Sametinget har sendt Forslag til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale på offentlig høring. Forslaget er utarbeidet av et utvalg som var oppnevnt av Sametinget (nedenfor omtalt som Utvalget). Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) diskuterte forslaget på møte i Tromsø 26. april 2018. Granskingsutvalget slutter seg til høringsuttalelsene fra de nasjonale forskningsetiske komiteene NEM, NENT og NESH. I tillegg ønsker Granskingsutvalget å uttale følgende:

- Granskingsutvalget: Granskingsutvalget er ikke omtalt i oversikten over de nasjonale forskningsetiske komiteene. Alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er gjort forsettlig eller grovt uaktsomt betegnes som «vitenskapelig uredelighet», jf. § 8 i forskningsetikkloven, mens mindre alvorlige brudd omtales som «uredelighet», jf. § 6. Forskningsinstitusjonene er forpliktet til å behandle alle saker som gjelder mulige brudd på normene, og må rapportere behandlingen til Granskingsutvalget, jf. § 6. Det vil være hensiktsmessig om retningslinjenes status, altså om de er å anse som «anerkjente forskningsetiske normer», blir avklart av Sametinget. På denne bakgrunnen er det hensiktsmessig at Granskingsutvalget omtales i rapporten.

- Legalitetsprinsippet: Forslaget til retningslinjer oppstiller en rekke forpliktelser for forskere, herunder godkjenning, dokumentasjonskrav og krav om redegjørelser. Legalitetsprinsippet i Grunnloven § 113 innebærer at forvaltningens enkeltvedtak må ha hjemmel i lov. Forhåndsgodkjenning etter helseforskningsloven er enkeltvedtak, men Utvalget diskuterer ikke om det samme gjelder for godkjenningsordningen de foreslår i rapporten. Et krav om godkjenning fra Sametinget må etter Granskingsutvalgets vurdering ha hjemmel i lov. En måte å «løse» hjemmelskravet på, kan være å ta inn Sametingets godkjenning i helseforskningsloven. Dette kan løses på flere ulike måter som må utredes nærmere. Et annet alternativ er at retningslinjene som Utvalget foreslår er ment som normer som er frivillige å følge, tilsvarende retningslinjene til NENT, NESH og NEM. I så fall unngår man spørsmålet om lovfesting, men kan da ikke kreve at forskere for eksempel innhenter kollektivt samtykke.

- Klagerett: Forvaltningsloven sier at det er klagerett på enkeltvedtak, men Utvalget foreslår ingen klageordning i sin rapport. Dette må utredes nærmere av Sametinget, avhengig av om godkjenningen er et enkeltvedtak eller ikke. 

- Mer byråkrati? Helsedatautvalget som la frem sin rapport i juni 2017, hadde som oppdrag å se på hvordan tilgangen til helsedata skulle forenkles samtidig som personvernet ble ivaretatt. Flertallet anbefalte at den etiske forhåndsgodkjenningen kunne overlates til forskerne og forskningsinstitusjonene selv, i tråd med aktsomhetsplikten og institusjonsansvaret i forskningsetikkloven. Utvalget oppnevnt av Sametinget går i motsatt retning ved å foreslå en ny godkjenningsordning i tillegg til de som allerede eksisterer. Økningen i byråkrati er ikke diskutert av Utvalget i rapporten.

- Definisjoner av helseforskning: Utvalget diskuterer ikke hvilke konsekvenser den videre definisjonen av helseforskning som de foreslår, kan føre til. To nesten identiske definisjoner, henholdsvis i helseforskningsloven og i retningslinjene for samisk helseforskning, som blir forvaltet av to ulike organer kan føre til at terrenget blir enda mer uoversiktlig for forskere og forskningsinstitusjoner. Dette bør avklares nærmere av Sametinget. 

Punktet om respektfull og ansvarlig behandling av humant biologisk materiale og genetisk forskning (punkt 7.3.3 i rapporten): Punktet fremstår overflødig da det allerede er sikret av helseforskningsloven, GDPR (personvernforordningen) osv. Det samme gjelder flere av de øvrige punktene i retningslinjene – hvilken funksjon har de utover eksisterende reguleringer i lov eller nasjonale og internasjonale forskningsetiske retningslinjer?

- Dokumentasjonskrav: Det er uklart hvilke krav som skal vurderes i godkjenningsprosessen som Utvalget har foreslått. Er det kun de kravene som står i forslaget til retningslinjer, eller er det også andre krav? Og hvordan skal i så fall kravene dokumenteres?

- Krav om brukerinvolvert forskning: Utvalget har ikke diskutert hvordan kravet om brukerinvolvert forskning kan forenes med akademisk frihet. Eventuelle ulemper ved brukernes deltakelse i forskningsprosjekter er ikke diskutert, for eksempel hvis det viser seg at forskningen har vært uredelig eller vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven.