Fra: NEM

Til: NFR, 18.9.01

 

NEM behandlet innstillingen i møte 05.09.2001 og vil i all hovedsak slutte seg til utredningskomiteens anbefalinger, men med noen kommentarer og alternative forslag.

Utredningskomiteen har lagt fram en grundig innstilling som drøfter og tar stilling til mange viktige problemstillinger når det gjelder god forskningspraksis og vitenskapelig uredelighet.

Innstillingens hovedforslag er opprettelsen av et nytt nasjonalt utvalg for vurdering av vitenskapelig uredelighet som skal dekke alle fagområder, og dermed erstatte det nåværende nasjonale utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning. Det argumenteres i liten grad for at dette er en bedre ordning enn for eksempel å supplere det eksisterende utvalget med tilsvarende utvalg for andre fagområder (ala inndelingen av de forskningsetiske komiteer). NEM vil imidlertid støtte opprettelsen av et utvalg for håndtering av vitenskapelig uredelighet som er felles for alle fagområder. Til tross for at de enkelte fagområders tradisjon og metodikk kan være forholdsvis forskjellig, er likevel fellesområdene og –anliggendene mer enn tilstrekkelige til at det kan forsvares, og ikke bare ut fra ressursmessige grunner, å arbeide med faglig redelighet og uredelighet i et felles utvalg på tvers av faggrensene. En forutsetning er imidlertid at noen av de andre anbefalingene i innstillingen også tas til følge. Dette gjelder anbefalingen om at utvalget skal sammensettes slik at flest mulig fagområder er representert, og slik at det besitter innsikt i tverrfaglig forskning (s.50). Viktig er også det som sies om at generelle forskningsetiske retningslinjer som er tenkt å skulle gjelde for all vitenskapelig praksis, må suppleres med mer lokalt utformede retningslinjer som er tilpasset det enkelte fags eller spesialområdes særskilte betingelser (s.9 og 38-39).

Når det gjelder spørsmålet om hva som er hensikten med den nye ordningen, slutter NEM seg til innstillingens opplisting av funksjoner som bør ivaretas av det nye utvalget (s.35). På bakgrunn av utviklingen i Danmark, der det forebyggende arbeidet som var en hovedoppgave for det gamle uredelighetsutvalget, ikke er en del av mandatet for det nye utvalget, vil vi særlig understreke viktigheten av at det nye nasjonale utvalget i Norge også har forebygging av uredelighet og fremme av god vitenskapelig praksis som en sentral del av sitt mandat.

Ett av de problemene som har vært diskutert internasjonalt når det gjelder håndtering av uredelighet i forskningen, er spørsmålet om hvordan "uredelighet" skal defineres. Innstillingen går inn for en vid definisjon, og NEM vil i utgangspunktet støtte dette. Det hefter imidlertid noen problemer ved den definisjonsordlyden som er foreslått. Utredningskomiteen har innført begrepet "villede" med den begrunnelsen at dette begrepet "tydelig markerer at forskeren har hatt til hensikt å forlede ved hjelp av uriktige resultater" (s.37). Det er imidlertid ikke forskerens intensjon, men forskningens funksjon eller virkning som fokuseres gjennom ordlyden i definisjonen ("brudd på god vitenskapelig praksis…som kan bidra til å villede om forskningens resultater"). Dette er i samsvar med innstillingens ønske om også å inkludere grov uaktsomhet i definisjonen av uredelighet (s.54). Det er nevnt gode grunner for denne inklusjonen, men spørsmålet er om det ikke da virker forvirrende å oppgi "utilsiktede feil" som et unntak fra hva som skal kunne gjelde som uredelig. Det er ikke umiddelbart innlysende hva som er forskjellen på "grov uaktsomhet" og "utilsiktede feil". NEM vil derfor anbefale enten at språkbruken presiseres, eller at unntaket fjernes fra definisjonen. Mye kan derimot tale for å beholde "faglig uenighet" som et unntak. En mindre betydelig innvending mot definisjonen knytter seg til utsagnet om at "en slik villedning også kan omfatte hvem som har bidratt til forskningen". Dette framstår som en noe umotivert og unødvendig presisering, og saksinnholdet skulle allerede være inkludert i det som sies i første setning om "rapportering av forskning".

En av grunnene som oppgis for en vid definisjon av uredelighet, er at dette gir det foreslåtte utvalget bedre mulighet til også å kunne vurdere og påvise mindre alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis, noe som ses som betydningsfullt ikke minst i forhold til det forebyggende arbeidet. Dette er et viktig anliggende. Utredningskomiteen ønsker altså en definisjon av det saksfeltet som det foreslåtte utvalget skal vurdere, som ikke i utgangspunktet utelukker den store gråsonen av kritikkverdige forhold som ikke kvalifiserer til betegnelsen uredelig i snever forstand. Samtidig ønsker komiteen at karakteristikken "uredelig" blir forbeholdt de mest alvorlige avvikene fra god vitenskapelig praksis. Dette reiser spørsmålet om det navnet som er foreslått på utvalget, er det mest hensiktsmessige og sakssvarende i forhold til det som er tenkt å skulle være dette utvalgets arbeidsoppgaver. Hovedoppgaver for det foreslåtte utvalget er å fremme god vitenskapelig praksis og påvise eventuelle brudd med denne standarden av både mer og mindre alvorlig karakter. I forhold til disse oppgavene virker navnet Nasjonalt utvalg for vurdering av vitenskapelig uredelighet noe innsnevrende. Et annet argument for å revurdere navneforslaget, er at det kan virke unødvendig belastende for forskere å ha en sak til vurdering i dette utvalget når navnet tilsier at det er uredelighet i streng forstand som mistenkes. Det er verdt å merke seg at erfaringene fra de nordiske uredelighetsutvalgene i medisin viser at ca.80 % av anklagene om uredelighet ikke er blitt regnet som berettigede. NEM vil foreslå at det vurderes å gi utvalget et navn som fokuserer det som er utvalgets positive oppgave (fremme av god vitenskapelig praksis), alternativt at "vitenskapelig uredelighet" erstattes med "brudd på god vitenskapelig praksis" som vil virke mindre stigmatiserende, og være mer i samsvar med det som faktisk er gjenstand for utvalgets vurdering.

Innstillingen går inn for at det nye utvalget ikke skal lovhjemles, men ha sitt grunnlag i en avtalebasert ordning. NEM vil gi sin tilslutning til dette. Utvalget skal arbeide med et saksområde der det er avgjørende med tillit mellom det sentrale og de lokale nivåene. Et ikke-lovhjemlet system samsvarer også best med at utvalgets viktigste formål ikke er å straffe (her fins det allerede noen lovfestede sanksjonsmuligheter), men å fremme god vitenskapelig praksis, også ved å påtale avvik fra dette. Det vil være uheldig hvis fokus innsnevres til et spørsmål om hva slags praksis som er straffbar, og hva som juridisk sett kan frikjennes. Det viktige for et utvalg som skal vurdere brudd på god vitenskapelig praksis, må være å kunne belyse og kritisere etisk klanderverdige forhold av alle avskygninger. Et annet argument som innstillingen anfører for et system som ikke er lovfestet, er at saksbehandlingen kan holdes konfidensiell så langt det er hensiktsmessig. Dette er et viktig poeng.

Hvis en til tross for innstillingens anbefalinger, vil gå inn for en lovfestet ordning, vil NEM forutsette at et nytt forslag sendes på høring.

NEM vil gi sin støtte til den tilretteleggingen av forholdet og ansvarsfordelingen mellom lokalt og sentralt nivå som innstillingen går inn for, der det lokale nivået gis det primære ansvaret for alle former for håndtering av vitenskapelig uredelighet, inkludert iverksettelse av eventuelle sanksjoner.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan henvendelser til det foreslåtte utvalget skal foregå, vil NEM stille seg avvisende til at det eksplisitt åpnes for å behandle også anonyme henvendelser, om enn ugjerne. Vel vitende om at varslerproblematikken kan være høyst reell, vil vi likevel mene at det å åpne for anonyme klager ikke løser dette problemet, men heller kan forverre det kollegiale klimaet i et forskningsmiljø. At utvalget selv kan ta initiativet til å undersøke en sak, er langt mindre problematisk. NEM er derfor enig med utredningskomiteen i at denne muligheten bør finnes.

NEM vil til slutt påpeke at de foreslåtte økonomiske rammer for et sekretariat er altfor beskjedne i forhold til de oppgaver et slikt sekretariat skal utføre.