvaltningspraksis, sammenlignet med mer etablerte fag- og virkefelt.

Underregulering kan innbære uønsket og uheldig bruk og eksponering, og en overregulering kan bety at nanoVTs iboende muligheter ikke fullt ut realiseres. Forskningsvalg er dessuten verdivalg. NENT etterlyser derfor en enda skarpere diskusjon om faktorer som kan påvirke den nanoteknologiske forskningen, og en vurdering av i hvilken grad, og eventuelt hvordan, forskningen på NanoVT bør styres. Slike diskusjoner bør komme tidlig for å sikre effektiv utnyttelse av allerede begrensede forskningsmidler.

Høringsutkastet anbefaler individbasert forskningsfinansiering, først og fremst for å sikre nasjonal rekruttering og kompetanse. I så måte kan NENTs utkast til etiske retningslinjer for naturvitenskapelig og teknologisk forskning være relevante hva gjelder forventinger og krav til den enkelte forsker og bedrift. Stikkord er blant annet forskingsfokus og metodikk, åpenhet og eventuelle bidrag til kollektiv kunnskapsbygging.

Nanoteknologier og etiske, samfunnsmessige og juridiske aspekter

I samarbeid med Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi og Teknologirådet gav Forskningsrådet i fjor ut rapporten ”Nanoteknologier og nye materialer: Helse, miljø, etikk og samfunn. Nasjonale forsknings- og kompetansebehov”. Utredningen, i det følgende omtalt som ”ELSA-utredningen”, setter den nasjonale nanosatsningen inn i en samfunnsmessig, etisk og legal/juridisk kontekst og presenterer dessuten en rekke forslag til utvidet nanoforskning og kompetansebygging.

Gitt manglende kunnskap om mulig toksisitet, virkningsmekanismer, eksponeringsveier, målestandarder, etc., argumenterer ELSA-utredningen for en føre-var-tilnærming. Tradisjonelle risikoanalyser blir ufullstendige og feilaktige, dersom man opererer ut fra ensidige oppfatninger om vitenskapelig usikkerhet. Spesifikk bruk innen eksempelvis helse og matproduksjon kan gi uønskede langtidseffekter vi i dag ikke overskuer. Det er viktig at innebygget usikkerhet fanges opp av avanserte modeller for fremstilling og håndtering av slik usikkerhet.

Som antydet, bærer framstillingen av ELSA og helse- og miljøaspekter i det foreliggende strategidokumentet noe preg av lavere kvalitet enn rapportens øvrige deler. Dette svekker høringsutkastets totalitet.

Slik NENT ser det, bør arbeidsgruppen for den nasjonale nanoteknologistrategien adressere ELSA-spørsmål grundigere og mer inngående enn hva som fremkommer i det eksisterende høringsutkast. Med utgangspunkt i ovennevnte ELSA-rapport burde dette være en overkommelig oppgave.

En radikal tilnærming vil være å vise til feltets kompleksitet og rett og slett unnlate og beskrive helsemessige, miljømessige og etiske, sosiale og legale aspekter i denne omgang – og i stedet anbefale oppfølgende strategiarbeid for slike dimensjoner. Mulige alternative er dermed å:

  1. henvise til fjorårets ELSA-utredning, som et relevant støttedokument.
  2. bearbeide deler av fjorårets ELSA-utredning og inkludere delene i strategiutkastet.
  3. anbefale – og avvente – en dedikert strategi om nanoVT og ELSA.

Alle de nevnte forslagene har sine svakheter. På tross av sin fremtidsrettede karakter og aspekter av anbefalinger for utvidet nanoteknologisk forskning og kompetansebygging framstår fjorårets ELSA-utredning ikke som et dedikert nasjonalt strategidokument. I alternativ a) kan viktigheten av og grunnlaget for integrerte studier lett bortfalle. For alternativ b) vil det ta tid å omarbeide og inkludere fjorårets ELSA-utredning i dagens høringsutkast. Videre kan det bli en utfordring å binde sammen de ulike tekstene på en tilfredsstillende og relevant måte.

I det siste alternativet er det igjen fare for at skillevegger mellom naturvitenskapelig nanoVT-forskning og øvrig (ELSA) nanoVT-forskning opprettholdes. Dette er stikk i strid med hva som synes å være arbeidsgruppens grunnholdning, så vel som anbefalingene fra fjorårets ELSA-utredning. En nasjonal strategi bør inkludere alle aspekter, i samme dokument.

NENT anser derfor punkt b) å være den beste mellomløsningen, og er villig til eventuelt å bistå arbeidsgruppen for å få dette til. Eventuelle mandatfortolkninger bør beskrives og begrunnes tidlig i strategidokumentet.

Med vennlig hilsen
Sign.
Dag Helland (leder)
Matthias Kaiser (sekretariatsleder)