Fra: NEM

Til: MD, 5.5.99

 

Komiteen behandlet høringsnotatet i sitt møte den 23.4.99.

Komiteen mener at det er prisverdig at departementet eksplisitt vil basere endringer i genteknologiloven på et etisk forsvarlig grunnlag.

Mangelfull og inkonsistent begrunnelse for forbudet

Hovedproblemet med høringsnotatet er at det ikke begrunner hvorfor kloning er i strid med et kristent, økofilosofisk eller humanistisk verdigrunnlag. Det påstås bare at det er uakseptabelt eller uetisk å fremprovosere like individer på denne måten (s. 6). På de samme grunnlag kan det imidlertid like gjerne begrunnes at det kan være etisk forsvarlig å fremstille arvemessig like virveldyr.

Innen et kristent verdigrunnlag har f.eks. forpliktelsen til å råde over skapelsen (1 Mos 1) spilt en sentral rolle for vurderingen av hvordan man skal og bør forvalte naturen. Denne tradisjonen taler på ulike måter om en forsvarlig forvaltningsetikk, om mennesker som Guds "partnere" i skapelsen, eller endog om mennesket som Guds "med-skapere". Fremstilling av arvemessig like virveldyr kan forstås som en forsvarlig forvaltning eller medskapelse av naturen. Samtidig erkjenner dette grunnlaget at mennesket kan spise av kunnskapens tre på skjebnesvanger måte ved å spille Gud, som det ofte sies. I det ligger en advarsel, som ofte blir brukt som et moralsk forbudsskilt. Advarselen er ment å minne om at mennesker er feilbarlige - og at det således kan være viktig å gå varsomt frem, innføre begrensninger osv., men advarselen i seg selv er ikke tilstrekkelig til å forby kloning. I en uttalelse fra Den europeiske økumeniske kommisjonen for kirke og samfunn fra 1998 blir fremstilling av arvemessig like dyr ansett som etisk akseptabelt under strenge vilkår.

På et bioetisk, humanistisk eller økofilosofisk grunnlag finnes en rekke tradisjoner som på ulik vis omfatter forsvarlig forvaltning av naturen. Ingen av disse tradisjonene vil anse det som uakseptabelt eller uetisk i seg selv at det foretas inngrep i naturen som "naturen selv ikke er i stand til" som det sies flere steder i høringsnotatet. At inngrep i naturen, og i dyr og mennesker, ikke kan gjøres fordi det ikke kan skje naturlig, vil ikke finne bred støtte i disse tradisjonene. Det er heller ikke spesielt innlysende hvorfor grensen for krenkelse går ved kloning - og ikke ved en rekke andre og mer radikale "krenkelser" av naturen. Imidlertid kan det finnes en rekke andre argumenter som kan forsvare begrensninger, også forbud, ikke minst på grunnlag av konsekvensetiske betraktninger. Også her kan man merke seg at andre institusjoner som har uttalt seg om saken ikke anser kloning av dyr som en krenkelse av naturen. Europakommisjonens rådgivergruppe i spørsmål om etiske implikasjoner av bioteknologi fremholdt i sin uttalelse fra 1997 at kloning av forsøks- og produksjonsdyr kan være til nytte for menneskers helse og velferd, men at det bare er etisk akseptabelt hvis det utføres i henhold til strenge kriterier for forsøk med dyr og under streng kontroll av godkjenningmyndighet (Opinion nr. 9, May 28, 1997, par. 2.1).

Innen området genteknologi foretas det allerede inngrep som "naturen selv ikke er i stand" til å gjøre og som er langt mer radikale og omfattende en kloning. Det gjelder f.eks. endringer i virveldyrs arvemasse, f.eks. ved utviklingen av transgene mus til bruk i medisinsk og annen forskning. Hvis naturens grenser allerede er "krenket" (for å følge høringsnotatet), kan det neppe reises tunge innvendinger mot å klone disse musene til videre forskning. Det er transgene dyr som vil bli klonet til ulike forskningsformål for å bli benyttet som bioreaktorer, dyremodeller eller organdonorer. Et forbud mot kloning av virveldyr bør da også utvides til å omfatte andre og mer radikale krenkelser, så som utvikling og produksjon av transgene dyr.

På grunnlag av disse innvendinger mener NEM at Regjeringen må utrede og begrunne sitt syn på en grundigere og mer presis måte hvis endringen om forbud mot kloning av dyr skal være basert på et etisk grunnlag.

Spørsmålet om regulering

Til tross for mangelfull argumentasjon er komiteen enig i at kloning av virveldyr bør reguleres ved lov. Komiteen er imidlertid uenige om hva som er nødvendig for å regulere virksomheten. Noen i komiteen støtter departementets forslag om forbud mot fremstilling av arvemessig like virveldyr. Disse representantene gir uttrykk for skepsis til genteknologi generelt (Huxleys Brave New World rykker nærmere) og legger særlig vekt på konsekvensetiske betraktninger, så som at resultater fra forskning uvegerlig vil bli anvendt i praksis og at kloning av dyr vil berede veien for kloning av mennesker. Det ble uttrykt bekymring for overføring av smitte fra dyr til mennesker ved xenotransplantasjon. Disse representantene mener at forbudet kan begrenses til fremstilling av arvemessig like pattedyr og spesifikt for utvikling av dyreorganer for bruk i mennesker. Andre i komiteen gir også uttrykk for skepsis til kloning av virveldyr generelt, men mener at loven bør ha en unntaksbestemmelse som tillater kloning etter godkjenning. Blant disse mener noen at unntaket bør begrenses til kloning av dyr til medisinske forskningsformål, mens andre mener at det også bør gis unntak for andre områder så som forskning innen husdyravl. I begge tilfeller forutsettes at det må kunne anføres gode og akseptable grunner for å gi adgang til kloning. Disse grunnene bør være i overensstemmelse med de etiske normer som er nedfelt i genteknologiloven. Det forutsettes selvfølgelig også at de alminnelige bestemmelser for dyrevern i forsøksvirksomhet følges. Tilstrekkelig demokratisk og samfunnsmessig kontroll kan sikres ved forhåndsvurdering og godkjenning i hvert enkelt tilfelle. De av komiteens medlemmer som mener at det bør gis adgang til unntak, var samtidig av den oppfatning at unntaket med fordel kan begrenses til forskning. Det ble reist en rekke innvendinger mot kloning av husdyr (med tanke på foredling og produksjon): forverring av dyrehelse, større grad av industrialisering og tingliggjøring av dyr, ukjente konsekvenser av å sette klonete dyr inn i næringskjeden og utarming av genetisk mangfold. Det antas heller ikke å ha betydning for økning av verdens matvareproduksjon. Av slike grunner kan kloning av produksjonsdyr godt forbys.

Import av avkom og produkter fra klonete dyr

Komiteen vil til slutt bemerke at det er uheldig at Regjeringen vil forby kloning i Norge og samtidig tillate import av avkom av klonete dyr og produkter produsert fra klonete dyr. Vi mener at det er viktig å tilstrebe konsistens når loven skal baseres på et etisk forsvarlig grunnlag. Etisk sett er det uheldig at den nå kan leses slik at hvis bare det er andre som gjør den forskningen som vi selv anser som uakseptabel og uetisk, kan vi, om enn motvillig, tillate at produkter fra kloning kan importeres fra utlandet.