Fra: NEM

Til: SHD, 15.10.99

 

Komiteen behandlet høringsnotatet på sitt møte den 16.9.

Komiteen mener at departementet har gjort et grundig forarbeide og vil i hovedsak slutte seg til departementets forslag til regulering av de områder som høringsnotatet omfatter.

Komiteen vil imidlertid påpeke noen forhold som kan forbedres på de enkelte områder.

Bruk av celler og vev fra aborterte fostre

Komiteen støtter departementets restriktive holdning, men er i tvil om det er hensiktsmessig å lovfeste et forbud all den stund celler og vev fra aborterte fostre i dag brukes til produkter som foreløpig ikke kan erstattes gjennom annen produksjon. Komiteen er mer stemt for den måten området er regulert på i Sverige hvor celler og vev fra aborterte fostre tillates brukt etter svært strenge vilkår. Vi vil også minne om at det i henhold til mandatet for de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk også er et krav til at all forskning, inkludert behandlingsforsøk, ved bruk av celler og vev fra aborterte fostre skal vurderes av en uavhengig forskningsetisk komite, slik tilfelle også er i Danmark.

Komiteen synes for øvrig at departementets vurderinger og begrunnelse for sitt forslag (ss. 15-17) er problematisk og inkonsekvent på noen områder. For det første vil komiteen fraråde at man i tilknytning til denne saken går for langt i å benytte argumenter som direkte henspeiler på eksisterende meningsforskjeller om abortloven. Dette er et følsomt område og utsagn om at "fostre er å forstå som fødte mennesker med ukrenkelig verdi" er egnet til å trekke oppmerksomheten vekk fra sakens realiteter og vil skape unødvendige motsetninger mellom grupper som har og fortsatt vil ha ulike standpunkter i abortsaken. For det andre basererer departementet seg på at behandlingsforsøk med bruk av celler og vev fra aborterte fostre har vist seg å ha "meget begrenset nytte" for å svekke behovet for å drive denne type forskning. Samtidig hevder departementet i sin vurdering at denne form for nytteprinsipp er "i strid med samfunnets menneskerettstradisjon". Dette kan neppe medføre riktighet, da organer fra døde i dag benyttes i forskning, behandling og obduksjon nettopp fordi det er til nytte. Departementet slår seg selv på munnen når det vil tillate import av vaksiner som er fremstilt på grunnlag av cellelinjer fra aborterte fostre, så fremt det foreligger "klar dokumentasjon for verdien av denne formen for bruk av fostervev". Altså hvis produktet er nyttig, bør det tillates. Departementets vurdering er derfor inkonsekvent. For det tredje er det vanskelig å få tak i "den etisk relevante og viktige forskjell mellom bruk av fostervev med bakgrunn i tidligere, provoserte aborter og tiltak som krever kontinuerlig tilgang på fostervev". Det ser ut til at departementet kan støtte bruk av celler og vev fra aborterte fostre hvis det ikke krever kontinuerlig tilgang til fostervev. Er den etiske relevante forskjell da knyttet til antall fostre som brukes? Og hvis bare noen få benyttes, er det da etisk forsvarlig at disse kan benyttes som et middel for andre, et standpunkt som departementet synes å avvise på foregående side i sin egen vurdering? Til sist vil vi bemerke at det ser ut til at forslag til forbudsbestemmelse er avgrenset til provoserte aborter. Merknadene til bestemmelsen sier at forbudet ikke omfatter diagnostikk av spontanaborterte fostre (ss. 17, 9). I egentlig forstand er vel denne typen diagnostikk sammenlignbar med obduksjon da undersøkelsene skal fastslå dødsårsak. Det sies imidlertid ikke noe om hvorvidt spontanaborterte fostre kan benyttes til andre formål.

Komiteen mener at de problematiske og inkonsekvente begrunnelsene som er anført kan føre til at forslaget faller i Stortinget. Det vil innebære at området vil forbli uregulert. Det mener vi er uheldig.

Av disse grunner vil komiteen mene at en restriktiv regulering i henhold til den svenske modellen er mer hensiktsmessig da den tillater noen bruk av celler og vev fra aborterte fostre etter svært strenge vilkår

Xenotransplantasjon

Komiteen støtter departementets forlag om at det inntil videre bør være forbudt å drive klinisk forskning som innebærer overføring av celler, vev og organer fra dyr til mennesker. Vi støtter også departementets forslag om å nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å vurdere alle sider ved xenotransplantasjon. Vi regner med at dette utvalget også vil vurdere bruk av dyr i forskning, da denne problemstilling ellers ikke er nevnt i departementets liste over etiske problemstillinger (ss. 32-34).

Komiteen mener forslaget om ny § 15 bør sløyfes. Det virker noe søkt allerede nå å tidfeste nøyaktig tidspunkt for opphevelse av moratoriet all den stund det hersker så stor usikkerhet når det gjelde flere sider av denne saken. Det er derfor åpent fra hvilket tidspunkt slik transplantasjon eventuelt vil kunne tillates.

Kommersiell utnytting av organer

Komiteen slutter seg til departementets forslag.

Uttak av fornybart vev fra personer som ikke kan gi eget samtykke

Komiteen er i hovedsak enig i departementets vurderinger. Vi støtter at det kan være forsvarlig å ta ut fornybart vev fra personer som ikke kan gi eget samtykke på strenge vilkår. Komiteen har imidlertid begrunnete forslag til endringer i selve forslaget til lovbestemmelse.

For det første mener vi at det er uklart hva bestemmelsen omfatter av andre personer enn barn under 12 år. Hvem omfattes av manglende evne til å gi eget samtykke? Vi tenker særlig på psykisk utviklingshemmete, men det finnes mange forskjellige grupper som har manglende evne. Etter vår mening bør det presiseres tydelig hvem som er omfattet av bestemmelsen.

For det andre mener vi at pkt 2 er for strengt. Vilkåret bør være at mottaker er i nær slekt med giver (søsken, foreldre).

For det tredje er pkt 4 i strid med vergens kompetanse hvis bestemmelsen skal omfatte andre enn barn under 12 år. Etter vår forståelse kan en verge ikke gi tillatelse til inngrep som ikke er til gagn for den personen som skal verges. I så tilfelle innfører denne nye lovbestemmelsen en ny praksis som ikke blir drøftet og begrunnet. Bør en verge ha myndighet til å gi tillatelse til at det blir utført inngrep som ikke er til gagn for denne personen? Komiteen er i tvil, da myndighetspersoner lett vil mene at potensielle givere som motsetter seg inngrep handler irrasjonelt (vilkår nr. 5). Da synes det å være utilstrekkelige skranker mot å inkludere personer med manglende evne til formål som ikke gagner dem selv.

For det fjerde mener komiteen at fylkeslegen av rettssikkerhetshensyn ikke bør ta en slik avgjørelse alene. Han bør i det minste suppleres med en eller to personer fra andre fagområder enn det medisinske (f.eks. en dommer, et helseombud, e.l.).

Obduksjon av personer som dør utenfor sykehus

Komiteen støtter også her forslaget til endring, særlig i forhold til at det kan være ønskelig for pårørende å få avklart dødsårsaken. Det synes også rimelig at det er legen som rekvirerer obduksjonen av medisinske grunner. Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at forslaget ikke sier noe om hvorvidt en lege kan rekvirere obduksjon uten pårørendes ønske eller tillatelse. Det gjelder f.eks. ved krybbedød hvor foreldre lett kan føle seg mistenkeliggjort, men hvor en lege kan anføre medisinske grunner for obduksjon. Komiteen mener derfor at det bør lovfestes en juridisk rett for pårørende til å kunne reservere seg fra at en obduksjon blir rekvirert selv om legen skulle mene at medisinske grunner taler for. Det er ikke bare den avdødes reservasjon som må respekteres, slik det fremkommer i merknaden til bestemmelsen, men også de pårørendes reservasjon. En slik bestemmelse er ikke til hinder for at det kan kreves rettslig obduksjon etter gjeldende regler.