Sted: De nasjonale forskningsetiske komiteene, Kongens gate 14, Oslo                         
Dato: Torsdag 7. desember 2017, kl. 10:00-13.30

Til stede: Nils Anfinset, Elin Rose Myrvoll, Unn Yilmaz, Therese Robertsen, Dag Bruusgaard, Birgitte Skar, Jens Rytter, Ingegerd Holand og Tora Hultgren
Fra sekretariatet: Lene Os Johannessen

Forfall: Sean Denham

Referent: Lene Os Johannessen

  1. Konstituering av møtet
  • Utvalget ønsket nytt lekmedlem, Therese Robertsen, velkommen. Introduksjonsrunde
  • Innkalling og dagorden ble godkjent uten merknader
  • To saker ble meldt til eventuelt

          - Henvendelse fra Elise Naumann om prøvetaking av skjelettmateriale i utgravningssituasjoner, og om utvalgets behandlingstid
          - Henvendelse fra KHM om innlemming av skjelettmateriale i ny utstilling

    2. Takk til Ingegerd og Dag!

Etter å ha sittet to perioder hver i Skjelettutvalget trer Ingegerd og Dag nå av. Ingegerd har sittet som representant fra NESH, Dag som representant fra NEM. Deres ekspertise og kompetanse har vært helt uvurderlig for utvalget: Ingegerd med sin erfaring og kompetanse fra kulturminneforvaltningen og ekspertise på samisk materiale. Dag med sin ekspertise innen medisin og med viktige perspektiver utenfor kulturminnefeltet. I tillegg har de, som medlemmer av NESH og NEM, også hatt en god tverrgående og overordnet innsikt forskningsetiske problemstillinger.

   3. Fra sekretariatet

  • Lene orienterer om møtet mellom IMB og Skjelettutvalget (v/ Nils og Lene) 26.10.17, initiert av Skjelettutvalget. Referat er også sendt ut.
  • Veilederen ble sendt ut på høring 31.10.17. Fristen for å sende inn høringssvar er 15.12.17.
  • Nils og Lene orienterer om henvendelsen utvalget i september fikk fra Helsedirektoratet om import av menneskelige levninger til bruk i ritualer. Skjelettutvalgets mandat er begrenset til bruk av menneskelige levninger innen forskning, men siden regelverket rundt denne type saker virker å være ufullstendig og Skjelettutvalget vel er det eneste organet i Norge som har et gjennomarbeidet etisk regelverk å støtte sine vurderinger på, valgte utvalget å besvare henvendelsen med en vurdering. Utvalget ga tydelig uttrykk for at vi ikke støtter privat omsetning av menneskelige levninger og at dette er ytterst etisk betenkelig. Den videre utviklingen i denne saken er at Nils har fått informasjon om at levningene er importert inn i landet siden det ikke er funnet hjemmel i noe lovverk for å stanse det.
    • Datoer for utvalgets møter i 2018 er:
      • 1. mars. Dette er dag to av FEKs årskonferanse (28. februar – 1. mars). Dette vil bli avholdt i Vika. Mer informasjon kommer.
      • 5./6.-7. juni. I Karasjok.
      • 12. september. I Kongens gate.
      • 7. desember. I Tromsø

    4. Diskusjonssaker

  • Videre arbeid med «Veileder ved funn av menneskelige levninger»
    • Utvalget ble enige om å nedsette en arbeidsgruppe som skal jobbe med høringssvarene og videre arbeid med Veilederen. Therese, Ingegerd og Jens ønsker å delta i en slik arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa rapporterer til utvalget, som samlet tar avgjørelser om videre arbeid og retning for Veilederen. Lene holder i trådene.Besøke Sametinge
    • Ingeborg Larsen i Sametinget ønsker en tettere dialog med Skjelettutvalget og har invitert oss til Sametinget i uke 23. Sametinget jobber med nye retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale, og det ville vært svært nyttig med et møte og felles erfaringsutveksling. Sametinget er i tillegg opptatt av rutiner og gjensidig informasjonsutveksling.
    • Utvalget var samstemte om at en slik dialog med Sametinget er svært viktig. Et besøk hos Sametinget i Karasjok ble derfor satt opp på utvalgets agenda for 2018. Det ble bestemt å legge besøket sammen med et av utvalgets årlige møter, og legges til 5./6. – 7. juni 2018.

 

  • Besøke Tromsø museum
    • Det er viktig for utvalget å besøke alle Norges universitetsmuseer for å komme i dialog med miljøer som jobber med forvaltning og forskning på menneskelige levninger. Utvalget har ikke besøkt Tromsø museum, og mener at dette bør være på agendaen for 2018. Det ble bestemt å legge besøket sammen med et av utvalgets årlige møter, og legges til 6. – 7. desember 2018

 

  • Utvalgets videre involvering i det svenske nettverket for menneskelige levninger
    • 21. september 2017 deltok Nils, Elin, Sean, Jens, Lene og Ingrid Torp (kommunikasjonsrådgiver i FEK) på «Nettverksmøte Mänskliga kvarlevor» i Lund. Utvalgets deltagere mener at de faglig sett fikk mye ut av samtalene med kollegaer i Sverige, men at fokus for nettverket er noe på siden av utvalgets fokus. Det er nyttig å opprettholde dialogen med dette nettverket, særlig med tanke på at våre svenske kollegaer etter hvert også skal utforme etiske retningslinjer for behandling av menneskelige levninger, men utvalget bør ikke prioritere å bruke store ressurser på dette.
    • Historien om biskop Winstrup og undersøkelsen av graven og levningene hans var en svært interessant historie, som Ingrid Torp har skrevet om i artikkelen «Avslørte biskopens hemmeligheter» i fagbladet Forskningsetikk. Graven til biskopen og undersøkelsene av den er et godt utgangspunkt for refleksjon rundt flere temaer som er relevante for utvalget, som metoder, historiske personer og personvern. Den viser også hvor mye informasjon man kan få ved å gjøre grundige undersøkelser av alle elementer i et gravmateriale.
    • I Sverige har det blitt utarbeidet en oversikt over menneskelige levninger i ulike samlinger. Utvalget mener at dette bør gjøres i Norge også. Utvalget har ikke ressurser til å gjøre dette arbeidet, men kan være en pådriver for å sette i gang en slik prosess.
    • Siden mange av henvendelsene til utvalget omhandler bioarkeologiske metoder, er utvalget enige i at det er mer relevant å bruke sin tid og ressurser på å orientere seg mot miljøer som fokuserer på bioarkeologiske metoder og genetikk i forskning på menneskelige levninger, for eksempel miljøet rundt Geogenetics i København.

 

   5Eventuelt

  • Henvendelse fra Elise Naumann om prøvetaking av skjelettmateriale i utgravningssituasjoner, og om utvalgets behandlingstid
    • Naumann spør: «Dersom vi i en utgravningssituasjon bestemmer oss for å analysere noen skjeletter for å imøtekomme problemstillinger definert i forbindelse med utgravningsprosjektet – er dette da definert som et «forskningsprosjekt» som bør forelegges utvalget, eller faller det utenfor?» Utvalgets mandat omhandler vurdering av forskning og forskningsprosjekter, og behandler vanligvis ikke saker som inngår i forvaltningen. Siden NIKUs utgravninger er forvaltningsgravinger, er også prøvetaking av skjeletter i utgravningssituasjoner å oppfatte som forvaltning, og faller utenfor Skjelettutvalgets mandat. Utvalget ser allikevel at det er gråsoner mellom prøver som tas av forvaltningsmessige årsaker, for å kunne skrive en rapport, og prøver som tas som et ledd i et forskningsprosjekt for å kunne besvare forskningsspørsmål. Slike vurderinger er basert i skjønn og må gjøres fra gang til gang. Det er viktig at institusjonene følger sine egne retningslinjer for dette.
    • Naumann opplever at det i noen tilfeller er for lang behandlingstid i utvalget, og at dette kan føre til uheldige forsinkelser for forskningsprosjektet. Utvalget er opptatt av å være en ressurs for forskere som jobber med menneskelige levninger, ikke en hindring. Men siden utvalget består av fagpersoner fra mange steder i Norge, er det ikke mulig å samle dem oftere enn fire ganger i året. Våre møtedatoer og retningslinjer er tilgjengelig på våre nettsider, og dersom man vurderer å starte opp et forskningsprosjekt som involverer menneskelige levninger, bør det være mulig å planlegge en henvendelse til behandling på utvalgets møte inn i prosjekttiden. For å spare tid oppfordrer vi forskere til å søke institusjonen hvor materialet er magasinert samtidig som de sender en henvendelse til oss. Vi oppfordrer også forskere til å ta kontakt med oss på et så tidlig tidspunkt som mulig, før prosjektbeskrivelse o.a. er ferdigstilt, for å forhøre seg om hvordan de bør gå frem. Det er ikke sikkert at alle saker skal behandles på et utvalgsmøte; noen saker kan også tas på e-post utenom de ordinære møtene. Dette avhenger selvsagt av prosjektet. Skjelettutvalget skal, som sagt, være en ressurs, og dersom en forsker ser at prosjektet kan bli skadelidende pga. vår behandlingstid, oppfordrer vi til å ta kontakt med oss slik at vi kan forsøke å finne en god løsning. Forskere som skal søke om ekstern finansiering, bør henvende seg til oss i god tid og få en vurdering av utvalget før en søknad skal sendes inn. Disse aspektene ved hvordan vi jobber er ikke godt nok formidlet på nettsidene våre. Lene tar tak i dette.

 

  • Henvendelse fra KHM om innlemming av skjelettmateriale i ny utstilling
    • KHM sendte inn en henvendelse fredag 1. desember vedrørende bruk av skjelettmateriale fra Uvdal stavkirke i utstillingen «Forvandlingen – Frelsens økonomi i middelalderen». Siden det omhandler utstilling av skjelettmateriale faller henvendelsen innunder utvalgets mandat og utvalget vil gi sin vurdering. Før utvalget kan vurdere saken skikkelig, må vi imidlertid be om noen tilleggsopplysninger og vurderinger fra KHM. Vi ønsker særlig at KHM tydeligere viser hvilke etiske vurderinger de har gjort. Utvalget sår ikke tvil om at KHM har gjort etiske avveininger, men trenger en bedre innsikt i dem før de kan vurderes. Dette gjelder etiske vurderinger gjort i alle ledd i prosjektet. Særlig nyttig vil det være om KHM viser hvordan de har reflektert rundt begrunnelsen for å i det hele tatt inkludere skjelettmateriale fra Uvdal stavkirke i utstillingen. Skjelettmateriale i en utstilling bør inngå som en naturlig del av utstillingens formål, og vise/lære/informere noe som ikke kunne vært vist uten skjelettmaterialet, og ikke være et selvstendig hovedfokus eller trekkplaster for utstillingen. Hva er potensialet i nettopp dette materialet for nettopp denne utstillingen?
    • Utvalget ønsker også at KHM gjør bedre rede for detaljer rundt hva av skjelettet som skal stilles ut og hvordan skjelettmaterialet skal presenteres fysisk i utstillingssalen. KHM varierer mellom å kalle skjelettmaterialet fra Uvdal stavkirke for «kvinnen» og «objektet», noe som viser to ganske ulike måter å forholdet seg til skjelettmateriale på, og det vil være en fordel å avklare dette.
    • Siden utvalgets neste møte ikke er før 1. mars 2018, kan vi gjøre vurderingen av en ny henvendelse fra KHM fortløpende på e-post