Fra: Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM)

Til: Datatilsynet, 17.03.97

 

Vi viser til Deres brev av 7.2.97 med forespørsel om komitéens syn på registrering av frafallsårsak ved gjennomføring av frivillige spørreundersøkelser og forskningsprosjekt.

Komiteen vurderte henvendelsen i sitt møte 13.3.97.

Komiteen vil først bemerke at det er visse uoverensstemmelser mellom Datatilsynets brev og de deler av brevet fra Statistisk Sentralbyrå som ble vedlagt. Datatilsynet spør om registrering av frafallsårsak ved frivillige undersøker, mens SSB viser til at byrået også har en lovhjemlet rett til å kreve opplysninger. Av sammenhengen fremgår imidlertid at frafallsoppfølging og frafallsanalyser ønskes utført på grunnlag av frivillige undersøkelser. Men selv i disse undersøkelser er det ikke frivillig å stå i trekkeregisteret og byrået antar, at hvis de skulle gjøre en analyse av grunnene for nekting, børe det gjøres i "en egen frivillig undersøkelse". Det reiser usikkerhet om den forutgående frafallsanalyse er frivillig. Komiteen mener også at det er uklart hva som ligger i begrepet "frafallsårsak". Datatilsynet synes å benytte årsak og grunn synonymt, mens SSB skjelner mellom frafallsårsak og eventuelle grunner for frafallet.

Komiteen forutsetter at henvendelsen dreier seg om frivillige undersøkelser og at frafallsårsak benyttes i den innskrenkete betydning som SSB legger til grunn for sin søknad.

Komiteen er av den oppfatning at det ikke bør være et kategorisk forbud mot frafallsregistrering i forbindelse med gjennomføring av frivillige undersøkelser. Frafallsregistrering kan gjennomføres på en forskningsetisk forsvarlig måte under nærmere gitte betingelser.

Frafallsoppfølging

Når det gjelder frafallsoppfølging mener komiteen at det bør være tillatelig å purre en gang skriftlig eller inntil intervjuer har oppnådd kontakt. Komiteen anser det som viktig at det er sendt ut skriftlig informasjon til de frafalte på forhånd. Det bør være mulig å reservere seg fra å bli oppsøkt av en intervjuer. Personlig oppmøte av en intervjuer innebærer en større grad av press til å gjøre for hvorfor man ikke ønsket å delta enn en skriftlig henvendelse. Det er også mulig at frafalte tror at de er pliktig til å gi opplysninger til SSB, da den enkelte neppe skjelner mellom hva som er frivillig og hva som er pliktig. Hvis den skriftlige informasjonen klart understreker frivillighet og gir mulighet for å reservere seg mot å bli kontaktet, bør frafallsregistreringen for frafallsoppfølging kunne tillates.

Frafallsanalyser

Når det gjelder frafallsanalyser gir komiteen SSB medhold i at det er en viktig moralsk relevant forskjell mellom registrering av frafallsårsak og registrering av grunner for å nekte deltakelse. Komiteen mener at Datatilsynet bør tillate registrering av frafallsårsak i henhold til de hovedopplysninger som nevnes (s.4 i SSBs brev). Komiteen er enig med SSB i at det er grunn til å se kritisk på hva som lagres. De hovedopplysninger det spørres om anser komiteen ikke for å være sensitive. Imidlertid vil komiteen bemerke at den synes kategoriene er både uheldig formulert og upresise. Det gjelder særlig pkt. 5 og 6. Komiteen ser heller ikke forskjellen mellom pkt. 3 og 4. Komiteen antar at slike uklarheter kan få betydning for holdbarheten av frafallsanalysen.

SSB legger vekt på at frafallsanalysen ikke er rettet mot dem som har nektet å være med. Slik vi ser det, har SSB ikke til hensikt å analysere grunnene for nekting. Hvis SSB har til hensikt å analysere grunner for nekting til å delta i frivillige undersøkelser eller forskningsprosjekt, mener komiteen, i tråd med SSB, at dette bør gjøres i en separat undersøkelse. Det må da kunne rettes en henvendelse til frafalte under forutsetning av at det stilles alminnelige krav til informert samtykke. I den utstrekning prosjektet faller inn under de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikks mandat skal det også fremlegges for en komite for forskningsetisk vurdering. I de tilfeller hvor det dreier seg om samfunnsvitenskapelige undersøkelser bør prosjektet fremlegges for Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora. Dette har sammenheng med at spørsmål om grunner kan inneholde sensitive opplysninger.

Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin mener at frafallsregistrering kan anses som forskningsetisk tillatelig under de forutsetninger og betingelser som nevnt i dette brev.