Fra: NEM

Til: HD, 18.3.02

 

Komiteen behandlet høringsnotatet på sitt møte den 6. mars 2002.

Komiteen avgir et høringssvar hvor flertallet (10) mener at forbudet mot forskning på befruktede egg bør oppheves og at terapeutisk kloning bør tillates under strenge vilkår. Et mindretall i komiteen (2) støtter departementets forslag om forbud.

Flertallets mening

Flertallet i komiteen mener at forbudet baseres på sviktende og feilaktig grunnlag og at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til at bruk av stamceller har muligheter til å utvikle behandling for alvorlige sykdommer hvor celler er blitt ødelagt eller mangler (så som Alzheimer, Parkinson, AIDS, kreft, hjerteinfarkt, diabetes) og at terapeutisk kloning kan være en viktig metode for å sikre vevsforlikelighet og også forbedre mulighetene for genterapi.

Departementet bygger sin vurdering på at fremstilling av befruktede egg "utelukkende i den hensikt å bruke det til forskning" er i strid med menneskeverdet (s. 12). Til det må det sies at departementet gjør saken enklere for seg enn det den i virkeligheten er. Det er selvfølgelig mulig å fremstille befruktede egg utelukkende i den hensikt å benytte dem til forskning, men de befruktede egg det vanligvis refereres til er de som blir overtallige i forbindelse med in vitro fertilisering. Disse overtallige eggene vil bli destruert. På grunnlag av departementets vurderinger om at "alt menneskelig liv" (også det befruktede egg) tilkommer menneskeverd, må ødeleggelse av overtallige egg også stride mot menneskeverdet. Konsekvensen av dette må i det minste innebære at man ved in vitro fertilisering bare befrukter det antall egg som skal tilbakeføres kvinnen. Hvis dette ikke gjøres, skylder departementet å begrunne hvorfor det er etisk akseptabelt å destruere befruktede egg som en del av behandlingstilbudet om medisinsk assistert befruktning men uetisk å benytte overtallige egg til medisinsk nyttig forskning. Flertallet vil også bemerke at departementets vurderinger om at alt menneskelig liv tilkommer menneskeverd strider mot abortloven som forutsetter forskjell i status mellom kvinne og foster og dermed også i krav på beskyttelse. Av denne grunn burde departementet også redegjøre for og begrunne hvilke konsekvenser premisset skal få for tilgang til provosert abort.

I motsetning til departementet vil komiteens flertall ikke mene at forskning på befruktede egg og terapeutisk kloning strider mot "grunnleggende ideer i vestlig filosofi om mennesket som mål i seg selv ikke som et rent middel" (s. 12). Vi antar at den grunnleggende ideen er menneskeverdets ukrenkelighet og at høringsnotatet påberoper seg Immanuel Kants kategoriske imperativ (som rett sitert sier at man skal handle slik at man ikke benytter andre "bare som et middel"). Flertallet vil imildertid understreke at problemet med å påberope seg disse tradisjonene (Kant og den europeiske verditradisjon) er at man den gang ikke hadde den kunnskap vi har i dag om befruktning og embryologi og ingen forestillinger om mulighetene av å lage befruktede egg i laboratorieskåler. Spørsmålet om befruktede egg skal tilkjennes menneskeverd kan ikke løses ved å postulere at "mennesket skal være et mål i seg selv". Det vil være gjenstand for tolkninger og meninger som innebærer usikkerhet og fører til uenighet. Det må da stilles spørsmål ved om det er til noen hjelp å påberope seg disse tradisjonene for å forsvare et forbud. Kanskje det ville ha vært mer hensiktsmessig å argumentere for et restriktivt syn på en annen måte, f.eks. i forhold til mulige negative konsekvenser (skråplansargumentet) (se mindretallets synspunkt nedenfor).

Når verditradisjonen er brakt på banen i høringsnotatet, vil flertallet i komiteen gi uttrykk for at tradisjonen kan tolkes på en annen måte enn departementet legger til grunn. I Kants tilfelle, som i den senere sekulære tradisjonen frem til menneskerettighetserklæringen, omfatter menneskeverdet personer som inkluderer spebarn og fostre fra et visst utviklingstrinn men ikke tidlige embryoer og befruktede egg. "Den lange europeiske verditradisjonen" som det vises til baserer seg også på religiøse forestillinger, bl.a. at menneskeverdet først blir etablert når kroppen er formet og da blir besjelet (ca tre måneder). Det finnes eksempler på tradisjoner som forutsetter "umiddelbar besjeling" ved befruktningen, men til forskjell fra departementet vil det hos noen innrømmes at det hefter usikkerhet ved dette, og at det derfor kan være grunn til å være føre var, og den strengeste form for forsiktighet er å sette en skranke ved hjelp av forbud.

Flertallet i komiteen vil uansett ikke slutte at befruktede egg er uten verdi og at det derfor burde kunne behandles som alt annet biologisk materiale. På grunn av mulige misbruk av metoden (bl.a. mulighetene for å utvikle menneskelig liv hvis befruktede egg tilbakeføres), bør befruktede egg behandles etter svært strenge vilkår. Flertallet er også av den oppfatning at et forbud kan være farligere enn en streng regulering, da forbudet i seg selv ikke garanterer at det utvikles en skjult praksis.

Etter flertallets mening må dette heller ikke nødvendigvis innebære at fremstilling av befruktede egg til forskningsformål er utillatelig. De kan benyttes som midler for våre formål, for å bli i departementets språkbruk, så fremt strenge vilkår er oppfylt. Flertallet er seg bevisst at Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin (1997), som Norge har undertegnet, forbyr fremstilling av embryoer til forskningsformål (artikkel 18).

Noen vilkår kan være:

  • medisinsk nyttig forskning i tråd med bioteknologiloven og annen relevant helserett
  • ingen like gode eller bedre alternativer
  • bare benytte det antall overtallige befruktede egg som er strengt tatt nødvendig
  • bare fremstille befruktede egg når overtallige ikke kan benyttes
  • bare foreta forskning på tidlige embryoer innen en grense på 14 dager
  • sette forbud mot at klonede egg kan settes tilbake i kvinnen (for å forhindre reproduktiv kloning)
  • forskningsprosjekt som benytter befruktede egg skal fremlegges for regional komite for medisinsk forskningsetikk
  • det skal forutsettes samtykke fra kvinnen
  • det skal ikke ytes noen kompensasjon for å avgi egg til forskning
  • etablere en stamcellebank overvåket av en styringskomite

Flertallet i komiteen støtter departementet i at det er viktig å satse på forskning med adulte stamceller. Det avgjørende spørsmål er om det kan gjøres på en forskningsmessig adekvat måte uten å benytte embryonale stamceller. Vi fester lit til ekspertene på dette området (slik det f.eks. ble fremhevet under legfolkskonferansen om stamceller) at det er nødvendig å forske på embryonale stamceller for å kunne nyttiggjøre seg bedre forskningen på adulte stamceller. Det er på dette grunnlaget at flertallet foreslår vilkåret om at embryonale stamceller bare skal benyttes så fremt det ikke finnes gode eller bedre alternativer.

På ett punkt har flertallet forståelse for departementets vurdering, når den sier at det "vil også være uheldig å tillate forskning som innebærer en videreutvikling av en metode som også kan benyttes til reproduktiv kloning" (s. 13). Muligheten for at en metode kan misbrukes eller benyttes til andre formål enn det man ønsker, vil alltid være til stede. Sannsynligheten for at misbruk vil skje (det såkalte skråplansargumentet) kan ikke forutsees nøyaktig. Moralsk kan man forholde seg til det på forskjellige måter. Den sikreste måten sies å være forbud, men da utelukker man også muligheten for å benytte metoden til aktverdige formål. Flertallet i komiteen mener at konsekvensbetraktninger også må kalkulere inn positive konsekvenser. Mindre sikre måter er å innføre ulike forsiktighetsregler (blant annet de vilkår vi har foreslått) og eventuelt sette lovmessige skranker. Man kan f.eks. etablere et prinsipielt skille mellom terapeutisk og reproduktiv kloning, slik dette allerede er gjort i bioteknologiloven. Man kan også anbefale at et fagråd må vurdere den teknologiske utvikling slik at klinisk forskning på mennesker ikke igangsettes før metoder er tilstrekkelig utprøvet. Flertallet vil anbefale at man velger denne fremgangsmåten.

Mindretallets mening

To medlemmer av komiteen (Willoch og Materstvedt) støtter forslaget om forbud. De avgir hver sin begrunnelse for forbudet.

Willochs mening

Willoch anfører at det befruktede egg har gener som gjør det unikt. Det bærer forutsetningen for ett bestemt nytt menneske. Livmoren behøver ikke tilhøre genetisk mor og kan bringe frem mange barn med ulik genetisk arv. Analogien er frøet som er plantens forutsetning, - ikke jorden, vannet eller solen. Forskning har gitt stamceller fra aborterte fostre den samme mulighet til å være utgangspunkt for nytt liv, men der er det kopi av et annet, av fosteret.

En adgang til forskning på befruktede egg og stamceller gjennom terapeutisk kloning bør derfor bygge på dette som et prinsipielt grunnlag.

Tillatelse som bygger på at vi allerede har overtallige egg fra IVF eller aborterte fostre, er situasjonsbetinget, og går ikke inn på det prinsipielle om det er etisk rett å bruke egget, som utgangspunktet for ett menneske, som middel til å forbedre livet til ett annet. Eller om det er rett å bruke slike egg som materiale for å utvikle, eventuelt produsere, medisiner og behandlingsformer for andre mennesker. Muligheten for å finne hjelp mot alvorlige sykdommer og å helbrede dem, må settes opp mot mulighetene for at de samme metoder kan nyttes til andre formål, som kloning som terapi ut fra rasehygieniske, helsemessige eller effektivitetsmessige begrunnelser. Enten det gjelder enkeltmennesker eller grupper. Vi har allerede opplevd at kloning av et dødssykt barn ( for å kunne enten erstatte eller helbrede det) og kloning av kjæledyr, er omtalt som muligheter i fremtiden.

Mens de positive muligheter er kjent, vet vi lite om hva de samme teknikker kan brukes til og som i dag betraktes som negative. En slik utvikling vil ha store konsekvenser for forståelsen av menneskeverdet, av likeverdet uavhengig av ulike genetiske anlegg og for synet på retten til liv. Liv blir middel for et annet livs mål.

Begrunnelser som tar utgangspunkt i dagens begrensede tilgang på befruktede egg, kan fort bli irrelevante. De samme metoder som nyttes ved IVF, kan brukes på en hvilken som helst villig og fertil kvinne. Villighet kan kjøpes gjennom økonomisk belønning eller oppnås ved å appellere til idealisme. Det kan for eksempel bli inntektskilde for fattige kvinner i fattige land.

Det er heller ikke noe etisk argument at "andre får lov ", slik at norske forskere kan stenges ute fra muligheter til heder, ære og rikdom, med mindre de søker til mer liberale land. Vår lovgivning må preges av vårt syn på rett og galt. I den forbindelse vises det til at legfolkskonferansen enstemmig anbefalte ikke å tillate terapeutisk kloning. Deres uttalelse bør tillegges stor vekt fordi den ble avgitt av en gruppe sammensatt i alder og øvrig bakgrunn slik at den representerte et tverrsnitt av befolkningen, og etter grundig informasjon og diskusjon, også med fagfolk. Den kan derfor sammenlignes med en juryavgjørelse i rettsvesenet.

Kloning, uavhengig av om formålet er terapeutisk eller et annet, vil endre vårt syn på hva liv er, dets ukrenkelighet og verdighet. Ut fra en " føre var " tankegang, tilsier det den ytterste varsomhet før vi setter oss i en situasjon hvor det er for sent å stoppe en utvikling vi ikke ønsker. Erfaringer viser at dersom det åpnes for en begrenset adgang, vil det snart trykkes på for å utvide grensene, og at det vil være vanskelig å kontrollere at grensene overholdes. Det riktige vil derfor være å gi en klar og utvetydig bestemmelse ved å innføre et forbud gjennom lov.

Materstvedts mening

Materstvedt baserer sitt syn på Kants etiske tenkning, som på viktige måter har formet vårt syn på individuelle rettigheter. Flertallet hevder at menneskeverd hos Kant ikke omfatter befruktede egg. Materstvedt bestrider denne fortolkningen. I Rettsfilosofien sier Kant klart at personer oppstår ved befruktningen (I. Kant, Rechtslehre, § 28., Ak. 280-1): "For avkommet er en person, […] fra en praktisk synsvinkel er det helt riktig, og til og med en nødvendig idé, å anse befruktningen som en handling gjennom hvilken vi har brakt en person inn i verden, uten dennes samtykke og på vårt eget initiativ […]." Befruktede egg, fostre, og fødte er altså alle personer. Derav følger at de alle har krav på å bli behandlet i henhold til Kants moralfilosofiske grunntese som sier at vi aldri må behandle personer som rene midler (som "bare" midler), men "alltid også som (for)mål i seg selv". Å ta livet av et befruktet egg, uansett i hvilken sammenheng, er nettopp ikke å respektere at dette egget er en ukrenkelig person (er et formål i seg selv), og representerer således et brudd på det kategoriske imperativ.

Det er her uten etisk betydning hvilken måte det befruktede egg (personen) er blitt til på. Hva enten personen er begynt å "tikke og gå" fordi man har benyttet "gamlemetoden" (samleie) eller avanserte laboratoriemetoder, har man i begge tilfeller skapt en entitet som er et mål i seg selv. Det forhold at tidligere tiders tenkere rimeligvis ikke kunne forutse vår tids teknologi på dette området er derfor en irrelevant, empirisk observasjon i denne sammenheng. Det prinsipielle syn om livets (personens) begynnelse står derfor ved lag og er ikke utdatert. Eksempelvis betyr dette at kjerneoverføring ved terapeutisk kloning, hvor mannens sæd ikke har noen som helst plass eller rolle, nettopp innebærer å "starte opp" en person.

Materstvedt legger til at han klart ser den potensielle, store medisinske nytteverdien av å bruke befruktede egg som rene midler. Det ofte hørte utsagnet "nytte for store pasientgrupper" er imidlertid i seg selv ikke noe argument. Helsinkideklarasjonen gjør dette helt klart når det i paragraf 5 heter: "I medisinsk forskning som omfatter mennesker, skal hensynet til forsøkspersonens velferd gå foran vitenskapens og samfunnets interesser."

Sluttelig mener Materstvedt, uten dermed å ville argumentere konsekvensetisk, at det neppe finnes noe område hvor skråplansbetraktninger er mer gyldige enn innen medisinen – at en "tar du den, så tar du den"-effekt generelt gjør seg gjeldende. Et godt eksempel er dødshjelppraksisen i Nederland. Utgangspunktet var dødshjelp til terminalt syke, hvorpå kronisk somatisk sykdom ble akseptert som grunn, fulgt av rent psykisk og eksistensiell lidelse. Helseministeren og 1/3 av legene i Nederland mener nå at praksisen bør utvides til også å omfatte dødshjelp til gamle som bare er livstrøtte. Å tro at terapeutisk kloning ikke i neste omgang vil øke trykket i retning av – foruten å være med på å legitimere – reproduktiv kloning, er ikke særlig realistisk.

Alle komiteens medlemmer støtter forslaget til forbud mot å framstille embryoer ved at menneskelig materiale settes inn i eggceller fra dyr (§ 3-2), særlig fordi risikofaktorene er flere og mer alvorlige.