Fra: Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM), 01.06.2006

Til: Justisdepartementet

 

Det vises til høringsnotat av 03.03.2006. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) behandlet lovforslaget på sitt møte 16. mai 2006 og har følgende høringsuttalelse.


 

Til punkt 6.3 – Bør adgangen til å registrere DNA-profiler utvides

Utvalget konkluderer med at personvernhensyn ikke er til hinder for å utvide personkretsen som kan registreres. Et mindretall mener imidlertid at en nedre grense for registrering bør trekkes ved overtredelse av straffebud som har en strafferamme over 6 måneders fengsel.

NEM er uenig i flertallets vurdering, og støtter mindretallets forslag om at registreringen forbeholdes de mer alvorlige tilfellene. Det faktum at biologisk materiale nå skal lagres, og at man utvider personkretsen, er etisk og personvernmessig betenkelig - særlig i et overvåknings- og maktperspektiv. Det uthuler retten til selvbestemmelse og reduserer enkeltindividets kontroll over den informasjonen som beskriver dem. Dette tilsier at man begrenser omfanget av registrering og innhenting av biologisk materiale til tilfeller der personvern må vike for andre beskyttelsesverdige interesser.


 

Til punkt 6.8 – Oppbevaring av analyseresultat og spormaterialet

Komiteen merker seg at et flertall i utvalget foreslår at biologisk materiale innhentet for DNA-analyser tillates oppbevart etter at analysen er gjennomført. I denne forbindelse mener NEM at forslaget om å endre straffeprosesslovens § 160a som i dag åpner for bruk av disse opplysningene i forskning, er viktig. Komiteen ser klart at dette materialet kan være unikt i forskningssammenheng, men mener likevel at de registrertes personvern må veie tyngst i dette tilfellet. Ny bruk av materialet reiser vanskelige etiske problemstillinger, særlig med tanke på at opplysningene er samlet inn fra en sårbar gruppe i en tvangssituasjon. Dette tilsier at man holder seg strengt til formålet for innsamlingen.

Utvalget legger til grunn at Biobankloven kommer til anvendelse for oppbevaring av biologisk materiale innsamlet med hjemmel i lovforslaget. NEM mener at verken biobanklovens formål, virkeområde eller lovens øvrige bestemmelser er tilpasset eller egnet for DNA-registeret. Komiteen stiller blant annet spørsmål ved hva slags biobank utvalget mener dette skulle defineres som; diagnostisk biobank, behandlingsbiobank eller forskningsbiobank? På side 56 i utredningen vises det til biobanklovens § 4 – en bestemmelse om opprettelse av forskningsbiobanker. En slik henvisning korresponderer dårlig med at utvalget samtidig presiserer at biologisk materiale innsamlet for DNA-analyser ikke skal brukes i forskning. For øvrig vises det til at biobanklovens utgangspunkt er at innsamling og bruk av biologisk materiale i størst mulig grad skal baseres på samtykke og informasjon.

I denne sammenheng vil komiteen også minne om biobanklovens § 13 og departementets adgang til å tillate ny, endret og utvidet bruk av innsamlet biologisk materiale. En slik hjemmel uthuler utvalgets forutsetning om at materialet ikke skal brukes i forskning. Dette må utredes nærmere.

Med vennlig hilsen

Beate I. Hovland, Leder av NEM
Knut W. Ruyter, Sekretariatsleder